Kjetil (47) skrev Netflix-serie på restaurant

«Blodtur» er skrevet av Kjetil Indregard – som tidligere har begått «Linus i Svingen» og «Orps», milelangt unna horroruniverset som blir å se på Netflix. Foto: Eirik Evjen / Netflix

Strømmegiganten Netflix markerer fredag den 13. med norsk skrekkserie. Skrivejobben ble gjort på en pizzarestaurant på Oslo Øst.

Denne uka går antologiserien Blodtur, også kjent som Bloodride, ut til over 160 millioner Netflix-abonnenter. Hvis målgruppa er global, var unnfangelsen desto mer lokal. Idémaker og manusforfatter Kjetil Indregard (47) førte de seks episodene i pennen på sin faste pizzarestaurant.

– Jeg er ikke noe kontormenneske, forteller han da NTB treffer ham i stamkroken nordøst i Oslo.

– Jeg jobbet hjemmefra en periode, men syntes det ble litt stusslig. Dette er kort vei fra der jeg bor, og jeg synes det er veldig fint å komme hit. Jeg har gjort det i snart ti år. Blodtur er skrevet i sin helhet ved bord 43, legger han humørfylt til.

Horror og humor
Det vil si, inspirert av Hitchcock, Bringsværd og «Iskalde grøss» kladdet Indregard på skrekknoveller allerede ved Romerike folkehøgskole tidlig på 90-tallet. Her underholdt han etter hvert profilerte medelever som Andrea Bræin Hovig og Trond Fausa Aurvåg med høytlesning i peisestua.

Selv om han i voksen alder har utmerket seg på lysere felt som Hotel Cæsar og Thomas Giertsens Helt perfekt, kjente han alltid en profesjonell dragning mot mørket. Blodtur er full av gufs og gørr, dog med glimt i øyet.

– Det er noe med kombinasjonen av horror og humor som jeg synes er gøy. Jeg tror de to reaksjonene ligger temmelig tett i hjernen, sier Indregard, som òg har teaterstykker og bokutgivelser på CV-en.

– Tanken var at skuespillerne skulle spille i fullt alvor, uten ironi, samtidig som regissørene skulle instruere med entusiasme. «Entusiastisk horror» var en merkelapp vi brukte, fortsetter han med et nikk til bak-kamera-kollegene Atle Knudsen og Geir Henning Hopland.

Spent på samarbeid
Mens Offervilje kretser rundt den nyinnflyttede byfamilien på den The X Files-aktige landsbygda, handler Rottefella om firmamiddagen som går skeis à la dyster Roald Dahl. Disse og de resterende avsnittene er laget av produksjonsselskapet Monster på oppdrag for Netflix – som skal ha gitt nordmennene rimelig frie tøyler.

– Vi var kjempespente på samarbeidet, på hvordan det ville skille seg fra for eksempel NRK og TV 2, innrømmer Indregard.

– På én måte var det veldig annerledes, fordi det er så svært. Det er så mange mennesker som skal innom – plutselig får du mail fra spesialeffektavdelingen i Los Angeles. På den annen side var selve manusutviklingen som vanlig, bortsett fra at møtene foregikk på Skype og ikke live. Vi opplevde positivitet fra Netflix hele veien. Når de ser at vi får det til, lar de oss i fred.

Bursdagsslippfest
Netflix’ Nord-Europa-ansvarlig Tesha Crawford kaller Blodtur en «flott utvidelse» av en norsk innholdsportefølje som så langt rommer Hjem til jul og Ragnarok.

– Det har vært en glede å se Kjetils skrudde ideer bli satt ut i live, og vi håper abonnentene våre tar imot serien med begeistring, sier hun til NTB.

Spørsmålet gjenstår: Hvor overtroisk er Indregard fredag den 13., og spesielt i disse virustider?

– Det er jo bra hvis alle blir sittende i karantene og se Blodtur, fleiper han – og tilføyer:

– Faktum er at jeg akkurat denne fredag den 13. har en datter som fyller 12. Og hun synes selvsagt det er veldig stas at serien slippes på dagen hennes.

– Er hun strengt tatt gammel nok til å se på?

– Nei, men hun kommer til å få lov likevel. Hun har nemlig hørt alle historiene før – og har til og med en liten rolle. Men hun kommer nok til å sitte nær meg i sofaen.

(NTB)