Kinosjefene talte sin sak i Stortinget

Representerte kinosjefforbundet: Jørgen Søderberg Jansen (Fredrikstad Kino), Arild Kalkvik (Trondheim Kino) og Hanne Jacobsen (Bømlo kulturhus) i høringen hos Stortingets familie- og kulturkomité tirsdag 13. oktober 2015. Foto: Stortinget

Under den åpne høringen i Stortinget fikk kinobransjen lagt frem sine synspunkter på «En framtidsrettet filmpolitikk» (Meld. St. 30 (2014-2015).

Jørgen Søderberg Jansen (Fredrikstad Kino), Arild Kalkvik (Trondheim Kino) og Hanne Jacobsen (Bømlo kulturhus) representerte Norske kinosjefers forbund (NKF).

Kalkvik innledet med å si at NKF (som han leder) er positive til overordnede ting i filmmeldingen, som insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge, at det satses på produksjon av norsk film ute i regionene og at det faktisk er et eget kapitell om filmformidling.

– Men vi har noe å utsette på innholdet i kapitellet, sa Kalkvik.

SKRYTELISTEN

Han fremhevet så at kinobransjen er en «moden industri» som har fornyet seg hele tiden for å overleve.

Som høydepunkter i den norske bransjen fremhevet han at man i Norge var:

• Først ut med digital kinoreklame

• Først ut med nettsalg av kinobilletter

• Først ut med heldigitalisering av et nasjonalt marked

• Utviklet unike kinokonsepter gjennom flerbrukshus/kulturhus

• Blant de markeder med høyeste dekningsgrad i verden på:

• 3D bilde

• 3D lyd (her tenkte nok Kalkvik på markedslederen Dolby Atmos. Red. anm.)

KINO VIKTIGST

– Det har også vært en lang tradisjon for desentralisert kinostruktur. Bygde-kinoen gir også fordeler for de store kinoene. Når de unge kommer til byene som studenter har de lært seg å gå på kino. Dette er gjort via felleskapsløsninger, sa Kalkvik.

11-12 millioner kinobesøkende hvert år over flere år vitner om at kino som formidlingskanal holder seg stabilt, selv i møtet med nye visningsmetoder, eller ofte kalt «plattformer» i den nye filmmeldingen, fremhevet NFK-sjefen.

– Kinoene er den største kilden til inntekter for norske produsenter og Hollywood. Aktualiteten ikke redusert, men aktualisert! sa Kalkvik videre.

FORBEDRINGSPOTENSIAL

NKF mener at filmmeldingen vil bli bedre gjennom å ta inn følgende momenter:

• Kino er den viktigste arenaen for filmformidling

• Opprettholdelse av den desentraliserte kinostrukturen – mer enn Bygdekinoen

• Nasjonale oppgaver som blant annet sluttfører kinodigitaliseringen, samt nasjonale statistikkoppgaver

• Rådgivning og kompetanseheving som bidrar til kinoenes konkurransekraft

• Offentlig politikk for bekjempelse av ulovlig filmnedlasting og piratvirksomhet

FILMTREFF ARGUMENT FOR FILM & KINO

Hanne Jacobsen fra Bømblo kulturhus tok så ordet.

– Hvem skal ta over jobben med å samle kinoene, om vi ikke har det treffpunktet, sa hun med henvisning til Film & Kinos filmtreff.

– Det er bygd kultur og kinobygg i hele landet, som har vært et stort løft og investering fra kommunene. Man er avhengig av en bransjeorganisasjon som sitter på teknisk kompetanse og gi råd på store investeringer, drift, markedsføring. Dette får vi av Film & Kino. Vi trenger en organisasjon som kan lede filmleieforhandlingene, produsere statistikk og rapporter. Det er også viktig med skolekino og arrangement som den store kinodagene. Dette er viktige funksjoner som de mindre kinoene er opptatt blir ivaretatt videre, sa Bømlo.

HOVEDANKEPUNKTENE

Arild Kalkvik avrundet med NKFs hovedankepunkter:

• Filmmeldingen legger ikke til grunn at kino er viktisgte arena for filmformidling og legger til side at det å opprettholde en desentralisert kinostruktur ikke lenger er det viktigste.

• Digitalseringen av kinoen er ikke er nevnt nok

• Statistikk er viktig for å oppretteholde medias interesse for bransjen

• Meldingen fokuserer mer på pengene og ikke kompetansen i bransjen

• Meldingen mangler tanker rundt bekjempelse av ulovlig nedlasting

Alle kinoer betaler inn 2,5 % av omsetningen til Norsk kino- og filmfond, som startet som en frivillig ordning allerede i 1970 og ble lovpålagt i 1987.

– Vi har alltid hevdet at etter hvert som verdikjeden endres, så må avgiftsordningen endres tilsvarende. NKF har derfor støttet avgift på streaming og nedlasting. Filmmeldingen legger til grunn at kun kinofilm og videogram skal betale avgift. Dette er konkurransevridende. Minst 80 prosent av de norske kinoene er subsidierte. Hvorfor skal disse betale en avgift for å fremme formidling av film i andre kanaler? Kinoene vil heller at avgiften fjernes og at en igjen innfører en frivillig avgift – som brukes til kinopolitiske formål. Dette vil bidra til å opprettholde en desentralisert kinostruktur i Norge, samtidig som bransjen gjennom videre innovasjon kan fortsette å bidra til norsk films suksess i stort format, avsluttet Kalvik.

VIL ALLE BETALE?

Hege Haukeland Liadal (Ap) spurte om å betale den frivillige avgiften er like aktuelt for kommunale som private eier.

Arild Kalvik svarte at han har tatt en runde med alle aktørene om interessen for det og det har alle sagt at de vil.

Jørgen Søderberg Jansen sa at historisk sett har de største betalt mest grunnet prosentandelen på avgiften, mens de minste kinoene har hatt størst glede av Film & Kino.

– Dette har vært en felleskapsløsning – en solidarisk løsning, sa Søderberg Jansen.