Tre profilerte kinosjefer skriver åpent brev til kulturministeren og understreker behovet for mer norske barne- og familiefilmer på kinoene.
«Snakk med meg!» sa kulturminister Thorhild Widvey da hun talte under Tromsø Internasjonale Filmfestival nylig. Vi takker for invitasjonen til dialog og svarer med et ønske: Vi mener at antallet norske barne- og familiefilmer bør økes til ti per år.
874.792 nordmenn har gledet seg over fjorårets mest sette film på kino, Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa.
2013 var et svært godt år for norsk barnefilm, kvalitativt så vel som kvantitativt. Seks av fjorårets best besøkte norske filmer var familiefilmer. 2014 åpnet sterkt med Kule kidz gråter ikke og Karsten og Petra på vinterferie, og vi har store forventninger til de resterende norske barnefilmene som kommer på kino i år: Doktor Proktors prompepulver, Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama, Operasjon Arktis og Karsten og Petra feirer jul. I åtte av årets tolv måneder kan vi imidlertid ikke tilby noen norsk premiere til de yngste.
I vårt arbeid i prosjektgruppen Fremtidens kino har vi avdekket at det på det verste har vært fem-seks måneder mellom hver norske barnefilm de siste årene. Når vi skiller mellom yngre barn opp til sju år, barn i ung skolealder 8-12 år og ungdom over 13, har det ofte vært enda lenger mellom filmene for hver av målgruppene.
I årene 2010–012 ble det lansert 95 norske filmer på kino. Av disse var 15 barne- og familiefilmer. Snittbesøket for familiefilmene var 160.000, snittbesøket for øvrige filmer var 57.500. Det vil si at barnefilmene i snitt har tre ganger så høyt besøk som annen film.
Publikum ønsker å se norske familiefilmer på kino. Kulturdepartement og Norsk filminstitutt har klare kulturpolitiske føringer for at det skal satses på film av høy kvalitet for barn- og unge basert på norsk innhold og språk. Både for oss som driver kino og alle som lager film i Norge er barnefilmene en nøkkel til å rekruttere publikum som forhåpentligvis vil ta med seg gode opplevelser på kino videre i oppveksten og som voksne.
Vi mener det er viktig at barn har et norsk filmtilbud på kino til enhver tid. For at det skal være mulig, må det produseres rundt 10 filmer årlig for denne gruppen. For å realisere dette må det både utvikles nye originalskrevne filmfortellinger for barn og videreutvikles prosjekter basert på kjente karakterer. Norsk filminstitutt har tidligere meldt at antallet barnefilmmanus som skrives er lavere enn ønskelig. Det er en kjent problemstilling at det å lage barnefilm har lavere status innad i produksjonsbransjen enn film for voksne.
Norsk barnefilm fortjener høy status. Som produsent og tidligere filmkonsulent Thomas Robsam skriver om norsk familiefilm i siste nummer av bransjetidsskriftet Rushprint: «Filmene er klare publikumsvinnere, men ofte også kvalitetsvinnere.» Ifølge tall fra Norsk filminstitutt selger norsk barnefilm 37% av kinobillettene og mottar 26% av tilskuddsmidlene. Norske barnefilmer høster ofte heder internasjonalt, blant annet på Barnefilmfesten i Berlin.
Den nye regjeringen kutter nærmere 36 millioner i statsstøtten og varsler en gjennomgang av tilskuddsordningene på filmområdet. Hva blir konsekvensen av nesten 9% kutt i tilskuddsmidlene til norske filmer, tv-serier og spill? Står vi i fare for å få færre filmer for de yngste? Tvert i mot bør den nye filmmeldingen sikre en heving av tilbudet til denne viktige gruppen. Hva som er de beste virkemidlene for å oppnå dette diskuterer vi gjerne med filmbransjen og offentlige myndigheter. I Danmark er 25 % av midlene øremerket tiltak for barn og unge. Samtidig har de en uttalt holdning til at produksjon for denne gruppen ikke skal omtales som adskilt fra øvrig aktivitet i bransjen. I Nederland lages det 28 filmer i året og 10 av disse er familiefilmer. Det bør vi kunne klare også i Norge, og da blir god spredning av lanseringene gjennom året viktig.
En satsing på norsk barnefilm vil øke konkurransekraften både for norsk produksjonsbransje og norske kinoer. Det vil gi rom for kvalitet og bredde i filmtilbudet og bidra positivt til å formidle norsk språk, kultur og identitet til barn og unge som vokser opp i Norge.
På vegne av Fremtidens kino
Elisabeth Halvorsen, administrerende direktør Bergen kino AS
Petter Benestad, kinodirektør Kristiansand Kino Holding AS
Marit Sætre, kinosjef Edda kino Haugesund
Facebook
RSS