
«Bygg det og de vil komme» var nok en setning fra en film, men det kan også være mottoet for en kinoeier.
Det er ikke helt sant, men kinoenes eksklusive vindu for å vise nye filmer betyr at en kino alltid har en stor sjanse til å få folk til å komme.
Mens distributørene planlegger og finansierer markedskampanjer, ofte som en del av en større medialanseringsstrategi, mens kinoeierne fokuserer på de operasjonelle mekanismene og miljøet i og rundt et kinobygg. Nå som kinoverdenen er 3/4 digitalisert mht projektorsystemer og tar sin plass i et større digitalt medialandskap, må denne arbeidsfordelingen endres.
Ved å åpne kinoene til ny teknologi har IT-verdenen fått et fast grep om kinodriften. Dette har åpnet døren til en stor bredde av andre teknologiapplikasjoner som raskere «frame rates», 3D, 3D-lyd, 4D og digital levering via fiber eller satellit. Faktum er at kinoenes språk nå er drevet av teknologi.
En av nøkkelfaktorene i dette nye medielandskapet er i hvor stor grad kinoene kan bruke teknologien til å kommunusere med sine kunder og få dem til å komme til sterkt forbedrede bygg og saler.
Det ironiske er at denne nye æraen for kinoer ikke vil bli definert av teknologien som er bygd for byggene, tross alt det harde arbeidet og pengene som er brukt på den, men teknologien som gjør kinoene i stand til å ha en interaktiv kommunikasjon med kundebasen sin. Utfordringen blir å bruke all tilgjengelig teknologi for å øke kinobesøket, ikke bare marginelt men substansielt, slik at kinoene kan bli en mer effektiv business. Nå er snittbruken av en kino kun 20 til 30 prosent av åpningstiden.
Bruken av sosiale medier er fortsatt begrenset i kinoverdenen. Få kinoeiere har gått særlig lengre enn å opprette en Facebook-side. Kinoene har sjelden hatt muligheten til å kommunisere direkte med sitt publikum, og dette er muligens nytt for noen, men hvis kinoene skal forbli den foretrukne og beste filmopplevelsen, må de kanske fokusere på å komme inn i folks dagligliv på en mer direkte og effektiv måte.
I USA økte proposjonene for forbrukeromsetning for filmunderholdning hos kinoene fra 30,5 prosent i 2004 til 40,8 prosent i 2012. I Danmark er tallene fra 41,1 prosent i 2004 til 60 prosent i 2012. I et finansielt ustabilt land som Spania økte det fra 52,3 prosent i 2004 til 75,1 prosent i 2012.
Kinoomsetningen øker gradvis og digitalforbruket likeså, men nedgangen i fysisk hjemmevideosalg generelt er en motvekt, slik at «kaken» totalt sett har minsket.
Kinoene er ofte beskrevet som en markedsføringsplattform, ja, ofte en «inntrekker» og av og til et tapsprosjekt, for filmer. Men det er klart at hvis 3/4-deler av omsetningen kommer fra kinoene alene, så gjør det at kinoene er i en sterk posisjon for å få oppmerksomhet hos distributørene. Hvis kinoene derimot kun driver med lokkevarer, så er filmøkonomien i trøbbel og dette setter fokuset på trusselen: filmer risikerer å komme i en nedgangssyklus, hvor kinoene blir en stadig større fisk i en mindre og mindre innsjø.
Ifølge fremtidsanalyser gjort av IHS Screen Digest, så vil digitalomsetningen på sikt dekke nedgangen i det fysiske salget, men selv om det skjer, så bør kinoene se på den digitale verdenen som en mulighet til å være i front. Den beste måten å gjøre dette på er å bruke de digitale hjelpemidlene som er utbredte i andre bransjer og bruke dem på denne sektoren også. Ettersom den globale kinoindustrien står for en omsetning rundt ca 34 milliarder dollar, så vil en klar økning på omsetningen, la oss si på 20 prosent, utgjøre 6,8 milliarder dollar ekstra i den totale filmøkonomien, som alene vil gå fordi kostnadene med digitaliseringen på et år alene. Ikke en dårlig bragd, om bransjen kan klare den.
KINOMAGASINET har en eksklusivitetsavtale for Norden på publisering av analyseartikler fra Screen Digest, som vi jevnlig vil publisere med relevans for både kino og/eller videobransjen. Denne analyseartikkelen er gitt oss takket være vårt samarbeid og er skrevet av David Hancock, leder av Film og kinoavdelingen hos IHS Screen Digest.

Facebook
RSS