Kulturmeglerne: «Minimal betydning at enkelte kinoer har trukket seg»

Fra Kulturmeglernes presentasjon av Nettkino. Illustrasjon utlånt fra Kulturmeglerne.

At flere kinoer har trukket seg fra nettkinoprosjektet er «strengt tatt av minimal betydning». Det hevder daglig leder i Kulturmeglerne, Svanhild Sørensen.

– Vi er over i fase to der vi er i dialog med enkeltkinoer som er interessert i være med på selve prosjektet. Vi har flere som er interessert, men har ikke besluttet hvilke og hvor mange som skal delta i prosjektet foreløpig. 

Sørensen ønsker å ha med fem til ti kinoer, og gjerne flere, på «piloten», sier Svanhild Sørensen.

(Les om hva kinoene mener om VOD-prosjektet i vår artikkel her.)


– At landets to største kjeder – NFK og SF Kino – samt bransjeorganisasjonen Film & Kino er såpass avvisende til prosjektet slik det er nå, gir det ikke dere kalde føtter, eller gir rom for bekymring for muligheten til å få realisert prosjektet?

– Vår opplevelse er vel ikke at alle disse er like negative som du skal ha det til her. Vi står overfor et paradigmeskifte. Det er helt klassisk at man møter motstand fra de største aktørene i det bestående. Vi er imidlertid overbevist om at disse endringene kommer, både fortere og raskere enn hva bransjen selv tror, og her får kinoene muligheten til å ha en hånd på rattet.

– Styringsgruppen ble først og fremst opprettet for å få bransjens synspunkter på planene våre og for å avdekke flest mulig snubletråder før piloten settes i verk. Det var ingen forventning om at kinoene i styringsgruppen skulle delta i selve pilotprosjektet, så at enkelte kinoer har trukket seg ut er strengt tatt av minimal betydning.

– Det er forsåvidt beklagelig at styret i Film & Kino nå har gått tilbake på tidligere vedtak før prosjektet var ferdig definert, for Film & Kino har vært en svært nyttig diskusjonspart. Men utover det har ingen reell betydning for prosjektets fremdrift.



– Du virket overrasket da vi fortalte at alle kinoene har trukket seg fra styringsgruppen. Har de ulike aktørene ikke gitt beskjed om at de har trukket seg fra styringsgruppen?

– Vi sendte ut en e-post til styringsgruppen i begynnelsen av juni, der vi takket for alle innspill og bidrag og konkluderte med at det fremover ville være mer hensiktsmessig å fortsette dialogen en til en. Dette fordi det var mange ting som ble vanskelig å drøfte i fellesskap i en gruppe der både distributører og kinoer var representert. Vi har fått mye ut av de få møtene vi hadde. Prosjektet er definitivt styrket. Utover SF Kino, som var først ute med formelt å trekke seg fra styringsgruppen, har enkelte kinoer bekreftet muntlig at en styringsgruppe ikke er et hensiktsmessig forum videre, men at de ønsker å ha dialog og bli orientert om prosjektets fremdrift. Det er også flere vi ikke har vært i dialog med siden mailen fra oss gikk ut. SF Kino har vært veldig ryddige. De meldte skriftlig fra at de ønsket å trekke seg fra styringsgruppen så fort vi hadde presentert vårt forslag til forretningsmodell, og det er helt greit for oss.


– Opplever du kinobransjen som konservative?


– Jeg forstår kinoenes grunnleggende bekymring for at publikum skal slutte å gå på kino, men det hjelper ikke å stikke hodet i sanden. Dette går ikke over. Film er ferskvare og publikums krav vil tvinge fram en endring. Gjennom vårt prosjekt har kinoene mulighet til å være med å kontrollere endringene som uansett kommer.



– Merker dere en viss motstand mot selve konseptet?


