Liv Jacobsen Borg bisatt

Til minne om Liv Jacobsen Borg. Foto: John Berge, KINOMAGASINET © Montasje: Per Mork, KINOMAGASINET ©

En samlet kinobransje, familie og nære venner var samlet i Frogner kirke torsdag 19. september for å si farvel til UIP-direktør Liv Jacobsen Borg.

Bisettelsen ble forrettet av prest Paul Nome foran en fullsatt kirkesal.

Liv Jacobsen døde søndag 8. september etter å ha fått et hjerneslag da hun var ute på luftetur med sin hund.

Hennes to barn, Danielle og Ola, holdt begge rørende taler i Frogner kirke, etterfulgt av taler fra bransjekollegene Duncan Clark, president International Distribution, Universal Pictures og Guttorm Petterson, direktør i SF Norge AS og leder i Norske filmbyråers forening. Til sist holdt hennes mann Benny Borg en tale, som inkluderte diktopplesing og fremføringen av en vakker sang.

Prest Paul Nomme sa blant annet dette:

– Liv var skapt med en intenst positiv energi. Hun levde hver dag som preget alt flott og edelt som blir skapt i naturen. Hun hadde også en naturlig gave til å få noe gjort, uten å nøle, uten å forstyrre andre, eller av hemninger. Det urnorske utsettelses-gen var fraværende i hennes driftige personlighet. Liv gjorde ting «i dag», forteller de som kjenner henne best, hun gjorde det da som andre ville ha utsatt til i morgen. Og hun gjorde det med stor glede og med en dyp, seriøs empati og tilstedeværelse. Siden hun hadde et morsomt konkurranse-instinkt og sans for det komiske, pluss masse ståpå-humør, så slo hun til allerede som ellevil, ung studine i Trondheim og ble der norgesmester i twistdans. Noe som ble god erfaring å ha da hun etterhvert skulle erobre denne eliten som virkelig hadde det internasjonale filmmonopol. Nå, 30 år etter at hun begynte sin karriere i den internasjonale filmdistributørbransjen, blant annet som leder for markedsføringen i Norden, slo nyheten om hennes alt for tidlige død ned som et alvorlig lynnedslag i bransjen. Begge de øverste presidentene for det berømte Paramount Pictures og Universal Pictures uttrykte med det samme sin dype sorg over å ha mistet en slik unik pionéer, en kvinne, som ifølge dem, på en flott måte satte spor etter seg i hele filmverdenen. Nylig ble hun også tildelt en ærespris her hjemme i Haugesund, og når man leser internasjonale uttalelser så går det frem at Liv faktisk spilte en hovedrolle for å spre kvalitetsfilm i Norden.

– Alle som var glad i Liv og kjente hennes indre livskvaliteter vet at hun gjorde sitt arbeid med hoverdrolleinnehaverens bevissthet, og det hun gjorde, det var kjempeviktig, og det var preget av det ustoppelige, en uselvisk arbeidsinsats og ufravikelige krav til kvalitet og presisjon. Samtidig hadde hun også evnen til å være tilstede for sine kjære, dere som sitter på den første benken i dag. At hun hadde en masse overskudd til å også konsentrere seg kjærlig og nært når det virkelig gjaldt dere. Ellen, Livs søster, er dypt takknemlig i dag og full av beundring over verdens beste søster. Og barna, barnebarna, Benny, vil snart gi oss glimt av hva mamma var for alle, eller hunden, Tony Jacobsen Borg, som han måtte kunne kalles for å kunne få lov til å være med i Aftenpostens dødsannonse. Liv er en glitrende del blant stjernene. Og vi som er igjen, og som sørger her i dag, vi ser også oppover, for vårt indre blikk. Tankene på Liv gjør oss glade. Vi lyser fred over Livs minne.

