KINOMAGASINET dekker Tromsø Internasjonale Film Festival (TIFF) takket være reise- og oppholdstøtte fra Aurora Kino IKS.
TROMSØ: – Vi spiller en viktig rolle, men vi er ikke den eneste. Det er flere måter å finansiere film, jo flere kilder til penger, jo mer fleksibel blir bransjen.
Det sa kulturminister Thorhild Widvey (H) i sin åpningstale under seminardelen av Tromsø Internasjonale Film Festival (TIFF) mandag 13. januar.
– Selv med noe mindre bevilgninger til film i 2014, er det fortsatt en tung satsing på norsk film og TV. Vi bruker trekvart milliard i 2014, så den samlede finanseringen er omfattende, sa Widvey.
Hun pekte på at flere av vårens premierefilmer er spilt inn med finansering «utenfor systemet» og at også vinterens storsuksess Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa har Felleskjøpet tungt inne med sponsormidler. Siden 2006 har andelen med privatfinanisering steget i norsk fim, og nå stabilisert seg på 50 prosent. Og det er potensiale til mer private finansiering av norsk film, mener Widvey.
– Regjeringen ønsker å redusere detaljstyringen, komme med færre statlige pålegg, og gi bransjen større frihet. Definisjonen av kvalitet må komme fra bransjen selv, poengterte hun fra talerstolen.
Hvordan blir fremtiden til norsk film? Kulturminsteren lovte en fortsatt solid offentlig finansiering av film og TV-drama, som hun mener er viktig for å oppretteholde kvalitet.
Men:
– Det er ikke Staten som skal skape historiene, dramatikk, eller få magiske ting til å skje. Det er dere som lager film som nettopp skal det. Historiene er i hodet, hender og stemmene deres. Fremtiden til norsk film er avhengig av dere og viljen til å fortelle de gode historiene, uavhenig av hvor pengene kommer fra. Det er selvsagt sammenheng mellom økonomi og kvalitet. Det er risikabelt å produ sere smal film, som ikke selger billetter i samme tempo som Flåklypa. Og ikke alle filmer skal eller kan ha like stor omsetning, sa Widvey.
Hun fortalte at kulturdepartementet nå jobber med en ny filmmelding. Bransjen ble sist kartlagt 2005. Siden den gang har det vært en betydelig utvikling.
– Den digitale utviklingen har ført til store endring i produksjonen, distribusjonen og salg av innhold. Det får selvsagt konsekvenser for finanseringer. Derfor skal vi vurdere de statlige virkemidlene og effekten de har hatt, som inngår i en større ekstern utredning av filmbransjen – hvordan virker den statlige støtten? Vi skal sikre effektiv bruk av midlene, og sørge for bredde og kvalitet i publikumstilbudet.
Widvey pekte her på Produsentforeningens utredning av de økonomiske forholdene i bransjen og sa deretter at en såkalt «incentivordning», for å få flere filmproduksjoner til landet, nå skal studeres. Regjeringen ønsker flere utenlandske filmproduksjoner i Norge. Det foretas en ekstern utredning av slike ordninger i andre land, som skal gi en beskrivelse og analyse av virkemidlene, og som kan være relevant for Norge.
Se hele foredraget under.
Facebook
RSS