– Ja, det er ikke til å underslå at vi opplever at en del aktører, for øvrig helt uavhengig av styringsgruppen, er bekymret for at vår prosjekt skal påvirke dagens eksisterende forretningsmodell. Imidlertid viser det som fins av undersøkelser i Europa at det er det motsatte som skjer, nemlig at eksisterende forretningsmodeller styrkes. Eksempelvis henter norske filmer i dag rundt 63 % av inntektene sine fra kino. Hvis man utvider denne perioden med noen uker på Nettkino til omtrent samme betingelser, sier det seg selv at kaken blir større for alle.



– Hva er endret siden konseptet ble presentert for kinoene til de nå trakk seg?


– Ingenting ved konseptet er endret, men ingen av aktørene hadde heller forpliktet seg til å være med på piloten. De skulle bare være med i en styringsgruppe for å se om prosjektet var liv laga. Her er åpenbart ulike synspunkter, og det må vi bare respektere. Vi er ikke nødvendigvis avhengige av disse kinoene i den fasen vi nå er inne i. Vi har fått mange verdifulle innspill fra styringsgruppen. Disse har vi tatt på stort alvor og vi har klart å løse mye av det de mente var de viktigste «showstopperne». Nå er vi over i en ny fase hvor vi skal inngå konkrete avtaler med de kinoene som er interessert i å delta i selve pilotprosjektet.


– Er det ikke essensielt for prosjektet å ha med nettopp markedslederne og den største bransjeorganisasjonen?


– Det hadde kanskje gjort prosjektet enklere, men samtidig mer komplisert da store kinokjeder med utenlandske eiere kan ha helt andre krav enn mindre, frittstående kinoer. Vi ønsker å se om det er mulig å doble restbesøket – etter ca. seks uker – fra 10 til 20 % av det totalt kinobesøket gjennom Nettkino. Dette forholdstallet kan måles på både små og store kinoer.



Svanhild Sørensen mener uansett at hele film- og kinobransjen trenger mer kunnskap og erfaring om nye distribusjonsformer.



– De aller fleste i dag argumenterer med subjektive antagelser og anekdotiske bevis. Vi vil sette i gang en følgestudie som skal dokumentere våre erfaringer underveis. Dette vil vi dele med hele bransjen, noe som uansett vil være nyttig for både små og store aktører. 



– Kulturmeglerne har arbeidet med Nettkino i over et år nå og har hatt mange møter med enkeltaktører i bransjen der de har presentert konseptet. De ble invitert av EU-kommisjonen for å presentere Nettkinoprosjektet i Cannes, og her ble de møtt med stor entusiasme både fra EUs MEDIA program (Creative Europe) og representanter fra internasjonale bransjeorganisasjoner. (Se bildene til denne artikkelen for deler av presentasjonen.)



– Vi har også fått positive reaksjoner fra enkelte representanter fra Hollywood-studioene som følger prosjektet med interesse, sier Sørensen.



– Er det andre tilsvarende prosjekter i andre land som er sammenlignbare, enten lanserte eller kommende?

– Ja, det er det, og uten at vi har visst om hverandre har vi utviklet omtrent identiske forretningsmodeller. Det er veldig interessant. Ett av prosjektene startet i mars 2016 i Nederland. Vi har invitert dem til Norge for å presentere sine foreløpige erfaringer og de kommer gjerne. De vil også ta med seg en av kinoene de samarbeider med, slik at vi kan få høre erfaringer fra kinohold. Vi er i dialog med flere internasjonale aktører som ønsker å samarbeide med oss om Nettkinoprosjektet fordi de ser at vi har funnet fram til en løsning som svarer på både filmprodusenters og publikums behov, uten at det ødelegger for dagens eksisterende bransjeaktører.



– Vårt mål er først og fremst å tilgjengeliggjøre filmer som forsvinner fra markedet i månedsvis etter at de tas av kino. De store kommersielle kassasuksessene lever sitt eget liv der de stort sett går på kino helt til de kommer på etablerte VOD-tjenester. Nettkino skal primært tilby kvalitetsfilmer som forsvinner i «det sorte hullet» fordi de tas av etter kort tid på kino.