SF Kino-direktøren lei av «aggressiv kinorasisme»

Ivar Halstvedt, administrerende direktør i SF Kino. Foto: John Berge, KINOMAGASINET/VIDEOMAGASINET ©

Den norske SF Kino-direktøren ønsker seg en mer saklig og faktabasert debatt rundt hvilke aktører som tilbyr hva slags type kinotilbud.

Er de private eierne «bare» opptatt av lønnsomhet og har et dårligere tilbud enn kommunale kinoer?

Nei, mener den fremste private norske kinoeieren, SF Kino (SF Bio i moderlandet Sverige.)

– Hvorfor tviholder enkelte politikerne på å bruke fryktbasert propaganda fremfor å bruke tilgjengelige fakta om hvordan SF Kino bedriver sin virksomhet?

Det er den direkte påstanden fra Ivar Halstvedt, administrerende direktør i SF Kino.

Overfor bransjens fagblad, KINOMAGASINET/VIDEOMAGASINET, bruker Halstvedt sterke ord.

SF-direktøren sier rett ut at han «håper den aggressive kinorasismen utvist fra enkelte hold, nå må avløses av saklig faktabasert debatt».

BAKGRUNN

Nylig ble det kjent at SF Bio og Finnkino slås sammen i ett felles selskap. (Les vår sak om dette her.)

Bonniergruppen eier nå 40 prosent av aksjene, mens Ratos sitter igjen med 60 prosent i det nordiske kinokonsernet som vil drive fem kinoselskap i seks land med 28 millioner i årsbesøk.

Parallelt med dette, vil det onsdag 20. mars bli vedtatt om Bergen kommune skal selge 49 prosent av aksjene i Bergen Kino til SF Kino.

I lys av at SF Kino vil inngå i det nye nordiske kinokonsernet, har motstander av kinosalget, Harald Schjelderup (Ap), bedt bystyret om å utsette vedtaket om å selge kinoaksjene til SF Kino. Til KINOMAGASINET/VIDEOMAGASINET kunne imidlertid finansbyråd Liv Røssland fortelle at det er helt uaktuelt å utsette salget.

Overfor KINOMAGASINET/VIDEOMAGASINET uttrykker Schjelderup fortsatt bekymring for situasjonen.

– Med en kommersiell medeier, og kanskje på sikt eneeier, betyr det at kommersielle hensyn vil styre mer enn kulturpolitiske hensyn. Er en privat kommersiell monopolist virkelig det vi ønsker i de største norske byene? Vi mener at en uavhengig kino, eid av bergenserne selv, er den beste garantisten for et bredt kinotilbud på sikt.

«ALLE VISER DE SMALE FILMENE»

Ivar Halstvedt, administrerende direktør i SF Kino, mener på sin side at private tjener like mye på smale filmer som kommunale gjør og gir dem like mye plass.

– Alle viser de samme smale filmene i Norge. Filmene tas inn til Norge av distributører, ikke av kinoene selv. Det er nok i dag bare politikere som tror de gjør en forskjell ved at kommunen eier større kinoer. Det er kun èn årsak til ulik repertoarbredde ved norske kinoer, og det er det antallet saler de disponerer.

Videre trekker Halstvedt en parallell til Stavanger, der SF Kino eier 49 prosent av kinoen.

– SF Kino viser minst like mye smal film i dag som andre større kinoer og vi kommer til å vise minst like i fremover som vi gjør i dag. SF Kino viser akkurat de samme filmene i Stavanger, der de har eid 49 prosent siden 2008. Hvis man ønsker en «reality check» på hva SF Kino gjennom åtte år har foretatt seg i nøyaktig samme eierandel som man vil få i Bergen, kan man se til Stavanger. Fredag 22. mars åpner SF Kino ytterligere tre nye saler i Stavanger kommunens kulturhus, som øker Stavangers kinotilbud til totalt ti saler, som gir et enda bredere filmtilbud i. I rest my case, sier Halstvedt.

