Selv tøffe gutter synger i kor

Scene fra korøvingen til Mannskoret i dokumentarfilmen For vi er gutta.

Dokumentarfilmen For vi er gutta tar for seg et mannskor av de sjeldne. Hva skjer når tøffe gutter møter døden?

– Hvordan fikk dere ideen om å lage en dokumentar om «Mannskoret»? 

– Jeg hørte om Mannskoret, dirigenten og hans skjebne i lunsjen på NRK, hvor jeg jobber, forteller regissør Petter Sommer.

Filmen på 1 time og 15 minutter har han laget sammen med medregissør Jo Vemund Svendsen.

– En kollega i Kulturnytt i NRK synger i koret. Det er jo et morsomt og kult kor, som sto overfor en stor krise. Det ante meg at det kunne ligge noe der. Derfor brukte vi alle sparepengene våre og fritiden på å kaste oss ut i det, forteller Sommer. 

«Et intimt innblikk i en verden hvor tøffe menn finner ekte vennskap,» heter det i presentasjonen av filmen.

Hver tirsdag samles rundt 25 kamerater for å drikke øl, fortelle vitser og… synge flerstemt. «Mannskoret» ble startet av DumDum Boys-vokalist Prepple Houmb og flere andre for nesten femten år siden. Bak lukkede dører på Kampen Bistro i Oslo kan gutta være seg selv i sin egen humoristiske frisone og synge rock og punk, og en sjelden gang litt «ordentlig musikk».

– Koret var veldig skeptiske i starten. De var nok litt redde for å miste kontrollen for første gang. I ettertid har vi hørt at en av dem sa han skulle banke oss opp hvis vi ikke oppførte oss. Jeg veit ikke om det er sant, men det sier jo litt. I bunn og grunn er jo det å lage dokumentarfilm først og fremst basert på tillit – og ingen vil være med i en dårlig film, sier Sommer.

– Vi ville lage en film om koret, dirigenten Ivar Krogh Hovd og hans skjebne – og hvordan de taklet dette sammen – der har vi fått full tilgang og tillit. Det innebærer ikke minst tillit fra Ivar og hans familie, som virkelig har vært modige i denne prosessen, sier Svendsen.

– Hva var mest utfordrende i prosessen?

– Å aldri vite hva som ville skje, hvor lang tid Ivar hadde igjen og hvor fort han ble sykere. Samtidig er det en styrke i materialet, at vi ikke hadde annet valg enn å bare henge på virkeligheten – hver dag, sier Svendsen.

 – Hvordan var det å jobbe sammen for dere to?

– Vi har kjent hverandre i mange år, siden vi var journaliststudenter. Vi fant tonen fort og har hatt et mål om å lage film sammen siden. Petter ringte da han satt i gang dette, og det var et enkelt og umiddelbart ja fra meg, sier Svendsen.

 – Vi er en duo som funker veldig bra sammen. Og litt av grunnen til det er at vi er hverandres største kritikere og ingen av oss er noe særlig nærtagende. Bare «high fives» hele tiden fører deg ingen steder. Det eneste som driver oss framover, er motstand – og det gir vi hverandre hele tiden, sier Sommer.

– Hva var mest krevende med samarbeidet?

 – Vi var i full jobb samtidig som vi filmet Mannskoret, men gikk «all in». Det er jo en helt spinnvill logistikk for å få alt til å klaffe, sier Svendsen.

 

– Vi måtte være to for å klare dette, for det var så mange karakterer og så mye som skjedde på kort tid. Bilde – og ikke minst lyd – skal være bra i en hver situasjon. Når du gjør alt selv, er du på jobb 24/7, så intensiteten var det mest krevende. Pluss «X-faktoren», som var hvor lenge Ivar kom til å leve, sier Sommer.

 

– Hva ønsker dere publikum skal sitte igjen med etter filmen?

 – Vi har ønsket å lage en film uten et veldig formet budskap, men som er åpen for flere tolkninger. Men det er klart at veldig mange vil kjenne seg igjen i denne filmen, men kanskje også få noen nye perspektiver på eget og andres liv – og kanskje særlig hva de vil si å være mann i et felleskap med andre menn, sier Sommer.

 

 

– Hvem vil filmen appellere til?

– Forhåpentligvis så mange som mulig! Vi har hatt visninger med både 20 år gamle Jokke-fans og 60 år gamle de Lillos-fans. Historien treffer bredt. På forhåndsvisninger i utlandet er også tilbakemeldingene at dette uten tvil er en universell historie. Det viser seg at utlendingene elsker norske menn i strikkegenser, sier Svendsen.