Filmkritikerprisen 2017 for beste norske spillefilm i 2017 er delt ut til Kongens nei.
Prisen, et grafisk blad av Stig Andresen med tittelen «Alveland», ble overrakt vinneren – regissør Erik Poppe – i Oslo torsdag 23. mars 2017, av skuespilleren Pia Tjelta, på vegne av Norsk filmkritikerlag.
Prisen ble først delt ut for 67 år siden og er kåret etter en avstemning blant lagets nær 100 medlemmer.
To andre priser ble også delt ut.
Prisen for beste fagfunksjon blant fjorårets norske filmer gikk til Bente Børsum for hovedrollen i filmen Sensommer, regissert av Henrik Martin Dahlsbakken. Prisen var et grafisk blad av Tomas Colbengtson (uten tittel), og ble overrakt av Pia Tjelta og filmregissøren Anja Breien. 82-årige Børsum har også tidligere vunnet prisen for sin rolle i filmen Mors Hus fra 1974. Hun filmdebuterte i 1959 med en av hovedrollene i Jakten som nylig ble kåret av filmkritikere som norgeshistoriens beste norske film.
Budbringeren er en hederspris for å ha beriket filmkulturen gjennom å spre kunnskap, engasjement og entusiasme for film som kunstuttrykk. Den gikk i år til Anne Gjelsvik, professor i filmvitenskap ved NTNU, en av de «virkelige ildsjelene» og «en uunnværlig ressurs for den norske filmoffentligheten». Prisen tar utgangspunkt i den originale kinoplakaten for Pål Sletaunes film Budbringeren, laget av Kim Hiorthøy, og er redesignet av Lise Kihle.
I begrunnelsen for hovedprisen heter det:
«De beste filmskaperne etterlater seg avtrykk som er gjenkjennelige i alt de gjør, uansett hvilke historier de ønsker å formidle. Filmskaperen det her er snakk om har en særegen evne til å gjøre det personlige relevant gjennom problemstillinger alle kan kjenne seg igjen i. Evnen til mot og overbevisning som preger regissørens valg av historier gjenfinnes i de visuelle valgene. Men i like stor grad handler det om rollefigurer som er villige til å erkjenne svakheter på veien mot et ikke alltid tydelig mål.
Disse egenskapene gjør rollefigurene sammensatte og selve fortellingen medrivende, berørende og effektiv. Med stor respekt og forståelse for materialet retter regissøren denne gangen et troverdig blikk mot et sinn som makter å formulere evige moralske verdier. Det er en klok film om makt, om de som besitter den, og de som har mandat til å utøve den.
Filmen bærer mange av regissørens tydelige dramaturgiske kjennetegn. Vi blir invitert til å følge de små menneskene inn det store dramaet. Slik bidrar filmskaperen til et historisk bilde som gir nye generasjoner innsikt i en for Norgeshistorien avgjørende hendelse. Og samtidig har han skapt en på alle vis selvstendig og kunstnerisk fullendt film med bred publikumsappell, støttet opp av hans sterke kunstneriske visjon. Gang på gang har vi sett regissøren målbære denne visjonen gjennom å løfte fram de sterke historienes iboende menneskelige kraft. Dette er avgjørende for at Erik Poppe også for sin film «Kongens nei» tildeles Filmkritikerprisen.»
I begrunnelsen for prisen for beste fagfunksjon, som altså gikk til Bente Børsum for hovedrollen i Sensommer, heter det:
«Årets mottaker av Norsk filmkritikerlags fagpris har lang erfaring i yrket sitt, og har alltid gjort inntrykk med sin tilstedeværelse, både på scenen og på filmlerretet.
Vi avslører like gjerne med en gang at det var en skuespiller som tok lagets medlemmer med stille storm i fjor, i en film som lekte seg med seerens forventninger. Var det krim? Var det thriller? Var det psykologisk drama? Uansett hva svaret er, må det slås fast at hovedrolleinnehaveren også tilsynelatende lekte seg gjennom en film der hun er med i praktisk talt hver eneste scene.
Hun spiller en rolle vi aldri helt blir klok på, men som har en fantastisk tiltrekningskraft på den som ser. Hun er bestemt, men sårbar, flørtende og selvsikker, men unnvikende, melankolsk, men resolutt, hun er på samme tid i sine drifters vold og allikevel kontrollert. Tror vi. For vi blir aldri helt sikre på hva som egentlig foregår, hva som er fantasi eller forvirring og hva som er virkelighet, hva som er nåtid og hva som kan være fortiden som banker på døren.
Denne skuespilleren er denne filmen, og hun imponerer oss med sin før nevnte tilstedeværelse. Den samme tilstedeværelsen imponerte filmkritikerlaget den forrige gangen hun fikk prisen, for sin rolle i Per Bloms film ”Mors hus”, en film som skapte stor furore etter premieren i 1974. Hun spilte dessuten en av hovedrollene i filmen som for ikke lenge siden ble stemt frem av filmkritikere som historiens beste, norske film, nemlig Erik Løchens ”Jakten”, fra 1959. Nå er hun 82 år gammel og beveger, rører og gjør inntrykk på oss som aldri før.»
I begrunnelsen for Budbringeren heter det:
«Alle som arbeider med filmkultur i Norge verdsetter de betydelige kunnskapsressursene hos de akademiske filmvitenskapsmiljøene. Man vet å sette pris på en sterk formidler, som både har talegaver og tastaturfingre; som evner å snakke og skrive om film på en måte som engasjerer og beveger; som er tilgjengelig og engasjerende for mange lyttere og lesere, uten å forenkle eller undervurdere.
Alle som arbeider med filmkultur vet dessuten hvor uvurderlige de virkelige ildsjelene er, som trass bunker av forefallende arbeid, truende deadlines og et imponerende antall reisedøgn nesten alltid sier ja og stiller opp – enten det ønskes en artikkel, et foredrag, en innledning eller deltagelse i et panel.
Sterk, men samtidig ydmyk. Klok og kunnskapsrik, men samtidig åpnende og undrende. Uten slike stemmer ville filmkulturen visnet.
Årets vinner av Budbringeren besitter alle disse egenskapene, og anses som en uunnværlig ressurs for den norske filmoffentligheten. Hun har undervist og forsket ved NTNU i Trondheim i en årrekke, og høster stor respekt i både student- og forskningsmiljøer, norske så vel som internasjonale. Hun bidrar jevnlig til publikasjoner som Montages, Z og Rushprint, har utgitt en rekke bøker, og har en tydelig tilstedeværelse på flere norske filmfestivaler.
Når man lurer på hvem man skal spørre, er det alltid noen som foreslår årets vinner: Anne Gjelsvik.»
Basert på en pressemelding.
Facebook
RSS