Bransjeveteranen Guttorm Petterson (60) er godt i gang med det som sannsynligvis blir hans siste jobb i film-Norge. Som ny adm. direktør i Film & Kino må han jobbe veldig annerledes enn da han var SF-sjef.
– Det er klart at jobben i SF var mye mer «hands on», med mer baller i luften. Her er det en mye mer langsiktig og byråkratisk måte å jobbe på, med et embedsverk i departmentet og politikere å forholde seg til, og en del nye folk å bli kjent med, forteller Petterson åpenhjertig.
Kinobransjens fagblad møter Film & Kino-direktøren inne på sjefskontoret i femte etasje i Filmens hus i Oslo, hvor han siden 1. november 2014 har ledet en organisasjon i omveltning.
Et nytt interimsstyre er på plass og ca 70 % av norske kinoer har til nå meldt seg inn i nye Film & Kino. Fra å være eid av norske kommuner, skal de nå bli en ren medlemsorganisasjon for de som svarer for avgiften til Norsk kino- og filmfond. Per dags dato: kinoene og videogramdistributørene.
– Hvordan har det vært å komme i gang her?
– Det har vært utfordrende og givende. Jeg jobber med økonomien og rammebetingelsene våre, mye med omleggingen, og en rekke enkeltsaker.
– Hvordan er lederstilen din?
– Jeg prøver å lede på min måte og annen måte enn tidligere, selv om jeg ikke kan gjøre noe revolusjon. Jeg har nok en litt mer uformell måte å være på, en åpnere stil, på godt og vondt. Jeg har opplevd at det er godt mottatt av de ansatte.
– Din forgjenger satt i stillingen i over 20 år og hadde bakgrunn fra politikken og journalistikken. Hva slags råd fikk du?
– Det er klart jeg har fått råd fra henne.. Det er store sko å fylle. Hun hadde politisk bakgrunn og jobbet med en politisk eid organisasjon, med sine krav og muligheter og begrensinger, mens jeg med min bransjebakgrunn skal lede en bransjeorganisasjon. Så det stemmer bra overens med omleggingen.
– Ser du for deg at denne jobben blir din siste i arbeidslivet?
– Jeg fylte 60 sommeren 2014. Å fylle 40 og 50 gikk greit, men 60 var spesielt. Men jeg føler meg ikke spesielt gammel og har fortsatt energi og pågangsmot. Men høyst sannsynlig blir dette min siste jobb, hvis ikke filmmeldingen sier at Film & Kino skal legges ned da! svarer han med glimt i øyet.
– Hva slags forventninger opplever du fra hhv. kinoene og videogramdistributørene?
– Kinoeierne vil at vi skal være et serviceorgan for dem og et talerør for hele bransjen. Jeg er innstilt på dialog med dem, og vil være nettopp det. Det samme gjelder videobransjen. Men der er det store utfordringer. Bransjen er nede for telling. Dette kan få konsekvenser for hvordan Film & Kino er organisert, f.eks. det at video skal ha 1/3 av stemmene i representantskapet til den nye organisasjonen. Nå står video fortsatt for en ikke ubetydelig del av avgiftsgrunnlaget, men etterhvert som man bygger ned og sier opp folk i den bransjen, og legger ansvaret til andre land, sier det seg selv at dette påvirker innflytelsen de vil få.
– Hvordan var det å gå fra å lede landets største filmdistributør til å lede Film & Kino?
– Det var som forventet. Jeg kjenner mange i organisasjonen fra før. Jeg visste at det ville være en del utfordringer, men det trigges jeg av, hvis de kan løses. Det er jo spesielt økonomien som har forverret seg kraftig ettersom de siste årene er blitt mye mindre salg av fysisk video, fra 75 mill. kroner i avgiftsmidler på det høyeste til litt over 20 mill. siste år. Det er derfor vi har hatt behov for å få tilskudd over statsbudsjettet, blant annet for festivalstøtten, som er en av de største postene. Der har kulturdepartementet fulgt opp og gitt de nødvendige bevilgningene, i tillegg til de midlene vi har klart å sette av. Dette med filmformidling er noen av det viktigste for oss, med import og garantistøtte, slik at vi får inn filmer som ellers ikke kommer opp på kino. Innenfor barnefilm fikk vi ikke støtte til den kulturelle skolesekken som mistet tre millioner som skulle opprettholde 70-80 prosjekter, herunder skolekinofestivaler, regissørbesøk, medieverksteder og egenproduksjon. Men barnefilm er fortsatt et viktig satsningsområde med de midlerne vi har igjen.
– Hva med selve rollebyttet ditt. Det hendte jo at du var kritisk til Film & Kino da du ledet SF og var leder i den tidligere byråforeningen?
– Jo da, man møter seg selv i døren i blant. Jeg ser på alt som bør forbedres og endres. De ansattes uttrykte skeptisk til tempoet på omstillingen. Jeg synes tempoet er riktig og burde vært enda raskere, men jeg ser det er politiske prosesser man må forholde seg til. De ansatte er i sin fulle rett til å mene det de vil og være kritiske til tempoet. Men nå er det vedtatt og vi er i prosess. Det er vilje til endring her på huset og det opplever jeg som positiv. De ansatte har innfunnet seg med det som er vedtatt. Men mange har jobbet her i mange år og på sitt vis vant med bedre tider. Da kan det være en utfordring å se realiteten i øynene.
Som bransjen ellers er Guttorm Petterson spent på hva regjeringen vil komme med av innspill i den varslede filmmeldingen.
– Alt er mulig, for hele bransjen. Vi må uansett forholde oss til inntektssvikten, som gjør at det er vanskelig å opprettholde forpliktelsene vi er pålagt. Så skal vi selvsagt se på organisasjonen. Vi må se på hvilke oppgaver vi kan påta oss og om vi har tilstrekkelig kompetanse til å utføre de oppgavene. De vi ikke kan påta oss, må vi kutte i. Det kan få konsekvenser for antall ansette. Nå venter vi på filmmeldingen og mulighetene for at det blir avgift fra VOD, noe kulturministeren har åpnet for. Det har også produsentforeningen flagget og de mener det bør gå til lokal filmproduksjon, mens IKT Norge og bredbåndsleverandørene skriker ut om avgiften og påtar seg publikums rolle. Det synes jeg er spesielt. De tjener store penger på dette, og vi vet at 65 % av netttrafikken i Norge er filmrelatert og ikke alt er lovlig heller.
Facebook
RSS