Kvalitetsfilmens vei til publikum

Svend B. Jensen, Direktør i Arthaus, hadde klare meninger og oppfordringer.

Arthaus sin direktør, Svend B. Jensen, mener det hadde vært klokt om Norsk Filminstitutt (NFI) overtar forvaltningen av den lovpålagte avgiften.

Under NFIs filmformidlingsseminar skulle utfordringen med å få kvalitetsfilm ut til publikum være et tema. Dermed skulle en rekke aktører fra norsk filmformidling få komme med innspill. De fikk fem minutter hver til å fremme sine synspunkter. Én og én gikk de opp på scenen og presenterte sitt arbeid og virke før de dreide inn mot formidlingstematikken.

Svend B. Jensen, Arthaus:
Jensen forklarte hvordan Arthaus ikke har filmer med de største besøkstallene. Dermed mener Jensen at det er nødvendig med økonomisk støtte.

– Vi tenker at det er bedre å begeistre noen få enn å kjede mange. Filmene våre skal gjøre en forskjell, sa Svend B. Jensen.

Samtidig trakk han fram hvordan de nokså smale kvalitetsfilmene deres er med på å skape bredde, mangfold og spenning innen norsk kino.

Videre tok han for seg hvordan sviktende DVD-salg hadde skapt en større kamp om midlene også i Norge. Ut i fra dette og annen bakgrunnsinformasjon hadde Svend B. Jensen tatt et tydelig standpunkt til filmpolitikkens vei videre.

– Vi i Arthaus ser det som fornuftig at kulturdepartementet ser seg om etter en annen forvalter av den lovpålagte avgiften enn Film & Kino. Det er denne avgiften som er grunnlaget for nesten all støtte til filmformidling i landet, sa han.

Arthaus sin leder hevdet at Film & Kino på flere områder henger igjen i en strategi som fungerte best for analoge systemer. Ut i fra dette mener Jensen at det eksisterer et behov for nye ordninger, og helt konkret anser han det da som fornuftig at NFI overtar forvaltningen.

Avslutningsvis roste han Sverige for deres helhetlige støtteapparat som tar hensyn til de litt mindre filmene også, og kom med en oppfordring om at de som får formidlingsstøtte må stilles tydeligere krav til i framtiden.

Christin Berg, Nordisk Film Kino:
Christin Berg uttalte at det er en evig risikosport og importere inn de smale og lavmælte filmene. Dermed mener hun bransjen er avhengig av støtte for å gjøre dette mulig, og fremhevet særlig Film & Kinos tilskuddsordning.


Videre beskrev hun formidlingen av kvalitetsfilm til publikum som et samarbeidsforhold med børs og katedral hånd i hånd.

Berg påpekte hvordan lang visningstid kan være foredelaktig for de lavmælte filmene også. På den måten mener hun flere kan få sjansen til å oppdage perlene som ligger og venter. I tillegg vil Berg ha et fokus på annet enn bare de store byene. Hun uttalte at ettersom kinoen er en viktig kulturbærer, fortjener alle å kunne oppleve gode filmer på kino, uavhengig av hvor de bor.

Mange aktører i bransjen har undret seg over det som står i filmmeldingen om plattformnøytralitet, og mange har i den anledning følt behovet for å fremheve at kinoen fremdeles er filmens fundamentale plattform. Dermed påpekte Berg at hun også synes at kinoen er den viktigste plattformen for kvalitetsfilmen.

– Filmfestivaler er selvsagt en uvurderlig del av filmformidlingen, og ikke minst den økonomiske støtten til den, sa Berg avslutningsvis og opphøyet filmfestivalenes posisjon og betydning.

Ole Petter Bakken, Cinemateket i Bergen:

Bakken mente en god løsning for tilskudd vil være fast driftstøtte og mulighet for å søke om prosjektstøtte. Han understreket tidlig at han håper framtiden vil bringe både gode og virkningsfulle støtteordninger.

Ole Petter Bakken tok helt konkret utgangspunkt i filmmeldingen under sin taletid. Han var enig i enkelte elementer i den, men også svært uenig i andre deler. Blant annet trakk han fram hvordan forlsaget om at et utvalg under NFI skal fordele støtte til cinemateker og festivalstøtte til hele landet.
 Bakken var meget positiv til at det skal bli et statlig ansvar å sikre cinematekdriften i hele Norge. Samtidig var han negativ til det å skulle konkurrere om midlene med de andre cinematekene og filmfestivaler. Dette mente Bakken vil gi en negativ virkning til samarbeidet cinematekene i mellom.

