Margreth Olin ville lage en lysere film

Margreth Olin Mykløen foran filmplakaten til Mannen fra Snåsa. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©

Etter en lang rekke alvorstunge og tematisk sett dype filmer har en av Norges fremste dokumentarfilmskapere tatt for seg Snåsamannen.

Det er da selvsagt snakk om snart 90 år gamle Joralf Gjerstad, mannen med angivelig såkalte «varme, helbredende hender». 

Resultatet heter Mannen fra Snåsa og har slått svært bra an på kinoene etter premieren 22. januar 2016. I løpet av de to første ukene har snart 75.000 personer dratt på kino for å se filmen.

FILMET MØTENE MED «PASIENTENE»

Margreth Olin Mykløen (f. 16. april 1970) forteller at moren til hennes eksmann er kusinen til Joralf. Hun hadde aldri møtt den mye omtalte mannen før hun oppsøkte ham i hensikt i å lage film om ham.

Joralf Gjerstad har nektet å la det bli utført vitenskapelige tester rundt hans påståtte evner. Det er beregnet at ca. 50.000 personer har oppsøkt ham opp gjennom årene. Men nå tillot han for første gang at noen filmet møtene med «pasientene».

Filmskaper Olin Mykløen sier til KINOMAGASINET at hun tror familierelasjonen gjorde at Snåsamannen sa ja til å bli filmet.

– Han kjente også til meg og hva jeg har gjort før av filmer. Så han hadde tillit til meg.

Han har ikke håndspålagt meg. Jeg har ikke behov for å teste ut evnene til Joralf selv. Det er ikke noe som skal repareres hos meg. I den grad jeg har behov er det mer psykisk. Men jeg er kommet Joralf nær, slik at vennskapet med ham er litt som å gå i terapi. Det er umulig å komme fra Snåsa uten å bli berørt.

OBJEKTIVT?

– Det er litt «The X-Files» over filmen: du tror det ikke før du ser det?

– Det handler om redelighet. Men objektivtet – hva er det i dokumentarfilm-sammenheng? Likevel, jeg fastholder at det er en rent observerende film. Er du skeptiker eller en overbevist, så får du se og bedømme selv. Jeg fortolker ikke hva de opplever og det er ingen ekspertuttalelser i filmen.

– Hvordan valgte du ut kandidatene til å møte ham og bli filmet? Ville ikke nettopp prosessen gjøre at de som ble valgt ut var positive til at miraklenes tid ikke er forbi?

– Vi gikk offentlig ut. Men vi klarte ikke å gå gjennom alle søknadene. I noen brev var det åpenbart at de trodde på evnene til Joralf. Så hvilke kriterier skulle vi velge etter? Det får være tilfeldig, bestemte vi oss for. Det ble «førstemann til mølla». Vi ga alle kontraktsforslag, som sa at de måtte være åpne om hva de led av. Da var det noen som ikke ville.

– Det er skeptikere med i filmen også?

– Ja, noen var skeptiske. Noen av de som er med ble motvillig med, trukket inn av familiemedlemmer. Andre hadde levd med kroniske plager og prøvd alt. De så på det som en siste utvei.

TRO ELLER IKKE TRO

– Har Joralf Gjerstad disse påståtte helbredende evnene?

– Hvilke evner han har er omstridt. På samme måte som ulike mennesker har ulike bevegelser, er det en begavelse å se mennesker. Å ikke vurdere de, men å se hvem de er og ta de på alvor og å anerkjenne det du står i. Slik kan man løfte frem egne iboende krefter til å gjøre noe med livssituasjonen. Disse evnene har han. Han er en menneskelig begavelse i medmenneskelighet, med en unik ømhet. Hadde han vokst opp i dag ville vi sikkert sagt at han var hyper- eller supersensitiv.

– Er dette din mest kommersielle film?

– Det kan godt være. Og det ville ikke være så rart, da jeg har krevd mye av mitt publikum med mørke og håpløshet. Men i likhet med andre filmer jeg har laget tror jeg denne vil slå an bedre utenfor Oslo enn i hovedstaden. Det blir spennende å se!

Saken er hentet fra KINOMAGASINET 1•2016. Les magasinet nedenfor!