Løvenes konge brøler igjen – men ikke nok til å skremme anmelderne

Simba og Nala i et nært øyeblikk, Foto: Disney / AP.

Om Disney lar norske kinogjengere vente tre måneder lenger på Toy Story 4 enn resten av verden, så har Løvenes konge norgespremiere to dager før USA.

Onsdag 17. juli brøler løvene på ny – når Disney på ny ruller ut Løvenes konge i nyinnspilling, 25 år etter at historien vant hjertene våre for første gang.

Mens første film ut hadde syvårsgrense, er det blitt ni år denne gangen – på grunn av «partier med urovekkende stemning, flere faretruende situasjoner og voldsomme kamper», ifølge Medietilsynet.

For dramatisk vet vi at det blir – når kampen om klippen fylles av svik, tragedie og drama: Handlingen er sagt å være inspirert av Shakespeares Hamlet, med litt bibelsk Moses og Josef kastet inn også.

Der 1994-versjonen var håndtegnet, bys det nå på fotorealistisk dataanimasjon. Omtrent som kinopublikum kunne oppleve da filmregissør Jon Favreau hadde tidenes generalprøve med nye Jungelboken i 2016. Også den gikk fra en femårsgrense anno 1968 fordi den «antas ikke å skade sinn hos 5-åringer», til ni år.

Et sted i Afrika er det en ung løve som skrider rundt – intetanende om hvor viktig den var som baby når det gjaldt å inspirere animasjonsskaperne. For regissør Jon Favreau lente seg ikke på Jungelboken-erfaringen:

Han dro selv på safari i Afrika et halvt år før han møtte Disney om å påta seg filmen, og sendte ned et helt produksjonsteam til Kenya. Tretten personer med nær et tonn kamerautstyr, som etter noen ukers iherdige feltstudier reiste hjem med 12,3 terabyte bilder.

– Vi har en referansevideo av en løveunge. Vi likte måten ungen gikk, og studerte alt fra hvordan han spankulerte, hvor full maven hans var, hvor tykke beina hans var – og selv antallet fluer på ham, forteller produsent Karen Gilchrist.

Animasjonsansvarlig, den Oscar-prisede Andy Jones, ble rene doktor Dyregod, der han under Afrikas sol fikk bivåne alle dyr som senere kom til å dukke opp i Løvenes konge som dataanimasjon, ifølge Disneys pressemateriale.

 

Toy Story 4 spilte inn to milliarder i premierehelgen. Norske kinogjengere må vente til september

Hoppe etter seg selv

– Jon Favreau sendte oss på dette oppdraget til Afrika. Han sa «hold det ekte», sier Løvenes konge-produsent Jeffrey Silver, som forteller at regissøren ønsket at alt i filmen skulle ha røtter i virkeligheten.

– Han følte at om vi begynte å forbedre realitetene, ville vi begynne å skli nedover mot en ikke troverdig film som ikke skapte følelser eller gjenkjennelse. Vårt oppdrag var å holde alt så naturlig som mulig: De riktige artene, de riktige steinsortene, lyset rundt soloppgang og solnedgang, nattehimmelen, de riktige plantene.

For det å begi seg i kast med Løvenes konge, som er blitt et popkulturelt ikon – bare tenk «hakuna matata», som er blitt rene livsmottoet for mange, eller Elton Johns praktsanger – er virkelig å hoppe etter Wirkola. Og da altså ikke skrekkregissøren.

Originalen fikk gode anmeldelser, vant to Oscar-priser og tre Golden Globe, og spilte inn utrolige 968.483.777 millioner dollar. Ifølge Box Office Mojo er det den 20. mest innbringende filmen gjennom tidene, med beløpet justert – og selv Library of Congress falt for filmen, og innlemmet den i 2016 i det amerikanske nasjonale filmregisteret fordi den var «kulturelt, historisk eller estetisk betydningsfull».

 

Trailer: Toy Story 4

Kruttsterkt stemmelag

Anmelderne er skjønt enig om at billettpengene vil strømme inn. Som originalen The Lion King byr filmen på et kruttsterkt skuespillerensemble – vel, altså: Stemmene deres.

Beyoncé, som låner stemme til birollen Nala, har tatt mye plass med singelslipp og egen hyllestplate. Donald Glover er den voksne Simba, Seth Rogen er Pumba, Scar har stemmen til Chiwetel Ejiofor, mens James Earl Jones gjentar Mufasa-oppdraget fra 1994.

Da Løvenes konge skulle få norske stemmer, falt valget på to av Norges fremste musikalartister: Espen Grjotheim som Simba og Heidi Ruud Ellingsen som Nala. Grjotheim fortalte tidligere i sommer til TV 2 at han var opptatt av å gjøre Simbas stemme så naturlig som mulig – nettopp på grunn av den virkelighetstro animasjonen.

– I tegnefilmer overdriver vi ofte, og forsterker karakteren i stemmen. Men siden filmen er så realistisk, har vi ønsket å være mer troverdig. Stemmen er veldig tett mot min egen stemme og min egen måte å spille på, sa Grjotheim til kanalen.

Mottagelsen oppsummert: Blandet

Selv om Disney satset alt, tyder de første anmeldelsene som begynner å komme inn nå på at hoppet ble litt for tøft. Iallfall anmeldermessig:

Vox gir bare en toer av fem, og mener nettopp fotorealismen gjør at mye av magien fra originalen forsvinner. I en drepende anmeldelse bruker IndieWire ord som «sjelløst» og «en glorifisert teknikkdemo fra et grådig selskapskonglomerat» – og mener at den nye filmen «fatalt misforstår hva Disney en gang handlet om».

Britiske Telegraph ga fire stjerner og mente «kraften kommer fra utsiden i denne nyinnspillingen», men savner likevel originalen med all sin sjarm. The Guardian likte nykomlingen fordi den «holder seg svært tett på den originale versjonen, og derfor er den selvsagt severdig og hyggelig» – men at den likevel er en «deep-fake» kopi.

Forbes sier kinogjengerne må være forberedt på «en knusende skuffelse». Likevel påpeker Buzzfeed at Favreaus film vil «forandre måten vi ser på film på for alltid». Det gjenspeiler også i Hollywood Reporters anmeldelse, der det eneste forsonlige anmelderen kommer på i sitt savn av sjarmen fra 1994-originalen, er at «for dem som er for unge til å ha sett den kan dette bli en livsendrende opplevelse».

På anmeldersamleren Rotten Tomatoes kårer nye Løvenes konge bare 57 prosent.