Massiv kinorespons på ny høringsrunde

Kinosjef Morten Haagensen fra Oppdal Kulturhus er blant de mange i kinobransjen som har sendt inn høringsvar til hhv. Norsk filminstitutt og Kulturdepartementet. Her inne i foajeen hos kinoen. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©

Ingen hos myndighetene skal være i det minste tvil om hva kinoene mener om forskriften om tilskudd til filmformidling. Fast støtte til Film & Kino er et hovedønske.

Før da høringsfristen gikk ut 1. juni 2016 hos hhv. Norsk filminstitutt og Kulturdepartementet hadde over 70 ulike kinoeiere sendt inn sitt høringssvar, i tillegg til bransjeorganisasjoner og forretningssammenslutninger som Norsk kinoforbund, Kinoalliansen, KinoNor, Norske kinosjefers forbund og Film & Kino.

I tillegg har også distributører sagt sitt, som Tour De Force, Arthaus og Norske filmdistributørers forening.

Norsk filminstitutt sendte i vår ut på høring et forslag til ny forskrift om tilskudd til filmformidling. Denne forskriften hjemles i hovedforskriften for tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk som samtidig ble lagt frem i høring av Kulturdepartementet 1. mars 2016.

Déjà vu

Kinoenes budskap er klar tale – og man får raskt en følelse av déjà vu når man leser notatene. Bransjen er helt samstemte på hva de mener er galt med forskriften.

For det er nemlig rimelig identisk ordlyd i de fleste.

Årsaken til dette er ifølge Arild Kalkvik – som har roller som styreleder i Film & Kino, leder i KinoNor og til daglig er kinodirektør i Trondheim – at man har brukt et utkast fra Film & Kino.

«Dette er imidlertid et dokument som har vært organisk i den form at det har blitt endret underveis, og danner grunnlaget for Film & Kinos uttalelser til KUD og NFI. I hvilken grad andre har ønsket å bruke dette som grunnlag eller ikke har vært helt opp til hver enkelt kino eller kommune,» forteller Kalkvik.

«Det Film & Kino har uttrykt overfor kinoene er at det er viktig at en leverer inn en høringsuttalelse om en ønsker å bli hørt. Ved tidligere høringer har kinoene og kommunene vært flinke til å komme med tilbakemeldinger, og jeg håper derfor at vi også denne gangen har klart å skape engasjement blant store som små kinoer i en viktig sak», legger han til overfor KINOMAGASINET.

Mener kinoeierne burde vært invitert

Kinoene skriver i sine svar at de skulle ønske også at kommunene og/eller kinoene var inviterte til å gi høringssvar. De mener det er uheldig at enkeltkinoer ikke sto på høringslisten. Tross dette har de likevel i full skala sendt inn sine meninger, hvor det hevdes at forskriften kan få «drastiske virkninger for små og mellomstore kinoer i Norge, og kan i verste fall føre til kinodød i distriktene».

Film & Kino ber om mer driftstilskudd

Oppdal Kulturhus er en av de mange innsenderne. Her påpeker kinosjef Morten Haagensen at man satte stor pris på at plattformnøytraliteten utsettes til det tidspunkt hvor også de nettbaserte formidlingsplattformene bidrar med bransjemidler.

Film & Kino skriver i sitt brev at de trenger driftstilskudd for å kunne utføre «sentrale oppgaver for de minste kinoene». Det vil være 3,5 stillinger igjen i Film & Kino etter sommeren 2016, heter det videre.

Kinoene ber innstendig KUD og NFI ta hensyn til den unike kinokulturen i Norge med en desentralisert kinostruktur og forsøke å finne en løsning som ivaretar de små og mellomstore kinoene i distriktene. Kinoene, og Film & Kino,vil gjerne være med på et arbeid for å finne en slik modell, heter det i de aller fleste høringssvarene.

Dette er noen av kinoenes øvrige hovedankepunkter til den nye forskriften.

§3 Tilskudd til distribusjon:

«Importerte filmer som har fått tilskudd etter denne bestemmelsen skal gjøres tilgjengelig for alle visningsplattformer som ønsker å vise filmene på ordinære markedsmessige vilkår».

Det er ofte slik at forskjellige visningsplattformer har forskjellige rettighetseiere. Vi kan derfor ikke se at en kinodistributør uten videre kan garantere lansering på andre plattformer.

