Sonja – midt i nazistenes kulturkrig

Det er laget mange gode andre verdenskrigsfilmer med norsk fokus. Det ble en svensk regissør, Jens Jonsson, som fikk sjansen til å fortelle historien om Sonja Wigert.

Hun var Nordens største diva og mest kjente skuespiller på 1940-tallet, og hun var dobbeltagent under andre verdenskrig. – Jeg er glad over å få sjansen til å lage en film som fokuserer på kulturkrigen som nazistene bedrev, sier Jens Jonsson til KINOMAGASINET. Han mener nazistene strategisk benyttet radio, aviser, musikk, teater og film for å forsøker forandre verdiene til befolkningen.

– Spionen handler om akkurat den delen av krigen – hvordan tyskerne forsøkte å innynde seg hos nordmennene ved å bruke en kjent norsk skuespillerinne og idol på kinolerretene. Jeg synes filmens historie passer meget bra inn i vår samtid som akkurat nå er inne i lignende konfliktområder. Det er viktig at vi beholder et kritisk blikk på hvordan vi påvirkes av nyheter. Det finnes en politisk interesse for å begrense og manipulere vårt syn på verden. Jeg håper filmen kan løfte frem dilemmaet som Sonja Wigert sto overfor, hennes vilje til å berike verden med kultur, samtidig som hun må håndtere avsendernes dunkle agenda.

– Hva er nøkkelen til å lage en tidsriktig sannferdig film, som samtidig skal føles «moderne» nok?

– Det er et godt spørsmål som jeg ikke har noe enkelt svar på. Men min løsning var å finne en bra balansegang. Hvis man skulle være helt historisk korrekt ville mange situasjoner oppleves som bisarre av et moderne publikum, for eksempel vil mange menns relasjoner til kvinner oppleves som sexistiske. Men jeg forsøkte å være så tidsriktig jeg kunne i dialog og med klær uten å distansere publikum fra selve dramaet.

– Hvordan var det å lage et tidsepokedrama, fremfor mer samtidsaction, og å skulle gjenskape en svunnen tid med hensyn til kulisser, klær og kjøretøy?  Det var en spennende utfordring. Vi valgte å fokusere på deler av Sonja Wigerts liv som fant sted i teater- og kulturlivet. Det er laget en god del filmer som har handlet om motstandsbevegelsen og krigssituasjonen i Norge. Vi ville viser nye aspekter av denne perioden.

– Hva var de største utfordringene?

– Det er deler av Oslo og Stockholm som ikke lenger finnes og som vi gjenskapte i Brussel, Stockholm og Gøteborg. Det er en vanskelig balansegang mellom hvor komplekst man skal fortelle historien, ettersom den handler om spionasje er det vanskelig å vite hvor mye forhåndskunnskap publikum har. Filmen handler jo om en kvinne som ikke er utdannet som spion, men heller blir dratt inn i dette grunnet sin popularitet og særegne posisjon som skuespiller. Miksen av hennes livsstil og det historiske var noe vi jobbet mye med.

– Hva slags thrillere og spiondrama liker du selv?

– Jeg har jo sett en del gamle klassikere, men også mer samtidige filmer som Bridges of Spies av Steven Spielberg og Scorceses filmer som har en viss visuell høyere standard. Jeg ville også at Spionen skulle ha litt David Lean-«vibber».

– Så vil du vel skryte litt av Ingrid Bolsø Berdals innsats og rolletolkning!

– Ingrid var veldig morsom å samarbeide med. Hun er er smart og ambisiøs og hadde en sterk visjon om hvordan hun ville fremstille Sonja Wigert. Hun synger, danser, prater tysk, norsk, svensk og engelsk. Jeg ble helt matt av hennes arbeidskapasitet og talent.