Netflix-effekten

TV med Netflix. (Illustrasjonsbilde.)

Jeg har nevnt det for en rekke bransjeaktører, så det er på tide jeg skriver det offentlig. Hva skjer når Netflix kjøper en kinokjede?

Lek deg litt med tanken … Spennende? Urolig? Nysgjerrig?

Det kommer selvsagt an på ståstedet ditt.

Jeg skriver når, ikke fordi jeg vet at det vil skje, men fordi når er mer sannsynlig enn hvis. I alle fall et eller annet i den retning.

Netflix har endret mye allerede. Og de vil endre mye mer enn vi nå kan være klar over.

De har selvsagt en langsiktig tankegang om hvordan folks film- og TV-serievaner er om ti-tjue år.

Det samme har Hollywood-studioene. De har allerede tatt makten i videobransjen og kuttet ut mange av middelmennene. Den engang så mektige videobransjen er nå over halvert i mange land, herunder Norge. Det «bare skjedde», og «bransjen» hadde ikke et ord den skulle ha sagt. I stor grad er den nå faktisk borte.

For når nyheten nå er her om at Netflix skal lansere en spillefilm samtidig som den vises på IMAX-kinoer, er Netflix-effekten i ferd med å forsterke seg ytterligere.

Det har lenge vært den fysiske videobransjen og lineær TV-seeing som har merket de største effektene av Netflix’ inntreden i de markedene VOD-giganten har etablert seg. Kinobesøket har ikke vist seg like sårbart. Slik vil det ikke være til evig tid.

Sommeren 2015 skal The Weinstein Co. vise Crouching Tiger, Hidden Dragon: The Green Legend direkte på Netflix samtidig som den skal tilbys på utvalgte IMAX-kinoer. Her trodde jeg at selskapene hadde gjort avtaler på forhånd. De ville vel for enhver pris unngå trusler om boikott og langvarige konflikter med de «ordinære kinokjedene». (Som dog også er eiere av IMAX-kinoer.) Men det hadde de ikke. Dermed ble de forventede boikottvarslene gitt bare timer etter annnonseringen.

Det er neppe lenge før det igjen luftes et ønske om en fullskala VOD-lansering samtidig som man ønsker å vise en film på kino, med en viktigere film, og da blir det virkelig bråk. Dette vil kinoeierne kjempe mot med alle krefter. De konservative kreftene kjemper dog mot en forbrukerutvikling og teknologiske muligheter som bare blir mer utbredt.

Når man i dag kan se kinofilmer lenge før de lanseres på norske kinoer, via ulovlige og utbredte filmtjenesteapper på iPad og Android-brett, hvor er de lovlige mulighetene?

Kinoeiernes innbitte motstand mot endring skyldes naturlig nok deres egne forretningsmodeller, som man selvsagt kan forstå, rent isolert sett. Men jeg tror bransjen som sådann gjør klokt i å innstille seg på at markedet vil endre seg drastisk og heller tilpasse seg det og være en del av utviklingen, enn å innbitt bare kjempe mot alle endringsforslag.

Selv ser jeg for meg i fremtiden at du kjøper hele tilgangen til filmen hos en kinokjede: all tilgang til den, streamingmulighetene, og også samleboksen – et fysisk eksemplar, om du vil ha det.

Hvis Netflix kjøper en kinokjede eller enda mindre drastisk, inngår et samarbeid med en etablert kjede, vil de som kinoeier eller kinopartner gjøre spesialavtaler med det ene studioet etter det andre.

I starten vil det være mindre selskaper og store independents. Så lander de en storfilm, og da kan vi f.eks. oppleve at denne filmen kan både streames og sees på Netflix-kinoene samtidig. Jo mer dette utbrer seg, vil de andre kinokjedene bli tvunget til å respondere og utvikle tilsvarende tjenester for sine kunder.

Hvis studioene til slutt finner ut at de tjener mer på å sende en film direkte inn i millionvis av hjem verden over, enn å få folk til å komme seg ut av sofaen og inn i et kinolokale, så gjør de det.

Hva sier de samme kinoene når en virkelig storfilm skal lanseres på VOD samtidig? Tør de da alle å si nei til å sette opp den neste Transformers, Batman, Spider-Man, Marvel-film, osv.?

Stor ståhei har det også nylig vært i Norge da Euforia ønsket å vise Jakten på Berlusconi i 48 timer hos TV 2 Zumo-tjenesten, helgen før norgespremieren. Berlusconi-gate, skrev enkelte og mente at herværende magasins fokus på saken var for stor. Vi ble endatil latterliggjort på sosiale medier. Dem om det, som gjorde det. Vi så ingen andre medier skrive så grundig om temaet. Det var pressemeldingsreferater over hele linjen.

Vi skrev mye om saken nettopp på grunn av viktighetskriteriet. Dekningen var grundig og belyste saken fra alle parters synsvinkel.

Det ble et veldig til oppstyr. Euforia mente at dette skulle være god reklame for filmen. Kinoeierne, med Fram Kino og SF Kino i spissen, sa at de ville boikotte lanseringen om dette skjedde. Euforia trakk seg dermed fra TV 2 Zumo-avtalen.

Fasiten er at etter tre uker er filmen nede i 28 visningsaler og totalbesøket på Jakten på Berlusconi har knapt nådd 20.000 på kino. Ville den blitt sett av flere med Zumo-visning? Det får vi aldri vite. Om det var tilfelle, ville flere kinoer garantert sagt at den ville bli sett av flere om den ikke hadde vært Zumo-vist.

Det er ikke rart at filmprodusenter og distributører ønsker og vil ha alternativer, hvis alternativet til kinoeksklusivitet er potensielt mer omsetning i andre kanaler. Kinoeiernes lite fleksible holdning kan bli ris til egen bak. I tilfellet Berlusconi er det jo åpenbart at de som eier filmen hadde gjort lurt i å hatt filmen klar på VOD i alle fall ila. fire til seks uker etter kinolansering.

Kinoeierne kan etter eget forgodtbefinnende bare fjerne filmer fra plakaten. Da må også de som eier filmen kunne få lov til å vise den på enten TVOD eller SVOD så raskt de ønsker i det filmen er borte fra første visningsvindu. I en digital virkelighet er slike direktelanseringer enda enklere å få til, og denne fleksibiliteten tvinger seg frem til å bli innbakt i lanseringsavtalene heretter.

I disse dager «mister» kinoene sitt eksklusive lydsystem, Dolby Atmos, som kommer til hjemmekinomarkedet i alle fall to-tre år før mange trodde, og UHD/4K-skjermen er for full fart ned i priser hos elektrokjedene. Netflix sender noen program i 4K. Og Blu-ray 4K kommer neste år, som gjør at i det minste samlerne vil betale dyrt for favorittfilmene enda en gang.

Det er spennende tider vi går inn i!