Oppvekstfilmen Dryads – Girls Dont Cry

Dryads - Girls Don't Cry. Saken er hentet fra KINOMAGASINET 5•2015. Les magasinet nedenfor!

– Jeg ville lage en ungdomsfilm som er aktuell, men det tok meg likevel to år!

Regissør Sten Hellevig ler hjertelig og forteller at arbeidet har foregått helt til siste slutt. Dryads – som fikk undertittelen Girls Don’t Cry – er hans spillefilmdebut. Den har fått en fargeoppgradering verdt 50.000 dollar.

– Fotografen, Marius Matzow Gulbrandsen, hadde et gavekort fra en festivalpris han vant for en tid tilbake. Det kom oss til gode. Hos firmaet i London hadde de jobbet med den nye Star Wars-filmen, uken før oss. Stas, sier Hellevig, som vokste opp med Steven Spielberg som sin største regissørhelt.

Sten Hellevig har en gryende karriere i USA og er basert i Los Angeles. Der lager han mye reklamefilm og musikkvideoer. Han har over 100 reklamefilmer og 30 musikkvideoer på CV-en.

Men Hellevig fant ut at det var smart å dra tilbake til hjemlandet for å få realisert spillefilmplanene.

Inspirert av et virkelig band som ble oppløst i hjembyen Kristiansand, har Hellevig diktet videre sammen med den etablerte amerikanske manusforfatteren Randall Jahnson. Han har blant annet skrevet manuset til filmen The Doors. 

Hellevig forteller at de opprinnelige Dryads var en gjeng med gutter som var Norges første britpopband. De spilte på Quart, men de fikk angst og drakk seg fulle, og oppløste bandet da de fikk tilbud om platekontrakt. Vokalisten var ganske usympatisk.

I denne nytolkede filmversjonen ble det hele til et skandinavisk band med en kvinnelig frontfigur.

– Det er en Almost Famous-aktig ide, som forteller historien gjennom en femtenårig pike. Det syntes Randall Jahnson var originalt og ville være med på å skrive. Filmen bygger ikke så mye på de virkelige Dryads.

I filmen er det fokus på hvordan Hilde (Anneli Aune) får øynene opp for en verden som er magisk for henne da hun blir kjent med bandet. Alle skuespillerne var med på dialogene, så det ble mer troverdig, forteller regissøren.

– Målet har vært å lage en aktuell ungdomsfilm, men det går egentlig ikke, da hva det er forandrer seg hver dag i hvordan de unge kommuniserer. Da vi begynte var det snakk om en jente som driver med blogg, men nå er det Instagram og Snapchat. Det er en skikkelig fjortisfilm.

Opptakene ble gjort sommeren 2014 i Stavanger og Asker og foregår i en udefinert norsk storby. Se opp for artisten Morten Abel i en av de største rollene. Han spiller den snusfornuftige Arve, faren til filmens hovedperson Hilde. Den eldre nabojenta Henriette (Iben Akerlie) blir Hildes forbilde, som vokalist i gruppen Dryads.

– Det er en «coming of age» ungdomsfilm og ingen musikkfilm på sett og vis. Men musikken er veldig viktig for stemningen i filmen. Det er f.eks. en scene hvor ungdommene bare danser inne i en stue, som er gøy og utrolig viktig. Spesielt Quentin Tarantino har en flott måte å bruke musikk på, som jeg er inspirert av.

– Hva er målet i Hollywood?

– Jeg har lyst til å lage ungdomsfilmer i samme sjanger som Twilight og The Hunger Games-filmene. Jeg har mange egne ideer til filmer, men jeg skal også søke inspirasjon i norske forfatteres verk.

KINOMAGASINETs anmelder var svært begeistret for filmen og skrev: «Dryads – Girls Don’t Cry er en velkomponert film med god musikk, fantastisk stemning og nydelig foto.» Les anmeldelsen her.

Saken er hentet fra KINOMAGASINET 5•2015. Les magasinet nedenfor!