Steffan Strandberg om hvorfor han laget utleverende film om barndommen

Natta pappa henta oss hadde norgespremiere 13.10.2017.

Steffan Strandberg og hans bror Robert vokste opp på 70-tallet med en alkoholisert mor. Men natten i 1981, da deres far hentet dem, berget han brødrene. Steffan har nå laget film om barndommens traumer.

Strandberg-brødrene vokste opp i Kristiansand, i alt annet enn idylliske omgivelser.

Moren deres valgte alkoholen fremfor å gi omsorg til guttene. Dette var i en tid hvor barns rett til å være hos mor var større enn i vår samtid. Faren kjempet lenge for å få foreldreretten og saken gikk helt til Høyesterett, hvor han tapte.

– Pappa var musiker. Han ofret musikk-karrieren for oss. Han visste nok ikke hvor ille det var i starten. Han kontaktet barnevernet, men ble sparket ut. Han var jo mann. Den gang var det en selvfølge at moren skulle ta seg av barna. Pappa var en av de første fedrene som kjempet for foreldreretten til barna, en pioneer, forteller Steffan Strandberg.

Filmskaperen har laget den selvbiografiske filmen Natta pappa henta oss. Moren døde for ti år siden. Faren så filmen for første gang sammen med Steffan under premierevisningen på Bergen internasjonale filmfestival 1. oktober 2017

– Min far leste utkastet for mange år siden og har ikke sett noe før filmen var helt ferdig. Vi satt ved siden av hverandre i kinosalen. Da filmen var ferdig så var pappa helt stille og tok frem hånden og ga meg skikkelig håndtrykk. Han ble veldig rørt av filmen og synes den var kanonbra, sier Steffan.

Det er en «pandoras eske» av gamle filmopptak fra 70- og 80-tallet som har gjort filmen mulig slik den nå fremstår, med en miks av originale 8 mm-filmopptak, animasjonsscener og ekte film iscenesettelser.

– Utgangspunktet var at min far filmet med 8 mm-kamera da vi var små. Jeg fant en unik mengde av opptak som beskrev en idyllisk barndom, hele 30 timer. Men hos mamma fantes det ikke noe foto, film eller noen ting. Pappa filmet ordentlig, ikke vinglete eller tre sekunder på 17. mai og 30 sekunder på julaften. Å filme var min fars hobby.

Rammefortellingen for Natta pappa henta oss er guttenes siste sommer hos mammaen, i 1981.

– Ens egen barndom er gjerne fragmenter av minner. Noe husker du, noe husker du dårligere, noe er du ikke helt sikker på. For å beskrive opplevelsene hos mamma hadde jeg valget mellom animasjon eller å dramatisere det på nytt. Det ble en miks. Hvis det gjøres riktig klarer man å fange sjelen til karakterene, og da kan det åpne for en større grad av medvirkning enn vanlig film. I en scene kan det være alle formater: animasjon, 8 mm, nye opptak og foto. Det høres komplekst ut og mange trodde det ville bli forvirrende. Men er historien tydelig i bunn, så vil folk henge med.

Den israelske animasjonsfilmmakeren Yoni Goodman, kjent for Waltz with Bashir, utviklet filmens konseptuelle stil, mens animasjonen ble utført av firmaet Walking the Dog i Belgia under ledelse av Paul de Blieck.

– Forstår du mer nå hvorfor moren deres oppførte seg slik mot dere?

– Det forblir et mysterium hvorfor noen velger ruse seg i stedet for å ta seg av egne barn. Det blir veldig vanskelig å forstå. Jeg har kommet frem til at alkoholisme er en sykdom, men samtidig kan du ikke bare skylde på det, eller indre demoner, fordi alle har et valg. Jeg kjenner selv venner som har hatt rusproblemer, men som har kuttet det ut når de fikk barn selv. Det går an. Det finnes egentlig ikke noen unnskyldning. Det ligger en kjærlighet til min mor bak der, men det vil alltid være et tomrom når du har opplevd svik som barn. Finn et annet ord en «tomrom» siden ordet rom brukes i neste setning.

– Hva vil du oppnå med filmen?

– Grunnen til å lage den er å gi folk muligheten til å prate om noe som er veldig vanskelig å snakke om, nemlig barn som lever i denne situasjonen i dag. Slik at de lettere kan snakke om det til noen rundt seg. Ord kan føre til handling og forandring. Voksne som sliter med rus kan se filmen som kimen til begynnelsen av en prosess. Hvis ikke mister du lojaliteten og kjærligheten til dine egne barn, det er den brutale, nådeløse sannheten. Noe av gleden i livet er jo den gjensidige avhengigheten mellom voksne og barn.

LES OM INDIE FILMS LANSERING AV FILMEN HER:

Natta pappa henta oss: Sterk film om egen oppvekst

 

Steffan sier at han vil at Natta pappa henta oss skal være en film som engasjerer følelsesmessig.

– Ikke se den fordi den er «viktig», men bli med på en emosjonell cinematisk opplevelse, oppfordrer han et kinointeresserte publikum.

Selv er Steffan skilt trebarnspappa og beskriver seg som en vanlig pappa som gjør sitt beste.

– Jeg tror filmen har en stor gjenkjennelsesfaktor for mange, sier han.

HANDLINGEN: Da moren til Steffan døde følte han ingenting. Ikke sorg. Ikke lettelse. Hvordan ble det sånn? Regissør Steffan Strandberg forsøker i denne filmen å forsone seg med barndommen hos en mamma som valgte flaska framfor barna – og om natta som ble avgjørende for ham og lillebroren. I en pandoras boks av fortrengte minner dukker både morsomme høydepunkt, spennende eventyr og såre etterspill opp, og livets mysterium virker uhåndgripelig. Gjennom gamle super 8-filmer, animasjon og nye filmopptak gjenskaper Steffan sommeren da han var elleve år, sommeren som forandret alt.