SKEPSIS

Schjelderup på sin side i Bergen uttrykker sterk skepsis mot at Ratos nå eier 60 prosent av aksene i SF Bio. Han mener dette vil få negative konsekvenser for Bergen Kino.

– Med et salg av halve Bergen Kino har ferden begynt mot å bli en del av en europeisk kommersiell kinokjede med monopol i mange byer. Det er jo ganske åpenbart at Ratos på sikt ser for seg å omstrukturere og om noen år selge det nye selskapet videre. Da vil inntjening og utbytte bestemme salgssummen, og det er åpenbart at det ikke er bredde i filmtilbudet i Bergen som er viktig for slike eiere.

Halstvedt påpeker fra sin kant at både Bonnier og Ratos er selskaper med lange røtter.

– Bonnier og Ratos er to familieeide/familiekontrollerte selskaper med henholdsvis 208 og 150 års industrihistorie bak seg. De nyter begge stor respekt og har en unik kompetanse, som en kommunepolitiker bare kan drømme om. De har i dag lansert et nytt nordisk kinokonsern med seg selv som langsiktige eiere. Schjelderup må selvsagt mene hva han vil, men mer kompetente, ressurssterke og erfarne partnere for videre utvikling av kinotilbudet i Bergen, tror jeg faktisk ikke finnes i dag.

Men slik Schjelderup ser det, er det også problematisk med vertikal integrasjon.

– Allerede i dag driver SF med produksjon, distribusjon og kinovisning i egne kinoer. I tillegg kjøpte SF seg i fjor inn i kinoreklameselskapet Capa, og gjennom oppkjøpet i Bergen kino kommer de også inn på eiersiden i Filmweb og Location. Det betyr at SF (eller den som på sikt eier SF/Finnkino. Red. anm.) kan flytte overskudd mellom ulike deler av verdikjeden, alt etter hva som tjener en selv.

– UAVHENGIGE, MENER HALSTVEDT

Halstvedt avviser blankt at SF Kino og SF Norge (distribusjonsselskapet i Norge) er integrert.

– Vi har ingen bånd til produksjon eller distribusjon og har ikke hatt det siden 1998. Kinoreklame og kioskdrift er integrert kjernevirksomhet i vår drift. SF Kino har siden 2012 hatt en nær samarbeidsavtale med Location Norway og har siden samme år også vært 50 prosent eier i Capa Kinoreklame AS. At Bergen Kino fra før eier store deler av Capa og Location Norway, utgjør jo helt opplagte synergier og store muligheter for disse selskapene, som nå kan få utviklet seg ytterligere innenfor vårt konsern på 28 millioner besøkende i seks land og som igjen Bergen kommune vil få 51 prosent andel av gevinsten fra.

Schjelderup mener det er problematisk at Bergen kino nå knytter seg til en aktør.

– Når Bergen kino knytter seg til én bestemt privat aktør, betyr det at man er låst til den aktøren for all fremtid, uten mulighet til å reversere salget. Dersom Bergen kommune senere ønsker å selge seg ytterligere ned, vil SF ha forkjøpsrett. Dersom utviklingen går i retning av store kinoselskaper som attpåtil har eierposter i hele verdikjeden, er det åpenbart at bredden i filmtilbudet kan komme under press. Filmleien kan økes slik at overskudd flyttes fra kino til distributør, og i verste fall prioriteres en bestemt distributørs filmer fremfor andre. Da er det ikke publikums beste som står i fokus, men eierens muligheter for utbytte.

Halstvedt avviser dette, og sier at Bergen kommune har brukt svært lang tid på en meget grundig prosess på å gjøre sitt valg av partner. Avslutningsvis sier Halstvedt:

– En partner med eiere som har langsiktig perspektiv og faktisk er veldig stolte av å utvikle verdens eldste kinoselskap i fortsatt drift, som nå inngår i en nordisk allianse som gir større krefter til å stå imot hardere krav fra Hollywood og til må gjøre en sterkere innsats for økt finansiering i vårt hovedprodukt – lokale filmer.