Kinobransjens «grand old man» fyller 70 år

I anledning 70-årsdagen lanserer Sigurd Moe Hetland sine memoarer, «Uten entusiasme kan det gå galt. Notater og minner etter over 50 år med Film & Kino». Her fra godstolen hjemme i stuen i Lindebergåsen. Alle foto: John Berge, KINOMAGASINET ©

«Moe» kaller de ham bare i utlandet. Her hjemme er Sigurd Moe Hetland en mann som kjenner alle i norsk kinobransje og som bransjen er vel forunt å fortsatt ha i sin tjeneste. Nå fyller han 70 år.

Du finner Sigurd gjerne ytterst på venstre rad under pressevisningene i Filmens hus. Han er på de fleste premierene i Oslo og dokumenterer med sitt digitale kamera både disse og andre begivenheter i bransjen. Han lager fortsatt sine årlige hefter med tall, fakta og bilder fra bransjens arrangementer.

Et smil, en vennlig kommentar, alle kjenner Sigurd. Og Sigurd kjenner alle. Den blideste og snilleste mannen i kinobransjen!

Fra 17. februar 1969 til 30. april 2007 var Sigurd Moe Hetland ansatt i Oslo Kinematografers administrasjon. Medregnet tidligere arbeid for Deichmanske bibliotek og Luftfartsverket, hadde Sigurd Moe Hetland nærmere 44 aktive arbeidsår i offentlig tjeneste. Han hadde ingen sykedager!

FORTSATT AKTIV

Og selv om det nå er sju år siden han «pensjonerte» seg, er Sigurd i full vigør og mer aktiv enn noensinne. I anledning 70-årsdagen, som skal feires og lanseres på bursdagsfesten 5. september 2014, har han hele to nye bøker klar. Den ene er hans memoarer: «Uten entusiasme kan det gå galt.

Notater og minner etter over 50 år med Film & Kino» og den andre er «Om Colosseum kinos historie 1928–2014».

Sigurd Moe Hetland bor i Linderudåsen, i Skjønhaug borettslag, som ligger tvers overfor E6 og Ikea Furuseth i Oslo. I det stille, idylliske borettslaget har Sigurd funnet «sin hule», hvor han samlet har bodd halve livet (med et leilighetsbytte fra etasjen over som eneste forandring). Her har han sitt eget samlerom, fylt av VHS, DVD-er og Blu-ray Disc, bøker og musikk. Og skrivestue.

INGEN KJEDELIGE DAGER

Om filminteressen har dominert, er også opera og klassisk musikk to andre store lidenskaper for Sigurd Moe Hetland. Men ungkar og spellemann har han vært i alle sine dager. Pianoet er ikke helt stemt for tiden, men han trakterer det vel så godt som i sin ungdom.

– Jeg har vært ungkar hele livet, det er min stil. Jeg har ikke prioritert familieliv. Men alle har vel vært forelsket. Det har vært flere store kjærligheter, men aldri blitt noe, derfor har jeg funnet ut at det best å være alene.

– Har det vært et savn?

– Nei, ikke et savn. Jeg har hatt det så godt jeg har hatt det og jeg har aldri hatt en kjedelig dag. Derfor har det aldri vært et savn. Jeg har utrolig mange gode venner. Vi er en gjeng nære venner, rundt ti personer, som har fast abonnement i operaen. Vi elsker opera og har dratt på mange utenlandsturer sammen. Vi drar hjem til hverandre etter hver operaforestilling i Bjørvika.

– Jeg er veldig glad i musikk. Jeg har spilt piano fra jeg var 13 år og frem til 80-tallet. Jeg går på alle mulige konserter, spesielt klassiske konserter, Beethoven og Mozart er favorittkomponistene.

– Hva med din ungdomsmusikk?

– Jeg kan gjerne høre på Beatles, og jeg har vært på to Rolling Stones-konserter. Jeg hadde billett på den berømte Stones konserten på Sjølyst i 1965. Og så dro jeg til Valle Hovin i 2005. Det var siste gang!

MYE UGJORT

– Hvordan føles det å fylle 70?

– Jeg føler meg ikke noe eldre. Helsen er bra. Det er en glede å bli 70. Jeg er like aktiv som før. Jeg elsker å reise. I år har jeg hittil vært på fem utenlandsturer.

– Du har videre planer?

– Ja. Jeg føler masse er ugjort. Jeg har to ønskeprosjekter. Et er å lage et totalt registerog digitalisering over alle de bildene som jeg har tatt siden jeg begynte å registrere negative og det andre er å lage en historisk kronlogisk rekkefølge over begivenheter og ting som har skjedd i Oslo Kinos historie, fra 1926 til 90-årsjubileet i 2016.

OSLO LOKKET

Sigurd Moe Hetland er født i Haugesund, og bodde tre år i Halden som barn, men hadde mesteparten av oppveksten på Kopervik på Karmøy. Hans far, Sverdrup Hetland, var skredder, drev egen fabrikk og døde i 1996, mens moren Hannah var hjemmeværende og falt fra i 2005. Sigurd har to brødre – Inge (67) og Harald (64). Begge er advokater og bor i hhv. i Nummedal og hjemme på Karmøy.

– Oslo lokket meg som stor by. Det er stygt å si det, men jeg var lei av småbylivet. Det var alt for gjennomsiktig. Jeg var 19 år da jeg flyttet i 1963. Da hadde jeg vært i Oslo noen ganger, på besøk hos Oslo Kino, i 1960 og 1961. Min rektor på gymnaset forsto min store interesse for film og kino og var fetter med direktør Arnljot Engh i Oslo kinematografer. Interessen ble tent i Kopervik. Men jeg tenkte aldri på at jeg ville jobbe med det. Det var ingen tanker på det før stillingen i Oslo Kinematografer ble lyst ledig i 1969, som filmkonsulent. Det var en stor drøm som gikk oppfyllelse. Jeg hadde mange fine år med direktør Engh.