Duncan Clark, president International Distribution, Universal Pictures sa blant annet dette:

– Jeg står her i dag og snakker på vegne av mine mange kolleger Universal, Paramount og United International Pictures. Liv startet i UIP i 1982 som markedssjef. Hennes talent ble raskt oppdaget av alle fra Oslo til London til Hollywood. I 1988 ble hun forfremmet som leder i Norge og i 2006 også som leder av Sverige. Liv spilte en viktig rolle i å forme vårt selskap i Norden. Vi har mistet en fremfragende leder som etterlater seg et varig fotavtrykk. Hennes bortgang er et tragisk tap for oss alle. Jeg har fått kondolanser fra hele verden. De er i sjokk og føler sympati med familie og venner. Dette er folk fra forskjellige kulturer, men det er en rød tråd gjennom beskjedene: De snakker om hennes ærlighet, integritet, samvittighet og hennes jakt på det perfekte i alt hun påtok seg. De snakker om Livs distinkte skjønnhet, sjarm, sans for humor og rike sans for stil. Det ble sagt om Audrey Hepburn at hennes naturlige stil var en utvidelse av hennes indre skjønnhet. Det er ikke tvil om at Liv var personifseringen av det utsagnet. Liv vil bli svært savnet av kolleger og nære venner. På vegne av filmskapere og kolleger over hele verden må vi si et endelig farvel. Vi verdsetter tiden vi fikk tilbringe med henne og stoler på at disse minnene fyller et mørke. Benny, Danielle og Ola, vi kondolerer.

Guttorm Petterson sa blant annet at Liv i alle år tok vare på seg selv, spiste og drakk riktig, trente og holdt seg i form.

– Det er ekstra vondt å tenke på at hun ikke skulle få oppleve tilværelsen i feriehuset i Frankrike, sa Petterson, og mintes da han som fersking i kinobransjen fikk Liv som kollega.

– Hun var fengende flott og inkluderende for meg da jeg var ny i bransjen. Hun var flott og nesten uforandret til det siste. Jeg møtte henne i Haugesund i august da hun fikk prisen «Den spillende faun».

Petterson fortalte at Liv var styreleder i to år i Norske filmbyråers forening, og hvor Liv i mange år også var nestleder og styremedlem.

Livs enkemann, Benny Borg, fortalte mer om hva som skjedde med Liv i 2013.

– Påskeaften i år falt Liv om i skiløypa i Hemsedal og fikk hjertestans. Tilfeldigvis kom det en sykepleier noen meter bak henne. De vekket henne til live igjen. På sykehuset skjønte hun ingenting. Jeg fortalte henne det. Hun kjente ingenting. «Vet du hva, Benny», sa hun, «om det er sånn døden er, så er jeg ikke redd for å dø.»

– Da Liv fylte femti år, ble de nærmeste venner og familie invitert på fårikål på Ullevålseter. Ingen meldte avbud. Alle kom. Da Liv takket alle etter talene, sa hun «tenk at alle dere kom på min femtiårsdag, jeg må ha gjort noe riktig her i livet!» Hvis liv svever gjennom rommet her, vil hun si det samme. Liv gjorde alt riktig, irriterende riktig. Alle elsket Liv. Hun var vakker, klok, tålmodig, rolig, en fantastisk person, irriterende dyktig i jobben sin, en varm, kjærlig kone, og min aller beste venn. Hun hadde en annen side også, spesielt om hun hadde bestemt seg for en ting. Hun var sta, sa Benny og fikk forsamlingen til å le varmt.

Han beskrev også hvorledes det var for Liv å leve med en utøvende musiker, og to barn som skulle finne seg selv, og hvordan hun utdannet seg til agronom.

– Liv skulle gå av med pensjon om fire måneder. Hun gledet seg, hun følte hun hadde gjort sitt for jobben.

– Vi fikk 36 meget begivenhetsrike år sammen. Jeg er veldig priviligert å få dele så mange år med Liv, sa Benny Borg vendt mot kisten.

– Du har alltid den aller største plassen i mitt hjerte, sov godt, jeg elsker deg.