For alle plattformer med medieinnhold – unntatt kinofilm – har aktørene siden sommeren 2015 selv satt aldersgrensene. Nå foreslår Medieskadelighetutvalget at også kinofilmdistributørene får bestemme aldersgrensene selv.
Medietilsynet – som i dag fastsetter grensene – støtter forslaget om å la distributørene sette aldersgrenser på kinofilm.
– Barn bruker i dag mye tid på andre plattformer enn de vi kan regulere. Om distributørene selv setter aldersgrenser etter rettledelse fra oss, blir plattformene behandlet likt, og vi kan i stedet bruke ressursene til å styrke den kritiske medieforståelsen til barn og ungdom, seier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Selv om ansvaret for å sette aldersgrenser på kinofilm blir flyttet til distributørene, ønsker Medietilsynet å beholde ansvaret for å utvikle retningslinjer og rettledelsen for hvordan grensene skal settes, og ha kontroll med at bransjen setter aldersgrenser i tråd med retningslinjene.
– Dette er viktig for å sikre lik praksis også videre fremover, sier Velsand.
Bildeprogramloven skal verne mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder. I tillegg skal loven sikre retten som barn og unge har til informasjon og tilgang til medieinnhald. Loven trådte i kraft 1. juli 2015.
Aldersgrensene som gjelder for TV, audiovisuelle bestillingstenester, kino og DVD i dag er: Tillatt for alle, 6 år, 9 år, 12 år, 15 år og 18 år.
I dag setter Medietilsynet aldersgrenser på kinofilm. Distributørar og selgere av DVD og Blu-Ray og bildeprogramdistributører på TV og audiovisuelle bestillingstenester (strømmetjenester, nett-tv, YouTube) setter selv aldersgrenser etter Medietilsynets retningslinjer.
Aldersgrensen settes etter vurdering hvor skadelig det er for personer under den aktuelle aldersgrensa. Bildeprogram med alvorleg skadelig innhold skal alltid ha 18-årsgrense.
Facebook
RSS