Love that Joker!

Joaquin Phonenix som Arthur Fleck (Joker).

Hvordan ble Arthur Fleck til The Joker? Det var det som fascinerte filmskaper Todd Phillips.

«Jeg liker kompleksiteten til Joker og følte hans opprinnelseshistorie kunne bli utforsket som film, ettersom ingen har gjort det tidligere – og selv ikke i tegneseriene har karakteren noen formalisert begynnelse. Så, Scott Silver og jeg skrev en versjon av en kompleks og komplisert karakter. Det var det som interesserte meg – ikke en Joker-historie, men historien om hvordan han ble Joker,» sier Todd Phillips i filmen Jokers produksjonsnotater.

Vi befinner oss i Batman / Bruce Waynes Gotham, men den kappekledde helten er ikke i fokus.Vi møter det som tilsynelatende er en mislykket standup-komiker og klovn i karakteren Arthur Fleck. Arthur tar ved siden av den dalende karrieren også vare på sin psykisk syke mor, Penny Fleck (Frances Conroy) som også er hans beste venn.

Vi får se hvordan samfunnet, og da spesielt Gotham City, er med på å sende Arthur Fleck inn i en stadig mørkere sinnstilstand. Dette er en mann som fra før av var svært misfornøyd med sin egen tilværelse, og han blir stadig presset til en sykere sinnstilstand i 1980-tallets USA.

Scott Silver forklarer at Arthur bare vil få folk til å le og hygge seg. «Men det giftige samfunnet i Gotham bryter han ned – mangelen på medfølelse og empati, tapet av sivilisert adferd … Det er det som skaper vår Joker,» sier Scott.

Les om Jokers historikk i tegneseriene:

Den opprinnelige morderklovnen

Rollen som the Joker har alltid inneholdt kjente og kritikerroste navn; alt fra Jack Nicholson til Heath Ledger, og sist Jared Leto (som tydeligvis ble opprørt av å få vite at det skulle lages en Joker film uten han selv). Denne gangen er det fantastiske Joaquin Phoenix som ikler seg klovne-sminken og den ikoniske fargerike dressen. I dagens Hollywood er det ikke mange som har større kredibilitet enn Phoenix når det kommer til krevende roller. Det passer også fint at han til tider kan virke litt små-gal selv, i det virkelige liv.

Joaquin Phoenix medgir at han kunne forstå Arthurs motivasjon og ha medfølelse med karakteren, mens han i neste øyeblikk kunne bli kvalm av valgene han tok. «Å spille denne karakteren var utfordrende for meg som skuespiller, og jeg visste at han også ville utfordre publikum og deres forutbestemte ideer om Joker,» sier Phoenix.

Og om det oser Martin Scorsese av både det visuelle og det som ser ut til å være den røde narrative tråden, så er det kanskje ikke så rart, siden Marin Scorsese har vært en av hjernene bak filmen fra begynnelsen av, lenge før Todd Phillips fikk sitte i regissør-stolen. Se for deg at «Taxi Driver» møter «King of Comedy», som igjen møter tegneserien «The Killing Joke». Og Phillips er også tydelig at filmen er inspirert av de karakterdrevne filmene fra det gode 70- og 80-tall. Han nevner Serpico og Network som eksempler. Taxi Driver (1976), Raging Bull (1980) og The King of Comedy (1982) – alle Scorsese-filmer – er også Jokers stamfedre.

Utseendet til Joker i denne filmen virker også å være en fin og subtil hyllest til både Cesar Romero og Heath Ledger. I andre roller dukker også Marc Maron, kjent fra Netflix-serien «GLOW» opp. Brett Cullen fikk i oppdrag å tolke Thomas Wayne, Bruce Wayne sin far. Dette er en noe mindre sympatisk utgave av Thomas Wayne.

Skal du først lage en film som har klare referanser til Martin Scorsese sine filmer så blir den ikke komplett uten selveste Robert De Niro, som har rollen som talkshow-verten Murray Franklin. Sist man så The Joker gjeste et talkshow-program var i Frank Millers «The Dark Knight Returns», og det endte som det som oftest gjør med The Joker, i kaos.

The Joker er åpenbart ikke «bare» en «må-se-film» for alle som elsker filmer basert på tegneserier, men også en film for folk som generelt er interessert i film – og som ikke nødvendigvis har en forkjærlighet for filmer som er basert på tegneserier.

John Berge bidro til denne artikkelen.

Les anmeldelsen av Joker her:

Anmeldelse: Joker