I et ni siders langt høringsbrev tar Norske Filmbyråers Forening (NFF) for seg en lang rekke kommentarer til utkastet «til lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram.»
Det er meningsløst å ha statlig kontroll med den medieplattformen barn og unge bruker minst tid på, når det samtidig foreslå at bransjen selv skal opplyse om anbefalt målgruppe for bildeprogrammer og alle andre former for fastsettelse av aldersgrenser (eksklusiv kinovisning av filmer) skal overlates til bildeprogramdistributøren. NFF er meget forundret over at departementet ønsker å opprettholde ordningen med statlig forhåndskontroll av kinofilm, heter det blant annet i notatet, som Aftenposten har laget en egen sak på. (Les notatet i sin helhet her.)
Norske Filmbyråers Forening (NFF) mener at departementet ikke har tatt helt inn over seg den internasjonalisering og tilgjengeliggjøring av levender bilder som har skjedd. Det gjør kontroll til en stadig større og nesten umulig utfordring. Bildet som departementet tegner av filmkonsumet er allerede foreldet, mener NFF, og viser til påsyn av film ikke bare via TV og setup-bokser, men via Internett, tablets.
Dessuten er det lett for alle å få tilgang på «bildeprogrammer» som ikke vil ha vært innom en norsk sensurmyndighet. Byråforeningen peker på det selvimotsigende i at departementet ønsker seg et mer uavhengig kontroll- og beskyttelsessystem, men kun skal foreta dette for kinofilm, mens de mener at eventuelle skadevirkninger ikke er avhengig av formidlingsmetode. Samtidig hevdes det fra departementet side at opplevelsen på kino er sterkere enn hjemme. Her poengterer byråforeningen (nokså oppsiktsvekkende) også at størrelsen og kvaliteteten på TV-skjermer og «hjemmekino» generelt nærmer seg opplevelsen i en kinosal, også med 3D.
Det koster ca 5,5 mill. per år å ha dagens ordning med statlig sensur av kinofilmer.
Kinodistributørene er absolutt i stand til å vurdere aldersgrensene selv, slik resten av bransjen gjør. Medietilsynet kan heller være et organ man rådfører seg med i tvilstilfeller, skriver foreningens leder Guttorm Petterson i brevet.
Det er tilnærmet en «illusorisk kontroll ved andre visningsmetoder», men på kinoene er det i det minste fysisk kontroll ved innslippspunktene, poengteres det videre.
«Det kan virke naivt å tro at et bransjeorgan (som foreslås opprettet) på noen som helst kan forhindre dette», skriver NFF om hvorvidt et kontrollorgan kan gi full beskyttelse mot skadelig medieinnhold.
Hvis Medietilsynet skal fortsette med aldersgrensesetting, bør Barneombudets klageadgang bortfalle, mens hvis byråene får sette aldersgrensene, bør Barneombudet få klagemulighet.
Høring – utkast til lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram (les den komplette teksten her.)
Facebook
RSS