KINOMAGASINET dekker Tromsø Internasjonale Film Festival (TIFF) takket være reise- og oppholdstøtte fra Aurora Kino IKS.
TROMSØ: – Vi som bransje er ikke flinke nok til å gi signaler om hva vi ønsker på våre lerreter, medgir kinosjef i Tromsø, Geir Martin Jensen.
Sammen med kollega Arild Kalkvik fra Trondheim kino var Jensen en av de få fra kinobransjen som var tilstede under åpningsseminaret på Tromsø Internasjonale Film Festival (TIFF) mandag 13. januar.
Her var den røde tråden «kvalitetsbegrepet», i alt fra kulturminister Thorhild Widveys åpningsforedrag, til NRK Drama-sjef Ivar Køhns påstand om at kunst og drama er basale behov for mennesket fordi det viser oss hvem vi er som mennesker, til mer konkrete mål for bransjen fra Leif Holst Jensen, generalsekretær for Produsentforeningen. Bare for å ha nevnt noen av de mange interessante foredragene.
– Norsk film er uhyre viktig for vårt tilbud. Debatten i bransjen om kvalitetsbegrepet er interessant, sier Jensen.
– Hva ønsker kinobransjen av kinofilmene – hva slags innhold?
– Vi er ikke flink nok til å gi signaler om hva vi ønsker på våre lerrett. Derfor har vi startet prosjektet i Fremtidens kino, hvor vi fokuserer på nettopp råvaren. Her er det norsk barnefilm vi ønsker oss mer av.
– Kinoene tjener lite på de smale filmene. Er det da de store, brede filmene dere helst vil ha?
– Jeg kan kun svare for Aurora Kino IKS. Vi har et samfunnsoppdrag. Vi vil ha de fimene som også sees av få. Vi vil helst vise alle norske filmer som kommer i distribusjon, som har høy nok kvalitet.
Arild Kalkvik, sjef for Trondheim kino, trekker frem den kommende Filmmeldingen som et viktig element for bransjens vei videre.
– Vi er avhengig av innhold, at det kommer nye, norske filmer.
– Burde kinobransjen engasjert seg mer i hva som kommer og kvaliteten på det?
– Det eneste vi kan påvirke til en viss grad er nasjonal filmpolitikk. Hva Hollywood lager, hva resten av Europa lager, kan vi ikke gjøre noe med.
– Hvordan vil dere påvirke kvaliteten på norske filmer?
– Det må være med å gå tilbakemelding på hva vi mener er rett, både med tanke på innhold- og lanseringssiden, spesielt dette med lanseringsdatoer. Slik at vi ikke får store gap og at andre filmer «kriger» seg i mellom. Det finnes et publikum som bare i stor grad ser norske filmer. Havner det for mange filmer oppe på hverandre, blir noen større tapere i markedet, enn de hadde behøvd å være om filmene var plassert litt mer taktisk.
– Vil dere som kinoeiere helst bare ha de brede filmene?
– Vi er litt Ole Brumm, ja, takk begge deler. Men de smale filmene bringer et publikum som kanskje ikke ser de bredeste filmene. Det som er unikt med norsk, bred film, som drukner i debatten, er at også de store, som Flåklypa, bringer folk på kino som ikke har vært der på mange år. Hadde noe i forkant fortalt meg at vi ville ha ni og elleve forestilling på den, ville jeg ikke trodd det. Selv de som egentlig ser actionfilmer på nettene, ser Flåklypa på kveldstid. Vi tror at norsk film som har bred appell, er det samme som Hollywoodpublikummet, men det er ikke det.
Facebook
RSS