Solnedgang i Budapest – en marerittaktig labyrint fra Nemes

Laszlo Nemes fikk Oscar for filmen Son of Saul. Nå er han tilbake med ny film. Foto: AP.

Mystisk, bisarr og marerittaktig. László Nemes film «Solnedgang i Budapest» setter fantasien i sving. Men du kan ta det helt med ro dersom du føler at du ikke henger helt med. Det er meningen.

Den 42-årige ungareren László Nemes fikk et dundrende gjennombrudd i 2015 med debutlangfilmen Son of Saul. Den sterke Holocaust-filmen vant en rekke internasjonale priser, blant annet Oscar i kategorien beste ikke engelskspråklige film.

Filmen, som hadde norsk kinopremiere 8. mars 2019, Solnedgang i Budapest, er også en fortelling satt i en historisk ramme.

Den utspiller seg i 1913 i et Budapest der en ung kvinne ankommer for å søke etter røttene. Hun trekkes inn i et hendelsesforløp som er et forspill til den kommende storkrigen.

Handlingen er imidlertid stundom vanskelig å holde tritt med, men Nemes ber ikke om unnskyldning.

– I dag er den globale trenden at alt umiddelbart skal forklares, at vi skal få umiddelbar tilfredsstillelse, sier han til TT – og fortsetter.

– Men jeg tror man kan finne tilfredsstillelse i å lete etter ledetråder, i det at man må ta seg fram som i en labyring.

Solnedgang i Budapest er blitt omtalt som et okkult mysteriedrama der det døende Østerrike-Ungarn-imperiet danner bakteppet.

Den vakre Irisz Leiter (Juli Jakab) søker arbeid i en hattebutikk som ble grunnlagt av foreldrene hennes. Begge har gått bort i en brann i bygningen, som siden er bygget opp igjen og overtatt av en smart forretningsmann (Vlad Ivanov).

Vi får følge Irisz når hun prøver å forstå og tar seg gjennom ulike lag med informasjon. Regissøren er som en skygge bak henne gjennom filmen, han følger henne ofte på samme måte som han fulgte hovedpersonen i «Son of Saul» – med kameraet tett på.

– Jeg stopper med henne, og jeg går med henne gjennom labyrinten mens hun prøver å finne ut hva som har skjedd med familien. Samtidig er hun på en reise for å finne seg selv, og den reisen var jeg svært interessert i.

Solnedgang i Budapest er en vakker film. Nemes har filmet med 35 mm film og sier han håper at denne kamerateknikken blir værende – også i fremtiden.

– Det er det som er magien med film. Jeg har ikke noe imot den tekniske utviklingen, men i dag er det altfor lett. Med spesialeffekter kan man fikse alt på noen minutter. Kameraet kan gå overalt, det er ingen grenser. Og når folk innser at de kan gjøre hva som helst, da gjør de det. På den måten forsvinner en masse yrkeskunnskap og fortellerglede, og jeg tror publikum føler det.

Ikke uventet nevner han F. W. Murnaus klassiker «Sunrise» (1927) som sin fremste inspirasjonskilde, en stumfilmklassiker som både hadde et humanistisk kjærlighetsbudskap og fantastiske effekter – også sett med dagens øyne.

– Det er en film om tvil og om håp, samt at den er en lysende miks av Europa og USA, mener Nemes – som også kan tenke seg å lage film i USA.

– Men det er ikke noe mål i seg selv. Jeg er europeer, jeg føler meg som en europeer. Det er en lang tradisjon av østeuropeiske regissører som har begynt å arbeide i USA, og det har ikke gått like bra for alle.

Fakta om László Nemes

* Født i 1977 i Budapest i Ungarn.
* Bakgrunn: Flyttet som tolvåring til Frankrike med moren sin. Vokste opp i Paris der han studerte historie og internasjonal politikk.

* Begynte etter endt studietid å arbeide med kortfilm. Som 26-åring flyttet han tilbake til Budapest igjen og fortsatte med filmskapingen. I 2006 laget han sin første kortfilm, «Türelem».

* Hoppet av en filmutdannelse i New York og ringte i frustrasjon til regissøren Béla Tarr. Det resulterte i regiassistent-jobb.

* Gjennombruddet ble Nemes første langfilm, «Son of Saul», som fikk hovedprisen på filmfestivalen i Cannes og også en Oscar i kategorien beste ikke engelskspråklige film.

* Aktuell med filmen «Sunset i Budapest» som går på kinoene nå. Filmen var Ungarns Oscar-bidrag.

(NTB)