LA ELVA LEVE – fakta eller fiksjon?

Ester på femte dagen under sultestreiken foran Stortinget i filmen La elva leve.

Vi kjenner til begrepet fra engelskspråklige filmer: «Based on a true story». Men hva skjedde og ikke? Manusforfatter og regissør Ole Giæver er helt åpen om det hva gjelder hans nye film, La elva leve: – Den er basert på virkelige hendelser, men portrettene av menneskene vi skildrer er ikke karakterer fra perioden.

I 1978 vedtok Stortinget å bygge en demning i Alta-Kautokeinovassdraget, midt i hjertet av Sápmi, uten å ta hensyn til elvas betydning og verdi for det samiske folk. Det som begynte som en lokal naturvernsaksjon for å bevare elva utviklet seg til å bli et oppgjør mot den norske stats behandling av samene.

Året før dette ble Ole Giæver født. Han husker naturlig nok ingenting om selve «Alta-kampen», men hans far var en av motstanderne av utbyggingen.

– Etter å ha laget flere personlige filmer, basert på egne erfaringer, hadde jeg behov for å lage en film mer rettet mot samfunnet. Alta-saken dukket opp som en mulighet. Jeg bodde i Alta og far satt i styret i folkeaksjonen, forteller filmskaperen, som fra før av har laget filmene Fjellet (2011), Mot naturen (2014) og Fra balkongen (2017). I nærmere tid har den nye spillefilmen opptatt nesten alt av Giævers arbeidsinnsats.

Han kaller filmfortellingen «en annen type sannhet». Han har sett og lest mye om hva som skjedde i årene 1979-1981, og snakket med tidsvitner til det som skjedde.

– Mange var veldig engasjert i saken, som er mangfoldig og kompleks. Noen var opptatt av laksefisket, andre av miljørvern, andre igjen av samiske rettigheter, og det var kraftforkjempere, forteller Ole til KINOMAGASINET.

– Det har vært kritiske motstemmer til filmen i Alta før de fikk se filmen?

– Ja, mange har nok ønsket at La elva leve skal handle mer om selve folkeaksjonen og naturaspektet. Jeg har tatt noen valg og det er det samiske perspektivet. Jeg håper at folket vil se filmen og forstå at det også er en viktig historie. At en film engasjerer før den lanseres er bra. Jeg liker at filmmediet kan prege samfunnsdebatten.

– Hvordan var det å gjenskape tidsepoken? Mye kan gjøres med klær og biler, men …

– Mye i Finmark står igjen. De er ikke like opptatt av å pusse opp bladet hvert femte år som i Oslo!

Artist og miljøaktivist Ella Marie Hætta Isaksen debuterer som skuespiller, i rollen som Ester.

– Jeg hadde så vidt begynt å skrive på manuset til La elva leve høsten 2018 og bestemt meg for at hovedkarakteren skulle være en ung, samisk kvinne, da jeg ble oppmerksom på Ella gjennom Stjernekamp. Det er mange dyktige skuespillertalenter i Sápmi, men jeg så noe i Ella som gjorde at jeg visste det måtte bli henne. Denne fortellingen trengte et menneske med et stort og bankende hjerte. Det har Ella. Hun er virkelig et stort skuespillertalent og jeg er så takknemlig for å jobbe med henne, sier Giæver.

Ella Marie Hætta Isaksen forteller til vårt fagblad at det var utfordrende at filmen ikke ble spilt inn kronologisk. Ester-karakteren skjuler sin samiske identitet.

– Dette er en universell historie om å være seg selv. Jeg tror kunsten når mer inn hjertet enn tordentaler og politikk, sier Ella Marie, som sier hun er så ung at hun var heldig å vokse opp uten «sameskammen», men at hun har arvet en «samisk smerte».

– Det er hva jeg lever og ånder for – samiske rettigheter, kultur og språk, slår hun fast.

– Det var en stor ære å få fortelle denne historien gjennom Ester, en karakter jeg tror veldig mange vil kjenne seg igjen i. Jeg kunne ikke drømt om en bedre måte å debutere som skuespiller på, da dette er en film som tar opp temaer jeg virkelig brenner for. Som urfolks- og miljøaktivist har Alta-aksjonistene alltid vært store forbilder for meg.

Regissøren sier dette:

– Jeg ble slått i bakken av Alta-sakens betydning for nyere samisk historie. Det var diskriminering, rasisme og ingen rettigheter. Det som skjedde siden ble et vendepunkt for menneskelige likeverd.

– Jeg tror vi har mye å lære av den kollektive mobiliseringen som rådde på slutten av 70-tallet. For det samiske folk handlet ikke Alta-saken bare om å bevare elva. Det var en kamp for overlevelse, et lenge etterlengtet opprør mot flere hundre år med undertrykking og diskriminering. Det er skrevet bøker og laget dokumentar om Alta-saken, men jeg har savnet en fortelling om de menneskelige erfaringene, hvordan det var å være ung same på den tiden og kjenne på hvilke sår den rev opp og hvilket mot det krevde å stå opp mot urettferdighetene. Esters kamp for retten til være seg selv uten å bli utsatt for fordommer og rasisme er det mange som står i fremdeles i dag. Det er en film som handler om og angår oss alle.

– Hva føler du nå?

– Det føles godt å få lansert filmen som jeg har jobbet med i snart fem år. Det har vært en ekstrem emosjonell, heftig opplevelse. Jeg er kjempestolt og fornøyd med filmen.

Anmeldelse: La elva leve

Ole Giævers nye film, La elva leve, tar for seg Alta-konflikten