
Fakta om Late Night
- Amerikansk dramakomedie fra 2019
- Manus: Mindy Kaling
- Regi: Nisha Ganatra
- I rollene: Emma Thompson, Mindy Kaling, John Lithgow, Hugh Dancy, Amy Ryan, m.fl.
- Lengde: 1 t. 42 m.
- Aldersgrense: Tillatt for alle
- Norgespremiere: 2. august
Mindy Kaling beviser at det finnes et sted i Hollywood for voksne minoritetskvinner. Nå inviterer hun kinopublikum inn i skravleshowkulissene.
«Metoo» og «Time’s Up» eller ei: Når kvinner har passert en viss alder, er det ennå langt mellom de kjøttfulle Hollywood-jobbene. Bedre blir det ikke av at vedkommende har «etnisk» blod i årene.
Asiatiskættede Mindy Kaling (40) er dama som lykkes likevel. Etter å ha etablert seg på TV-skjermen, er hun nå klar som manusforfatter og hovedrolleinnehaver i dramakomedien Late Night (norgespremiere 2. august) – attpåtil som relativt nybakt mamma.
Prosjektet bare tvang seg fram, forteller hun når vi møter henne i London.
– Jeg jobbet åtte år med The Office og seks med min egen serie. Grunnen til at jeg ville lage denne filmen, var at jeg hadde en masse ideer og figurer i hodet som jeg ikke fikk brukt der, sier Kaling.
– Et slikt utgangspunkt er vidunderlig å ha. Når du skriver på oppdrag, må du vri hjernen. Desto lettere gled det her, fordi jeg simpelthen følte jeg «måtte» skrive.
Droppet offerrollen
Kaling spiller newyorkeren Molly, som blir ansatt – på «innvandrerkvoten» – som tekstleverandør i et skravleshow. Miljøet er hvitt og mildt sagt maskulint, bortsett fra at verten er smått kriserammede Katherine (Emma Thompson).
Selv om Kaling innrømmer at hun ønsket å belyse kjønnsmønstre og stigmatisering, ville hun ikke at moralen skulle bli overtydelig eller -forenklet.
–Jeg var ikke interessert i å lage en film der skikkelsene våre var «ofre» for gutta. Og jeg ville at også fyrene skulle være tredimensjonale skikkelser som utvikler seg underveis, understreker hun.
– Jeg antar at det skapes forventninger om et «anti-mann-budskap» når filmskaperen er indisk og nøkkelpersonene er jenter – hvilket er langt fra sannheten. Vi elsker mennene våre og skuespillerne som gestalter dem. Men jeg tenkte at å avslutte med et fungerende operativt kveldsprogram, ledet av en kvinne, borget for et fint budskap.

Mindy Kaling er både manusforfatter og nøkkelrolleinnehaver i Late Night, som får norgespremiere 2. august. Foto: AP.
Letterman-inspirert
Kaling røper at hun var direkte inspirert av en av David Lettermans mest famøse opptredener: Da han i 2009 sto fram, i beste sendetid, med at han var blitt forsøkt utpresset etter en utenomekteskapelig affære.
– Jeg husker jeg syntes det var veldig modig av ham, og sikkert veldig skremmende. Disse øyeblikkene hvor offentlige profiler gjør seg sårbare, er kjempefascinerende for meg. Det var en av tilleggsgrunnene til at jeg skrev manuset, sier Kaling.
– Noe av det deiligste du får se på fjernsyn, er når en underholder slipper deg inn i det egentlige livet sitt. Selv på snakkeshow spiller de nemlig en versjon av seg selv. Det er deres navn, men de øser ytterst sjelden av noe personlig, påpeker hun.
Stor Emma-ståhei
I Late Night er det Katherine som er utro. Kaling får ikke skrytt nok av den doble Oscar-vinneren Thompsons evner til å skildre kvalene hennes.
– Hver dag med og hver epost fra henne var en gave. Jeg hadde så mye å lære av Emma som både skribent og performer, erkjenner hun med et nikk til en filmografi som inkluderer Fornuft og følelser, Resten av dagen og Stor ståhei for ingenting.
– Folk flest er heldige hvis de får én slik i løpet av karrieren. Siden lager de åtte-ti heller pinlige filmer, og så glemmer du dem. Emma har aldri gjort det. Det hjelper å ha med en sånn kapasitet når du har skarve 25 døgn og 11 millioner dollar til rådighet. Det var imponerende å se stå-på-viljen hos en som har tjent Harry Potter-penger og strengt tatt ikke trengte jobben.

Mindy Kaling finner jobb som tekstleverandør i filmen. Til venstre: Reid «Tom» Scott. Foto: AP.
Ikke arbeidsnarkoman
For sin egen del vedgår Kaling at hun er i ferd med å få et ambivalent forhold til jobb. Derfor tviler hun på om hun noen gang vil bli like yrkesskadd som enkelte av Mollys kolleger.
– Jeg har en datter på halvannet år, konstaterer hun gledestrålende.
– Nå som hun er på banen, vil jeg at arbeidet mitt skal bety noe. Hvis det først skal ta meg bort fra henne, må det liksom være viktig nok. (NTB)
Facebook
RSS