Spider-Man er tilbake. Og han er langt hjemmefra!

Etter to filmserier på 2000- og 2010-tallet slo endelig Sony seg sammen med Marvel Studios for å integrere Spider-man i Marvels cinematiske univers. Solofilmen Homecoming fra 2017 ble en stor suksess, og sommeren 2019 er nett-svingeren tilbake.

Sam Raimi regisserte en trilogi om Spider-man fra 2002 til 2007, med Tobey Maquire som Peter Parker. De to første filmene, og særlig Spider-Man 2, står igjen som to gode superheltfilmer, mens den tredje hadde litt vel mange bad guys og en litt rotete historie. I 2012 bestemte Sony seg for å restarte serien og hyrte Mark Webb til å regissere The Amazing Spider-Man som kom ut i 2012, med Andrew Garfield i hovedrollen. Denne serien rakk å få en oppfølger, men dårlig publikumsoppmøte og enda dårligere kritikker stoppet planene om et eget filmunivers rundt Spider-Mans rollegalleri.

Spider-man entrer Marvel
Fans av MCU (Marvel Cinematic Universe) har siden uttrykt at det har vært en vesentlig mangel blant deres superhelter. Nemlig Spider-Man. Og i 2016 skjedde det mange trodde ikke kunne skje: Tony Stark (Iron Man) tok med seg den unge Peter Parker (Tom Holland) til Berlin der den – til da – største clashen mellom superhelter på lerretet fant sted. Ikke nok med det, men i samarbeid med Sony skulle Marvel få en enkeltstående film med Spider-man inn i rekkene! På en måte kan man nok takke The Amazing Spider-Man 2 sin mindre heldige lansering for at Peter Parker ble en del av MCU.

Mens Peter måtte bryne seg på den mystiske Vulture, alias Adrian Toomes, (Michael Keaton) i den Jon Watts-regisserte Spider-Man: Homecoming, er utgangspunktet for Far From Home noe som gjør at han legger drakten fra seg en stund: Skoletur til Europa. Selvsagt hadde vi ikke fått se en to timer lang film om Peter Parker på skoletur uten at det skjedde ting som ville aktivere Spider-Man. Produsent Amy Pascal uttalte at filmen starter kort tid etter konklusjonen til Avengers: Endgame som hadde kinopremiere i april.

Ny karakter introduseres
Merkelige monstre av vann og ild (The Elementals) herjer europeiske byer som Venezia. Nick Fury (Samuel L. Jackson) dukker brått opp på Peters hotellromm – etter å ha bedøvd romkameraten Ned — og ber ham om å se på saken. Og ikke bare det, men Fury rekrutterer en annen tilsynelatende helt for å assistere ham: Quentin Beck (Jake Gyllenhaal).

For de som ikke er så kjent med kildematerialet til Spider-Man-karakteren, kan vi nevne at Quentin Beck i tegneseriene går under aliaset Mysterio. Han er en tidligere, mislykket filmeffekt-maker, som bruker illusjoner for å rane banker og lignende. Karaktertrekket hans er en grønn drakt, blå kappe og det som ser ut som en glødende fiskebolle på hodet.

Filmens Mysterio introduseres altså som en ny helt som Nick Fury har oppdaget og setter til å jobbe sammen med Spider-Man. Jon Watts har uttalt at hvis Tony Stark var en mentor og en slags farsfigur for Peter, så er Quentin Beck den kule onkelen. Så kan man jo undres over hvordan dette forholdet ender, da Mysterio i tegneseriene først og fremst er kjent som skurk. Friskt er det uansett at MCU-filmene fokuserer på bad guys vi ikke har sett filmatisert enda!

Lysere stil og tone
Ellers ser det ut som om Watts og manusforfatterne kjører stilen fra sist videre: En noe lysere tone enn eksempelvis Raimi sin trilogi, med inspirasjon fra blant annet John Hughes sine filmer fra high school-miljø. Dette var blant det som Homecoming gjorde spesielt godt i forhold til tidlige filmer; Peter Parker og hans verden som et high school-miljø som føles ungt og realistisk.

Spider-Man er en av de mer humoristiske karakterene til Marvel, og Tom Hollands tolkning treffer riktig så godt der. Det er likevel rom for alvor og dramatiske sekvenser. Homecoming hadde det, deriblant en scene mellom Peter og Adrian Toomes som best var både klaustrofobisk og skremmende.

Anmeldelse: Spider-Man: Far From Home