
MAD MAX: FURY ROAD (3D, ATMOS)
Kinopremiere: 14.05.2015
Regissør: George Miller
Distributør: SF Norge
Historien er som følger: I en postapokalyptisk ødemark møter Max, Furiosa (Charlize Theron). En kvinne med et ønske om å krysse ørkenen. Max blir derimot tatt til fange av Immortan Joe (Hugh Keays-Byrne), og Max sitt håp om frihet er Furiosa. Hun er på flukt fra Joe, fordi hun har stjålet hans mest verdifulle ressurs; fem unge kvinner som har blitt holdt fanget som objekter med hensikt å være mor for neste generasjon. Men de trenger Max’ kjennskap til ørkenen og overlevelse for å klare flukten.
Det er ikke hver dag vi får en ny film 30 år etter den siste i en suksessfull filmserie. Men dette er nå et faktum med Mad Max: Fury Road.
Ikke nok med det. Denne fjerde filmen om sinte Max er regissert av regissøren av de tidligere filmene – australske George Miller.
Det er svært sjelden at en originalregissør får sjansen til å revitalisere en gammel filmserie. Vanligvis velger studioene da en ny, yngre regissør.
Men etter trailerne å dømme er det mange gode grunner til at Miller er rett person. Han er tilbake i miljøet han skapte og definerte og virker til å ha et energinivå unge regissører bare kan misunne ham.
I et større intervju med Crave Online medgir Miller – nå 70 år – at det i mange år var totalt uaktuelt for ham å i det hele tatt tenke på å begi seg inn i det post-apokalyptiske Mad Max-universet igjen. – Men så ble jeg plutselig bare veldig gira på å gjøre det igjen, medgir Miller overfor nettstedet.
Det hele er en ny start for karakteren og universet historiene utspinner seg i. Tom Hardy vil denne gangen inneha rollen som Max Rockatanasky.
TOK SIN TID
Veien for nye Mad Max til det store lerret i 2015 har vært lang og trøblete.
Allerede i 2003 annonserte regissør George Miller at et manus for en fjerde Mad Max-film var skrevet, og at produksjonen var i gang. Prosjektet fikk grønt lys av filmselskapet, og med 100 millioner dollar i kofferten var Miller sikker på at filmen ville gå foran kamera i Australia. Men mye på grunn av krigen i Irak ble prosjektet skrinlagt, da den ble vurdert for å være for politisk sensitiv.
Planen var at Mel Gibson skulle returnere i den ikoniske rollen som Max, men han mistet fort interessen da problemene meldte seg.
I 2006 var George Miller i gang igjen. Med et enda bedre manus under armen startet ryktene å versere om hvorvidt Mel Gibson ville returnere til rollen eller ikke. Miller selv uttalte til pressen at Gibson nok neppe ville være interessert, mye på grunn av sin alder.
ENDELIG REALISERING
I 2009 var man i gang med å lete etter innspillingssteder. I juni 2010 kunngjorde Tom Hardy at han hadde signert for rollen som Mad Max. Samme tid ble det kjent at Charlize Theron også vil ha en stor rolle i filmen.
I juli 2010 kunngjorde George Miller at han ville filme to Mad Max-filmer samtidig. Fury Road og Furiosa, men dette ble avlyst. Det ble med denne ene filmen i første omgang.
Filmingen startet allerede i 2011 ved Broken Hills, New South Wales i Australia. Produksjonen støtte igjen på problemer, og ble så flyttet til Namibia.
HITCHCOCK-INSPIRERT
George Miller har holdt prosjektet tett til brystet, men har selv uttalt at han ønsket en film som var som en konstant jakt, med minimal dialog.
Han skapte historien som storyboard før selve manuset ble skrevet. Miller har sagt at han ønsket at Mad Max: Fury Road skal kunne forstås uten undertekster.
George Miller er ikke fremmed for moderne filmatiske hjelpemidler, ikke minst etter de to flotte Babe-filmene (fra hhv. 1995 og 1998) og Happy Feet-filmene (2006 og 2011).
Han har klart å skape flere store filmsuksesser gjennom karrieren.
Miller startet på bar bakke som ung, uerfaren filmskaper. Det var lege han var utdannet til og jobbet som. Men det ble filmmediet som ble hans største lidenskap.
MEST MULIG EKTE
Når så hans første filmsuksess skulle lanseres i ny versjon, var Miller oppsatt på at en ny runde med Mad Max ikke skulle preges av datagrafikk. Her skulle ting sees og oppleves som ekte. Bortsett fra en digital storm (som ikke kunne skapes på annet vis) og at man har brukt digitaliseringen til å fjerne synlige tau og andre fysiske objekter, er det ekte biler og ekte eksplosjoner – over hele linjen!
