Kinofilmene når bredere ut og har kortere visningsperiode

Førsteamanuensis Terje Gaustad ved BI presenterte sin nye undersøkelse «Det smale mangfoldet», søndag 20. august 2017, under Den norske filmfestivalen i Haugesund. Foto: John Berge, KINOMAGASINET.no © ​

Mens det i 2008 var i snitt 60 norske kinoer som lanserte filmene på premieredatoen, var tallet i 2013 nærmere 100 kinoer.

Det viser en undersøkelse utført av førsteamanuensis Terje Gaustad og forsker Øyvind Torp ved Handelshøyskolen BI, med bakgrunn i datagrunnlag hentet fra Rapportserveren, gitt av Film & Kino.

– Filmene er bredere tilgjengelig etter digitaliseringen. Kurvene viser at filmene tar ut en større andel av markedspotensialet de første ukene, slo Gaustad fast i sin presentasjon av «Det smale mangfoldet» under et seminar på Den norske filmfestivalen søndag 20. august 2017.

Undersøkelsen, som er pågående og også skal ta for seg kinoåret 2017, viser at etter digitaliseringen av kinoene så dominerer de mest populære filmene enda mer.

Av de internasjonale filmene sto 20 prosent av dem for 90 % av kinobesøket på internasjonale filmer i 2013, mot 80 prosent i 2008, og for norske filmer hadde andelen økt fra 62 til 75 prosent på de årene. (Før- og etter digitaliseringsårene iht. undersøkelsen.)

– Markedet for filmene tas ut tidligere, med kortere oppsetninger, som skaper press i visningsmarkedet. Med et snitt på 95 lanseringsteder i stedet for 65 for premierefilmene, blir det plass til færre filmer, mindre tid til å bygge jungeltelegraf, som igjen skaper rom for tidligere hjemmevideolanseringer, sa Gaustad i presentasjonen.

I forkant av digitaliseringen av kinoene i Norge var det forventninger om større mangfold av filmutvalget. Byttet fra de gamle filmrullene til digitale DCP-er ville gjøre det rimeligere og enklere å få kopier ut til kinoene. Det var ikke lengre begrensninger i antall kopier, og enklere å bytte filmer på kinoene.

Men så spørs det: Ble det teoriene om langtidseffekten («long-tail») – hvor det er lønnsomt å selge mindre av mer, åpning for nisjeprodukter og fjerning av flaskehalsene i markedet – eller «blockbuster»-teorien som vant frem. Den sistnevnte fremhevet at det blir for mye å velge mellom for publikum i en digital verden, som gjør det mer lønnsomt å markedsføre populære titler.

Førsteamanuensis Terje Gaustad slo fast:

– Ja, det ble større «long-tail» – mer mangfold, siden det er flere titler, men blockbuster-tendensen skaper større konsentrasjon av besøket rundt de populære filmene. Det er flere filmer på kino, men folk ser enda mer de mest populære filmene. De får størst visningskapasitet.

– Dettte skaper utfordringer for medium-filmen, de mellomstore filmene, når markedet konsentrere seg rundt de store titlene. De marginale får lite rom. Markedsføring og lansering av disse er en utfordring når kapasiteten blir så stor på de store filmene.

Les hele rapporten her:
http://hdl.handle.net/11250/2450303

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets KulMedia-program.