Sitges 2017: Udo Kier om en karriere med over 200 filmer og Brawl in Cell Block 99

Udo Kier. Foto: Rafael Motamayor.

Eksklusivt intervju med den legendariske skuespilleren Udo Kier under Sitges filmfestival 2017.

Du kjenner kanskje ikke til navnet, men du har ganske sikkert sett Udo Kier mange ganger før. 73-åringen startet sin filmkarriere i 1966 og har siden spilt i over 200 filmer. Fra store Hollywood-produksjoner som Armageddon med Michael Bay, til å være skurken i Blade, samt småfilmer som Iron Sky. Jeg fikk møte skuespilleren under filmfestivalen i Sitges, der vi snakket om alt fra hans gamle roller, til å ringe hunden på telefon, og ikke minst Twin Peaks.

Rafael: Det er en ære å møte deg. Jeg vet ikke om du husker meg, men jeg var på pressekonferansen til Brawl in Cell Block 99 …
Udo: Selvfølgelig! Du spurte meg om hvorfor jeg spiller så mange skurker, men du sa det som villaaaains. Det var litt erotisk.

Rafael: (pinlig latter) Det var meg. Før intervjuet gikk jeg gjennom din IMDb-side, og du spilte i så mange filmer at jeg ikke klarer å huske alle. En ting som fikk min oppmerksomhet var Armageddon.
Udo: Jeg spilte psykiateren. Det var morsomt, fordi Michael Bay ville ha meg i en film og jeg dro dermed .og snakket med casting-koordinatoren. Hun sa “du er veldig flink, men vi har ingen rolle for deg i denne filmen”. Jeg svarte med, “ja vel, men jeg er nå her allerede”. Så ringte Michael meg og sa “Jeg har en gave til deg! Du skal spille psykiateren. Dette gir deg tilgang til alle skuespillerne i filmen for en time. Jeg skal skrive på planen én time med Udo Kier”. Så kom alle, og Michael sa at jeg burde bare gjøre dem ukomfortable, ved å improvisere. Hele scenen gjorde jeg dermed improvisert. De kom, og jeg skulle evaluere om de kunne reise til månen eller ikke. Det var interessant.

Rafael: Går du tilbake til dine gamle filmer noen gang?
Udo: Og se meg selv i filmene? Nei, hva tenker du? Herregud. Tror du jeg er en skuespiller som blir hjemme? Jeg er ikke den type skuespiller som har middag med venner og sier “vil dere se én av mine filmer?” og alle ruller øynene sine. Jeg ser ikke på mine egne filmer, det er fortiden. Jeg lager nok filmer, jeg har ti filmer som kommer ut i USA nå snart, så jeg lever i nuet og morgendagen.

Rafael: Etter så mange filmer, hvordan velger du roller?
Udo: Selvfølgelig er manus det som er viktigst. Folk sender meg manus, og når jeg leser dem leser jeg alltid min rolle først, og så resten av manuset. Så om jeg ser at min rolle ikke er nødvendig til historien, takker jeg nei. Jeg liker også å jobbe med de samme regissørene. Lars von Trier og jeg har jobbet i 11 filmer sammen, alle utenom noen få, som hans nyeste The House that Jack Built. Han ringte meg og sa “på min ny film med Matt Dillon og Uma Thurman skal det stå på plakaten Uten Udo Kier eller Stellan Skarsgård“. Jeg sa “greit, jeg skal være med på plakaten uten å gjør noe arbeid i filmen?” Det var fantastisk! Men seriøst, jeg er gudfaren til hans første barn, så jeg er en del av familien. Han er en geni-regissør, og jeg er veldig heldig som kan jobbe med mange regissører som ikke lager dårlige filmer. De kan lage filmer som mange ikke liker, men det betyr ikke at filmene er dårlige.

Det står på nettet at jeg har laget over 230 filmer. Jeg sier alltid at 100 er dårlige, 60 kan du se med et glass vin eller tre, og rundt 40 er gode. Jeg tror det er et godt tall. Når jeg dør skal det stå på min gravsteinen “Han laget 40 gode filmer”.

Rafael: Hvor mange filmer har du laget med S. Craig Zahler?
Udo: Jeg laget Brawl in Cell Block 99 med han, og jeg laget Puppet Master som han skrev, men ikke regisserte. Og jeg har laget Dragged Across Concrete med Mel Gibson og Vince Vaughn. Jeg tror jeg skal lage mange filmer med han. Vi kjenner hverandre nå og han er en utmerket forfatter i tillegg til en fantastisk regissør.

