Mer til filmfestivalene, men mindre til Den norske filmfestivalen

Festivaldirektør Tonje Hardersen i Den norske filmfestivalen. Foto: Sigurd Moe Hetland. ©

Den norske filmfestivalen i Haugesund har fått beskjed om at den statlige festivalstøtten som bevilges fra Norsk filminstitutt etter innstilling fra Festivalutvalget kuttes med en million kroner.

Filminstituttet har samtidig gitt festivalen omstillingsmidler på totalt 500.000 kr for 2017, men påpeker at disse midlene ikke kan påregnes i 2018. Det totale kuttet i år er altså på en halv million og varslet kutt for 2018 en million.

Festivalen får likevel mest av alle norske filmfestivaler.

– Det hersker bred politisk enighet om at filmfestivaler utgjør et viktig supplement til den ordinære kinodistribusjonen i Norge. Ved å øke rammene for festivalvirksomhet, styrker vi de norske filmfestivalene og bidrar til gode møteplasser mellom film og publikum, sier direktør Sindre Guldvog ved Norsk filminstitutt (NFI) .

Den norske filmfestivalen (DNF) er av Norsk filminstitutt (NFI) sitt festivalutvalg tildelt totalt 2.600.000 kroner, hvorav 1.700.000 kroner i driftstilskudd og 900.000 kroner i prosjekttilskudd for Amanda.

Til sammenligning får de tre andre store norske filmfestivalene dette:

Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) er tildelt totalt 1.600.000 kroner i driftstilskudd

Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) er tildelt totalt 1.600.000 kroner i driftstilskudd

Kosmorama, Trondheim Internasjonale Filmfestival er tildelt totalt 1.600.000 kroner, hvorav 1.200.000 kroner i driftstilskudd og 400.000 kroner i prosjekttilskudd for Kanonprisen.

Tildelingene ble gjort kjent i en pressemelding fra NFI mandag 10. januar 2017.

Den nye kommende filmfestivalen i Oslo – Oslo Pix – fikk 600.000 kroner i driftstilskudd.

Festivaldirektør Tonje Hardersen i Den norske filmfestivalen sier festivalen opplever det som «uforståelig at den får et kutt i driftstøtten», og hevder festivalen er helt unik i Norge. Hun viser også til at filmmeldingen lovet en satsing på filmformidling.

Også styreleder Guttorm Petterson, til daglig direktør i bransjeorganisasjonen Film & Kino, kommer med karakteristikker over festivalutvalgets kutt.

– Vi synes det er merkelig at Den norske filmfestivalen med sitt nasjonale og internasjonale ansvar for spillefilm ikke er sikret økonomisk stabilitet og trygghet, slik som Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad, som har en øremerkning i statsbudsjettet, sier han i pressemeldingen.

-– Det er ingen andre festivaler i Norge som er i nærheten av å samle så mange internasjonale deltakere, sette norsk film på agendaen eller ha så direkte betydning for eksporten av norsk film i utlandet som filmfestivalen i Haugesund. Filmfestivalen har de siste to årene hatt en svært positiv utvikling. Den har gjennomført en solid omorganisering og effektivisering, og har samtidig imponerende nok økt deltakerantall, besøkstall og programomfang, fortsetter Petterson.

Den norske filmfestivalen er en nasjonal bransjefestival som samler hele filmformidlings- og produksjonsmiljøet i Norge, eier den norske filmprisen Amanda og har et eget internasjonalt filmmarked i likhet med bransjefestivalene i Cannes og Berlin.

Festivalen finansierer filmprisen Amanda og det direktesendte TV-showet og filmmarkedet New Nordic Films som begge er svært kostnadskrevende arrangementer, men enormt viktige for profileringen av norsk film i Norge og internasjonalt. I tillegg har festivalen fått æren av å dele ut den prestisjetunge Eurimages-prisen.

Hardersen mener Den norske filmfestivalen har en unik posisjon i det norske filmlandskapet.

Festivalstyret skal nå vurdere hvilke konsekvenser kuttet vil få framover og beskriver situasjonen som «utfordrende».

– Omleggingen av støttesystemet ivaretar ikke vår festival, som nå blir sidestilt med publikumsfestivaler som BIFF og TIFF som i tillegg til offentlig støtte har store billettinntekter som de kan nytte til drift. Det naturlige hadde vært at Den norske filmfestivalen i likhet med Kortfilmfestivalen i Grimstad lå inne med en øremerking på statsbudsjettet, sier Hardersen.

– Med de eksisterende rammene må vi prioritere, og vi har lagt til grunn at vi både ønsker en kvalitativ utvikling av festivalene, og å sikre geografisk spredning av filmkulturen, skriver festivalutvalgets leder, Nina Refseth, i sin innstilling.

I innstillingen står det videre at utvalget har ønsket å premiere festivalenes kunstneriske ambisjoner, og evne til å tiltrekke seg et betalende publikum.

– I tillegg har vi gjort justeringer mellom enkelte av festivalene, slik at sammenlignbare festivaler vil få økonomiske tilskudd på tilsvarende nivå. Utvalget har ønsket å gi de største festivalene mer åpne rammer, så de selv kan prioritere ulike tiltak innenfor rammene, skriver Refseth.

Refseth oppfordrer også alle aktører i Oslo bør slå seg sammen. Refseth skriver:

Utvalet meiner det er behov for konsolidering av fleire festivalar. Særleg gjeld dette i Oslo, der det er svært mange interesserte aktørar i same marknad. Det er lite hensiktsmessig at ein etablerer fleire festivaladministrasjonar i same by. Dei bør heller sjå til Danmark og søkje saman for å bli sterkare. Så vil det vere rom for å etablere ulike programprofilar under same paraply, og eventuelt til ulik tid. Initiativtakarane må søkje saman og trekkje på den samla kompetansen, også frå dei som har vore aktive lenge. Etter vårt syn vil både den kunstnarleg profilen og tilbodet til publikum bli betre av dette. På same vis ser vi det som ønskeleg at dokumentarfeltet også søkjer samarbeid for å utvikle kompetansen vidare.

Dersom Norge skal etablere ein festival som hevdar seg i den nordeuropeiske marknaden, må nokon ta førartrøya i ein annan grad enn vi ser i dag. Fleire festivalar har potensial til å ta denne posisjonen, og utvalet utfordrar dei til sterkare konkurranse og bevisst utvikling for å nå dette målet.