Strømmefilmtjenesten Nettkino ønsker at Norsk filminstitutt skal endre kinovisningstilskuddet til også gjelde digital visning mens kinoene er koronastengt.
Forslaget møter sterk motbør hos landets største kinokjede, skriver Klassekampen.
«Nettkino er ingen kino, selv om de har kino i navnet sitt, og man kan ikke forskjellsbehandle aktørene i markedet», skriver Jannicke Haugen, administrerende direktør for Nordisk Film Kino, i en e-post til Klassekampen: «Om de (Norsk filminstitutt. Red anm.) skal gjøre om på reglene for etterhåndsstøtte for Nettkino må den imidlertid også gjelde andre home entertainment-aktører,» skriver hun videre.
Administrerende direktør Jannicke Haugen i Nordisk Film Kino (NFK) i Norge inne i den nye 4DX-salen på Ringen kino i Oslo. Foto: John Berge, KINOMAGASINET.no
Kommersiell direktør hos ODEON kino, Jon Einar Sivertsen, er like negativ til forslaget:
«Vi har respekt for dugnaden som alle må være med på, men vil gjerne ha et marked og forretningsmodell å komme tilbake til. Vi er ikke veldig glade for så raske og aggressive løsninger. Det handler ikke bare om denne uka og neste, men om hvordan kulturen og kinoene skal fungere i månedene og årene som kommer. Da får heller NFI se på unntak for enkelttitler som var i distribusjon da kinoene stengte, og beregne antatt besøk,» sier Sivertsen.
Nettkino på sin side sier de vil støtte filmbransjen og at alle inntekter skal gå til filmskaperne. Leieprisen skal være det samme som en gjennomsnittlig kinobillett, cirka 125 kroner. Filmene Nattkino ønsker å vise er Alle utlendinger har lukka gardiner, som ble kinolansert rett før kinoene måtte stenge, og den april-planlagte Bestefar er en alien.
Elisabeth O. Sjaastad er en av gründerne bak Nettkino.no. Foto: Nettkino.
Elisabeth O. Sjaastad, gründer og prosjektleder for Nettkino, pusher på Norsk filminstitutt (NFI) for å få endret reglene for den såkalte etterhåndstøtten, som gjelder når en film har solgt minst 35.000 kinobilletter til ordinær pris.
NFi-direktør Kjersti Mo sier til Klassekampen at de vurderer forslaget og føyer til at «det er kjempefint at folk finner andre måter å se film på.»
Produksjonsselskapet 4 ½ uttaler til Rushprint at Nettkino kan være et veldig godt alternativ til tradisjonell kinolansering under koronakrisa, gitt at reglene endres.
Anna Moland, jurist i 4 ½, mener man bare bør «kaste seg rundt».
– Hvis kinoene er borte over lengre tid, innebærer det at inntektsbildet til norsk film blir snudd på hodet, og vi må derfor tenke nytt. Vi har (minst) ett mindre visningsvindu enn ellers. Som jurist er jeg selvsagt veldig opptatt av rettighetene og verdien av disse i markedet. Korona-krisen og de stengte kinoene har medført en klar forskyvning av verdiene av de ulike visningsvinduene, sier Anna Moland til Rushprint.
– Gitt at kinoene er stengt, blir de som sitter med nye kinofilmer, skadelidende. Dersom alt hoper seg opp til høsten, vil filmene slå hverandre i hjel, uttaler Elisabeth O. Sjaastad, gründer og prosjektleder for Nettkino. Hun er også ny leder av Norsk filmforbund.
Facebook
RSS