Rafael: Finnes det noen du vil jobbe med som du ikke har hatt mulighet til? Spesielt regissører?
Udo: Så mange! Til og med én i Spania, du kan forestille deg hvem. Han bor i Madrid. Selvfølgelig vil jeg jobbe med Almodóvar. Jeg har møtt han før. Men jeg har aldri spurt en regissør om vi kunne jobbe sammen, selv jeg har hatt mange muligheter for å gjøre det med David Lynch. Men bare tenk at du ser David, og så sier du at du vil jobbe med han,og David svarer “hvem vil ikke det?” Jeg ville følt meg dritdårlig.

Rafael: Har du sett den nye sesongen av Twin Peaks?
Udo: Nei, det har jeg ikke. Jeg var faktisk ansatt for første sesongen. Jeg jobbet på min første amerikanske film på samme tid, My Own Private Idaho med Gus Van Sant. Det var én dags overlapp, og Twin Peaks hadde innspilling i Los Angeles, og jeg var i Portland. Da jeg spurte om de kunne vente en dag, sa de at produksjonen måtte stoppe. Så sa de nei, og jeg var ute av showet.

Men jeg har aldri trodd på den nye sesongen, hverken å se den eller jobbe i den. Det var det samme da jeg laget Riget med Lars von Trier. Stephen King ringte med og spurte om jeg ville være med i hans versjon. Da jeg ringte Lars, han sa “Er du gal? Du er med i originalen og du vil bli med i kopien?” Da svarte jeg nei, helt flau.

Rafael: Så det betyr at du ikke vil jobbe i en remake av Suspiria?
Udo: Nei, med mindre Dario er tilbake som regissør. Men Dario (Argento) skal ikke lage den, så hva er poenget? Det samme gjelder Riget, vi skal lage sesong 3 neste år tror jeg, og selvfølgelig skal jeg være med fordi Lars skal lage den, og jeg var i den forrige.

Rafael: Jeg leste at alle karakterene dine dør med åpne øyne, er det sant?
Udo: Ja, det er sant, selvsagt! Hvorfor ville jeg dø som et stykke kjøtt eller en sekk poteter med lukkede øyne? Hver gang jeg lager en dødsscene, forteller jeg folk i studioet at de må ha et punkt et sted i taket. Når jeg dør fokuserer jeg på punktet så øynene mine ikke ser levende ut, men jeg lukker aldri dem. Det er mye mer fotogent, og mine øyne har en interessant farge, så hvorfor skjule dem?

Rafael: Du burde aldri lukke øynene! Hvordan blir du involvert i små prosjekter som Iron Sky?
Udo: Jeg er en heldig mann. Jeg har ikke et byrå, så regissører bare går til IMDb og får min kontaktinfo derfra og ringer meg. Hvis noen ringer så sier jeg bare, send meg manuset. Men det jeg liker med nettet er at jeg kan bare gå på IMDb og se hva de har gjort og hvem de har jobbet med. Etter så mange år kan jeg etter fem minutter se om noen har talent eller ikke.

Med Iron Sky var det det samme. Regissøren ringte meg og sendte manuset. Vi ble kjent etter den første, så laget vi oppfølgeren. Regissøren Timo Vuorensola ringte meg for ikke så lenge siden og sa at han skulle til Kina for å lage Iron Sky 3: The Ark. Jeg vet ikke engang hva den handler om, bare det som står på IMDb, men jeg håper jeg blir med.

Rafael: Etter så mange filmroller, hvordan finner du motivasjon? Hva gjør du i fritida?
Udo: Det er min livstil, jeg brenner for film, det er min motivasjon. Jeg bor i en bygning som var et bibliotek i Palm Springs. Jeg har mange bøker som jeg bare ser på, jeg skal vente til at jeg blir 85 før jeg skal sitte i en rullestol og lese alle bøkene mine. Du innser da du blir eldre at tiden går fortere. Det var jul forrige uke, og det er nesten jul igjen. Det som holder meg i gang er å møte mennesker, jeg liker mennesker. Vel, ikke alle mennesker, for det er vanskelig. Tenk om du går på bussen og sier til en tilfeldig person “jeg liker deg”, jeg gjør ikke det men jeg liker mange mennesker.

Hvis jeg hadde vært noe annet enn skuespiller, hadde jeg vært gartner. Jeg har mange eiendommer, og om du ser på hendene mine ser du at de er blodige. Jeg liker å plante trær, og når jeg jobber i hagen bruker jeg ikke hansker, fordi jeg liker lukten og følelsen av jorden. Jeg har 60 palmer. Jeg liker også å redde hunder, og snakker med hunden min på telefonen hver dag. Jeg har en venn som jeg ringer og han gir mobilen til min hund og forteller meg om hun logrer med halen. Det er sprøtt, ikke sant? Mannen som ringer hunden sin, ikke rart at han spiller vampyrer.