Savner brede, kommersielle filmer

KINOSJEFER PÅ FILMVÅREN 2015: Jørgen Søderberg Jansen fra Fredrikstad Kino og Arild Kalkvik fra Trondheim Kino. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©

– Vi har et strukturelt problem i bransjen, som ikke handler spesielt om akkurat filmvåren 2015 eller filmene som ble presentert. Dette stikker dypere og vi har diskutert det lenge.

Det sier en av landets mest profilerte kinosjefer, Jørgen Søderberg Jansen fra Fredrikstad Kino.

I etterkant av filmvåren 2015 i Filmens hus i Oslo torsdag 8. januar 2015 ba vi Søderberg Jansen om å kommentere hva han syntes om utvalget av norske kinofilmer denne våren – i alt ti stykker, hvorav hele åtte hadde mottatt forhåndsstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI).

Kinosjefen har ikke så mange sterke meninger om de ti titlene, men mener at problemet er alle filmene som ikke ble presentert. Enten fordi de faktisk ikke er laget, vil bli laget eller er laget, og ikke lanseres nå.

– At det ikke kommer en eneste norsk barnefilm fra november 2014 til høsten 2015 er helt uholdbart. At det til høsten 2015 kommer fem familiefilmer på ca fem måneder gjør det hele enda verre, tordner Søderberg Jansen.

– Norske barn vil gjerne gå på kino hele året. Du kan ikke be dem spare pengene nå og komme igjen til høsten.

Fredrikstads kinosjef påpeker også at filmvåren 2015-utvalget mangler de brede, kommersielle filmene. Dette mener han er kritisk for kinoene.

– Vi har et strukturelt problem i bransjen, som ikke handler spesielt om akkurat filmvåren 2015 eller filmene som ble presentert. Dette stikker dypere og vi har diskutert det lenge. Publikum vil ha norsk film, kinoene vil ha norsk film og det finnes mange flinke filmskapere som vil lage norsk film. Det finnes bare ikke støttemidler nok, eller de fordeles feil, mener Søderberg Jansen.

Han mener to av hovedelementene er støtteordningene og premierefordelingen, og peker på at de siste årene har tre-fire filmer pr år fått støtte etter markedsvurdering. Som regel har to av dem vært familiefilmer.

– Og de vil vi gjerne ha, men det betyr at man bare støtter en til to brede, kommersielle norske filmer pr år. Det er selvfølgelig alt for lite! Særlig hvis en av de to skulle svikte. Heldigvis lages det film uten forhåndsstøtte også, men gjør man ikke noe med denne skjevheten vil vi få enda flere år som 2014, da kun én norsk film for ungdom og voksne slo skikkelig an.

Kinosjefen kritiserer også de som ser blindt på 2014 som et «godt norsk kinoår for norske filmer». Det stemmer ikke, mener han. Det var svært mange som gjorde det meget dårlig. Bare noen få suksesser berget det hele.

– Når man sier at 2014 ble et flott norsk filmår er det en sannhet med modifikasjoner. Børning og barnefilmsuksessene redder året, men én suksessfull film for ungdom og voksne er selvfølgelig alt for lite. Og den høye norske markedsandelen skyldes delvis at det var et svakt år for Hollywood.

Søderberg Jansen mener NFI må få mulighet til å stille krav til premieretidspunkt når de gir en film støtte. Han mener at «noen må ta ansvar for at filmene ikke klumper seg sammen, slik f.eks. barnefilmene gjør i år.»

Han peker på at Sverige og Danmark har andre løsninger enn, men understreker at han ikke vet så mye om hvor godt det fungerer.

– Disse temaene har kinoer og distributører diskutert mange ganger, og det har hjulpet i blant, men det er ikke nok. Vi må ta den store diskusjonen og spørre: Hva vil publikum og kinoene ha, og når vil vi ha det? Jeg sier ikke at jeg har fasiten på alle disse spørsmålene, men det er mye her som kunne vært gjort bedre, til glede for publikum, kinoer og filmbransjen.

– Når du ser på utvalget av norske filmer for våren 2015, er det for mange relasjonsdrama og et litt ensidig fokus?

– Filmene som ble presentert ser gode ut. Det var en viss variasjon og mye spennende. Jeg gleder meg til å se de jeg ikke har sett – og de jeg har sett fra før er jeg godt fornøyd med. Spesielt er Drone en veldig bra og viktig film!

– Men kan det være mange potensielle lavt besøkte filmer i filmutvalget?

– Ja.

Kinosjefkollega i Trondheim, Arild Kalkvik, fikk også de to siste spørsmålene, men hevdet de la føringer for svarene.

Han nøyde seg med å si dette:

– Vårens utvalg av norske filmer synes å være av høy kunstnerisk kvalitet fra spennende nye og etablerte «stemmer». Filmene retter også til ulike målgrupper. Det finnes imidlertid ingen norske filmer for barn våren 2015, og dette vil vise igjen i besøket på de norske filmene.