Bakken fortalte om sitt ønske om å legge alle cinematek under Nasjonalbiblioteket. Han mener at staten på den måten vil ta et ansvar.

Videre påpekte Bakken noe som har blitt en utfordring for cinematekene i disse digitaliserte dager: slitasjedeler til maskinene produseres ikke lenger. 



– Vedlikehold av maskinparken vil kreve mye ressurser. Derfor er det viktig at staten kan støtte økonomisk, konkluderte Bergens cinemateksjef med.

Tor Fosse, Bergen Internasjonale Filmfestival:
Fosse tok seg god tid til å gjøre rede for Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) sitt mangfoldige filmutvalg, og hvordan han mente dette gjorde festivalen til en samfunnsaktør.

– Det spesielle med BIFF er den store mengden med dokumentarfilmer, uttalte Tor Fosse og forklarte videre hvordan de hadde prøvd å nå ut til barn og unge. Dette har blant annet blitt gjort ved å få til avtaler med skoler i Hordaland.

Videre forklarte Fosse hvordan BIFF i stor grad bruker lokale profileringspartnere i bergensregionen for å nå ut til publikum. Samtidig var han tydelig på at han synes grunnstøtten til filmformidling bør styrkes.

Jon Iversen, Norsk Filmklubbforbund:
Iversen åpnet sin taletid med å forklare at han egentlig hadde laget en tretti minutter lang video av seg selv i ny dress hvor han skrøt av alt Norsk Filmklubbforbund har fått til, men dette ville tatt for lang tid, dermed skulle han holde seg til ord. Denne vittige og samfunsaktuelle kontringen til justisministeren vakte humring blant publikum, og Iversen kunne videre forklare viktigheten av filmklubber.

Han uttalte at filmklubber rundt omkring setter filmkunsten i fokus, og snakket samtidig om hvor viktig han synes dette er. I tilegg la han vekt på hvordan nettopp filmklubber har vært viktig springbrett inn i filmbransjen for mange, og hevder at slik kan det også bli i framtiden.

– Filmklubb kan være det første møtet både med film og frivillig arbeid, sa Iversen og sa avslutningsvis at en viss offentlig støtte er avgjørende for at denne virksomheten skal bestå.

Martha Otte, Tromsø Internasjonale Filmfestival:
Otte fremhevet innledningsvis hvordan Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) er en helårsfestival. Hennes konkrete forslag for grunnstøtte er innenfor en ramme med 3-årige støtteperspektiver.

I tillegg mener Martha Otte at det bør eksistere enkelte forskjeller innad i festivalformidlingen ut i fra om festivalen er liten eller stor, og etterlyser dermed minst to typer tilskuddsordninger.

Ketil Magnussen, Oslo Dokumentarkino:
Magnussen påpekte tidlig et faktum som gjelder for alle i bransjen: med flere midler kunne man fått til mer. Videre trakk han også fram hvordan Oslo Dokumentarkino ikke har et helt lett finansieringsgrunnlag.

– Oslo dokumentarkino har på mange måter falt mellom flere stoler da det gjelder finansiering

Dermed har Magnussen og kompani har fått en blanding av offentlig og privat støtte.

Marianne Hoff, Friberg Kino:

Hoff innledet med å skryte av filmfestivalenes posisjon som det stedet man får se de spennende filmene først. Nettopp dette mener hun er viktig for kinosjefene, og hun understreket også viktigheten å ha et sted hvor bransjen møtes.

Hun er selv kinosjef for Friberg Kino i Balestrand, og ville i den anledning passe på å rose Film & Kino for deres hjelp i digitaliseringsprosessen av kinoen. Marianne Hoff mente også at rådgiving, kurs og markedskampanjer fra Film & Kino har vært en god støtte.

Marianne Hoff forklarer at hun håper på en avklaring angående midlene snart da hun misliker at de sjongleres med.

– Kinoene trenger en kompetent bransje, og vi trenger støtte for å være det, konkluderte Hoff med.

Samtidig var hun svært opptatt av kinoens posisjon, de gode filmene og hvordan film nettopp på kino innehar en magisk betydning for mange. Som så mange andre mener Hoff at kinoen er filmens plattform, hvilket går i strid med filmmeldingens ønsker om plattformnøytralitet.