– Det er filmenes DNA at alt er ekte. Denne filmen er ikke imot fysikkens lover. Det er ingen flyvende mennesker eller romskip. Vi filmet også i kontinuitet så mye som mulig og det gjorde det enda mer autentisk, sier Miller til Crave Online.
Filmens verdenspremiere var satt til 14. mai 2015 ved den 68. Filmfestivalen i Cannes.
Så sent som i mars 2015 avslørte Tom Hardy i et intervju med Esquire Magazine at han skal medvirke i tre filmer om Mad Max etter Fury Road.
Men alt avhenger selvsagt av at denne nye filmen blir en stor suksess.
HER ER MAD MAX-HISTORIEN
Mad Max
I 1979 dundret den første apokalyptiske action-filmen inn i verdens kinosaler. Under regi av australske George Miller ble Mel Gibson verdensberømt i den nå ikoniske rollen som Max Rockatansky, eller Mad Max. Energi krisen er et faktum i fremtidens Australia, og lov og rett er i ferd med å kollapse som følge av dette. De fleste lever fredelige liv, men en motorsykkelgjeng skaper kaos. En egen enhet i politiet MFP (Main Force Patrol) er opprettet for å overholde lov og orden på landeveiene.
Tidlig i historien møter vi Crawford «Nightrider» Montazano (Vincent Gil), som en berserk og desperat medlem av motorsykkelbanden som har rømt fra politiets varetekt. Etter en hasardiøs flukt intervenerer politimannen Max Rockatansky (Mel Gibson). Det hele ender med at skurken dør i en voldsom krasj og brann. Og brann er måten banden hevner seg ved å ta livet av Max sin kollega Jim «Goose» Rains (Steve Bisley). Max ønsker å slutte som politimann, men etter protest fra sin sjef ender han opp med permisjon og drar så på ferie med kone og barn.
Max sin kone møter på banden, men slipper unna. Max søker tilflukt med sin kone og barn på en gård hos en gammel venn. Kort tid etter finner banden deres tilfluktssted. Kona Jessie (Joanne Samuel) flykter med barnet, men blir innhentet av gjengen. De kjører henne brutalt ned og barnet dør kort tid etter på sykehuset. Mens Max sin maltrakterte kone kjemper for livet bekler Max seg med det som blir hans signaturvåpen; avsaget hagle. Utrustet med en 600 hestekrefters Ford Falcon, setter Max ut for hevn og starter slaktingen av motorsykkelbanden. Og en nådeløs og brutal nedslakting blir det, der han etterlater det siste medlemmet i banden lenket med føttene til en bil som er i ferd med å ta fyr. Han får en baufil av Max og valget om å sage av foten eller håndjernene før bilen tar fyr. Med banden utslettet, setter Max kursen ut i den endeløse ødemarken.
Mad Max: The Road Warrior
Lansert i 1981 starter filmens prolog med et tilbakeblikk på hva energikrisen gjorde med storsamfunnet. Verden stod for fall, og menneskene nærmest utslettet seg selv. I en postapokalyptisk historie følger vi Max etter en atomkrig. En mann som i brølet fra en motor mistet alt og ble til et skall av en mann, en utbrent, ensom mann, en mann hjemsøkt av demonene fra sin fortid. En mann som vandret ut i ødemarken. Og det var her hvor han lærte å leve igjen. Slik starter den andre filmen om Max. Historien tar for seg kampen om drivstoff, som er det edleste en mann har. Noe han er villig til å drepe for, og forsvare med alt han har. Han oppdager en gruppe mennesker som beskytter en stor beholdning med drivstoff, og tilbyr så sine tjenester for å beskytte dem mot bander som vil ha det flytende gullet for seg selv. Og som betaling skal han selv få det han trenger av drivstoff.
Mad Max: Beyond Thunderdome
I 1985 entret Mad Max kinosalene igjen. Historien utspiller seg fortsatt etter katastrofen. Max finner sin vei til byen Bartertown. På overflaten er byen styrt av den nådeløse Aunty Entity (Tina Turner), men under bakken regjerer Master Blaster. Max blir tatt til fange, om må kjempe for sitt liv i Thunderdome – et bur for gladiatorer, hvor kun en kommer levende ut. Etter å ha nedkjempet sin motstander blir Max jaget ut i ørkenen. Der treffer han på et lite samfunn av barn, med mangel på en leder. Det som følger er deres kamp for å bekjempe den brutale herskerinnen i Bartertown.
Saken er hentet fra KINOMAGASINET 3•2015. Les magasinet nedenfor!
Facebook
RSS