§4 Tilskudd til arrangementer og visning

NFI har tatt med «…tiltak som bidrar til å opprettholde desentralisert kinostruktur.» Det står i høringsnotatet at tilskudd til visning også kan omfatte andre typer visningstiltak enn kinovisning. Det er imidlertid en forutsetning at dette bare kan skje etter at disse plattformene også bidrar til «å finansiere nytt audiovisuelt innhold», slik kulturkomiteen skriver i sitt forlik som ble vedtatt av Stortinget.

Punkt b. Det er fint at festivaler som retter seg mot barn og unge er unntatt fra kravet om 60% tildeling fra utvalget, men vi vil gjøre oppmerksom på at også enkelte mellomstore og små festivaler i distriktene kan ha problemer med å finansiere opp festivalene sine.

Vi ønsker i dette punktet også å påpeke at det til lokale film- og kinotiltak sannsynligvis vil bli betydelig færre søknader fra de mellomstore og små kinoene da det ikke lengre er løpende søknadsfrister. Slike aktiviteter kommer normalt som følge av at en ser muligheter med enkelttitler, etter at filmen er vist til kinosjefer og programsjefer. Med noen få fastsatte frister vil muligheten for å søke støtte dermed reduseres. Dette er selvsagt uheldig.

§5 Tilskudd til drift av Cinematek- og filmklubbvirksomhet

Stortingskomiteen ga sin tilslutning til at midlene fra avgiften på salg av kinobilletter og videogram også skulle gå til drift av filmfestivaler, filmklubber og cinematek utenfor Oslo. At ikke kinoenes organisasjon er tatt inn under dette punktet synes vi er urimelig. Kinoene bidrar med betydelige midler (ca. 26 millioner) av avgiftsinntektene til staten og driftstøtte til egen organisasjon ville derfor ikke vært uberettiget. Den unike norske desentraliserte kinostrukturen, der et stort flertall kinoer (140 av 192 kinoer har under 35.000 besøk årlig) er små kinoer i distriktene, innebærer at om disse skulle påta seg byrden med å i tillegg til å betale 2,5 prosent i avgift også å måtte betale en stor medlemskontingent så innebærer dette en for stor økonomisk belastning. Det betyr at på sikt kan rådgivningstjenestene innenfor kinoteknikk, filmrådgivning som seminarer og filmtreff være i faresonen. Fast driftsstøtte til Film & Kino vil kunne avhjelpe dette.

§6 Tilskudd til kompetansehevende tiltak og profilering

NFI har definert inn kursvirksomhet og kampanjer i denne paragrafen. Vi støtter viktigheten av dette arbeidet for alle i filmmiljøet og ikke minst for norske kinoer. Vi ser at NFI i nederste ledd peker på at man ikke skal kunne gi tilskudd til deltakelse på filmfestivaler. Vi håper at dette ikke gjelder filmtreff. For kinoene i distriktene er deltakelsen på filmtreffene svært viktig. Men svært få av disse vil ha mulighet til å komme til Oslo på filmtreffene uten noen form for reisestøtte. Det samme gjelder deltakelsen på seminarer og konferanser. Også de norske bransjefestivalene, i særlig grad Den norske filmfestivalen i Haugesund, vil lide under dette.

Vi lar Morten Haagensen fra Oppdal Kulturhus være talerør på vegne av kinoene når han oppsummerer ting slik overfor kinobransjens fagblad:

– Norske kinoer betaler inn en avgift av omsetningen. Denne avgiften bør gå tilbake til tiltak for kinodrift, ikke såkalt plattformnøytrale tiltak. Midlene bør brukes til støtte for å sikre et sterkt Film & Kino. Organisasjonen er viktig for å opprettholde den desentraliserte kinostrukturen i Norge. Så vil jeg si at tiltak som filmtreff, lokale film og kinotiltak, felles profileringstiltak er avgjørende for norske kinoer og midlene bør brukes til dette.

Om en stor mengde like svar sier han dette:

– Eventuelle likheter i høringssvar fra kinoene betyr stor enighet om budskapet, og god felles jobbing i kinobransjen. Vi står sammen. Som kinosjef på en mindre kino i distriktet er jeg helt avhengig av hjelp og råd fra organisasjoner som Film & Kino, NKF og Kinoalliansen. Når det utarbeides en høringsuttalelse fra mitt forbund er det et naturlig grunnlag for et høringssvar fra vår kino. Derfor regner jeg med at du finner mange like høringsuttalelser.