Film & Kino ber om 20 millioner kroner i direkte støtte.
Guttorm Petterson uttalte i høringsmøtet med familie- og kulturkomiteen på Stortinget – i anledning Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 – at Film & Kino bør få en rammebevilgning.
Denne bør omfatte bygdekinoen, drift av Film & Kino og Den norske filmfestivalen i Haugesund, som organisasjonen er hovedeier av.
Dette kan gjøres, ifølge Petterson, ved å frigjøre 4,1 millioner fra Norsk filminstitutt (beløpet som organisasjonen nå mottar), 4 millioner kroners-bevilgningen til filmfestivalen og den foreslåtte 7 millioners bevilgningen som allerede er inne på statsbudsjettet til Bygdekinoen.
Nettoeffekten blir 4,9 millioner kroner ekstra, som Petterson sa vil brukes til tiltak for kinobransjen. Han argumenterte med at pengene tas fra avgiften kinoene allerede betaler inn.
Petterson sa at da den forrige familie- og kulturkomiteen behandlet den siste filmmeldingen, ble det et enstemmig forlik i Stortinget med følgende forutsetning: det bransjen betaler inn i avgift (2,5 % av bruttoomsetningen) skulle gå tilbake til bransjen.
I 2016 var avgiftsinntektene på kinovisninger 30 millioner kroner, mens kinobransjen fikk tilbake 13 millioner kroner, opplyste Film & Kino-direktøren.
I 2016 mistet den da 99 år gamle bransjeorganisasjonen kontrollen over Norsk kino- og filmfond, og måtte søke om driftsmidler hos Norsk filminstitutt (NFI).
Samme år fullførte Film & Kino endringen fra å være en kommunal medlemsorganisasjon til å bli en bransjeorganisasjon for både kommunale og private kinoer.
Majoriteten av de ansatte ble også oppsagt. I tillegg har organisasjonen driftsansvaret for Bygdekinoen, som de også deler administrative oppgaver med. Det er nå seks heltidsansatte igjen, inkludert Bygdekinoen.
I sitt høringsinnlegg kommenterte Petterson også den foreslåtte kulturmomsøkningen fra ti til tolv prosent og sa at dette blir ytterligere en belasting på kinoene, som er beregent til 25 millioner kroner basert på 2016-tallene.
Her sa bransjeorganisasjonens direktør at dette rammer de små og mellomstore kinoene som går med underskudd, som riktignok dekkes av kommunene og gjerne drives av lokale idlsjeler på frivillig basis.
Men disse står i fare for å legge ned hvis ikke kommunene vil legge ned det faste kinotilbudet, hevdet Guttorm Petterson.
– Disse kinoene er også avhengig av oppfølgning fra et kraftig redusert Film & Kino, sa han videre.
Vedrørende Bygdekinoen, som for første gang er på statsbudsjettet, er forslaget fra Regjeringen sju og ikke åtte millioner kroner, slik Film & Kino ønsket.
– I 2016 fikk vi en millioner kroner ekstra for administrasjonen av Bygdekinoen. Dette er fjernet for 2017 og forslaget for 2018. Mener staten at Film & Kino skal drive og admistrere bygdekinoen gratis? spurte Petterson.
Facebook
RSS