– Hvordan startet fotointeressen?

– Jeg fikk et gammel Instamatic i gave til konfirmasjonen. Så kom en profesjonell fotograf til Kopervik. Hun lærte meg å fremkalle bilder selv. Da fikk jeg interesse for å ta bilder. Å ta bilder for bransjen startet jeg med i 1975.

MINNER

Sigurd forteller at det å jobbe for Oslo Kinematografer utover 70-tallet var meget givende.

– Jeg fikk et innblikk i bransjen på vid basis og også tilliten til å være norsk og nordisk sekretær for Nordisk Film og TV-Union. OK var den største kunden for byråene. Det var ofte film i Oslo ikke kom opp andre steder. Kopiene var dyre.

– Jeg har alltid likt å reise på festivalene. Men det var ikke i arbeids øyemed, fordi jeg aldri har vært programansvarlig. Jeg har aldri fått dekket det, det har vært kun de seneste år, med stipender til festivaler. Min første norske festival var i Hamar i 1975. Jeg reiste likevel på egen bekostning, også til Cannes og Lübeck. Som pensjonist har jeg fortsatt flere steder. Jeg har fått støtte fra festivalen i Haugesund, reiser og tar bilder og bruker det i rapportarbeidet. Jeg er også fast fotograf for CineEurope.

Moe Hetland jobbet for i alt fem direktører i Oslo Kino. Den opprinnelige stillingen hans ble endret flere ganger gjennom årene. Da markedsavdelingen ble opprettet i 1978, ble stillingen tatt fra filmavdelingen til markedsavdeling.

– Da ble jeg førstefullmektig, så sekretær, så markedskonsulent. I 2007 gikk jeg av med avtalefestet pensjon. Da ville jeg slutte. Da følte jeg at jeg hadde vært der lenge nok og da synes jeg at endringene i bransjen ble så store, at jeg fant meg ikke skikkelig til rette.

– Men du gikk aldri lei av bransjen?

– Nei, faktisk ikke. Jeg gikk litt lei jobben i OK da det endret seg for mye og fagfeltet ble så endret og stillingsinstruksen ble endret. Men jeg ble aldri lei film og kino.

SAMLINGER

I mange år var det også fast «vorspiel» for Cannes-journalistene hjemme hos «Moe» på Lindebergåsen. Da var det lysbilder fra fjorårets festival, god natt og drikke. Der vanket Pål Bang Hansen, Arne Hestenes, Per Haddal, Bjørn Brøymer og Martin Nordvik

– Jeg savner de! Jeg kjenner dagens norske filmjournalister, men er ikke venner med de. De har sin stil, lever i sin tid, så det er vanskelig å sammenligne de. De er vennlige mot meg.

– Og så er du spesielt interessert i James Bond?

– Det har alltid vært noe spesielt med James Bond. Filmserien har gitt meg to vesentlige momenter: den har gitt meg spenning og underholdning. Jeg har sett alle, unntatt Dr. No – som jeg så på Karmøy – på oslopremierene. Min favorittbondpike er Michelle Yeoh i Tomorrow Never Dies. Hun sa noe i et intervju som fikk meg til å få opp øynene for henne som skuespillerinne. Hun følte seg mer som Bonds partner enn som hans dukke!

HEFTIG

– Du må fortelle om heftene du lager.

– Helt siden 80-tallet laget jeg et hefte kalt «Aktuelle filmnavn og filmpriser», på egen bekostning. 2007, det siste året jeg var yrkesaktiv, kom det siste. Etter det lager jeg hver jul laget et et eller annet hefte, som en julehilsen til venner og bekjente i bransjen.

– Du liker dette!

– Ja, jeg er interessert i å huske ting og å bevare opplysninger for ettertiden. Og det er alltid hyggelig å gi noe skriftlig.

– Du har ikke tanke på å gjøre dette digitalt?

– Jeg har holdt tilbake med nettet og det har nok med interessen for nettet å gjøre. Jeg begynte for sent med PC. Jeg tilhører skrivemaskingenerasjonen. Jeg holdt også på lenge analogt med bilder, men da jeg sluttet fikk jeg i gave fra OK og byråene, et digitalt kamera. Da ønsket jeg å gå over. Jeg skjønte det ikke da, men jeg kom fort inn i det. Det var på tide å begynne på noe nytt. Å ta bilder digitalt har jeg hatt enormt stor glede av, spesielt etter at jeg lærte meg å bruke PC.

STILL GOING STRONG

– Og du er, som alle kan se, fortsatt med. Hvorfor?

– Det er på grunn av min store interesse for film og kino og fotografering. Her har jeg funnet en liten nisje. Jeg tror OK setter pris på at jeg hjelper til med fotografering. Jeg er glad hvis jeg kan hjelpe bedriften med historiske opplysninger, og dekke prisutdelinger, filmtreff, byråfester og slike ting. Jeg føler at bransjen kjenner meg så godt at de kan spørre meg. Dette gjør jeg utifra entusiasme.

– Føler du at bransjen setter pris på hva du gjør?

– Jeg føler at den norske bransjen setter pris på det jeg kan levere. Det kan godt være de tar meg for gitt, men så lenge jeg har glede av det selv, synes jeg ikke det gjør noe. Jeg vet å si i fra hvis det kolliderer med andre ting.

– Hvordan ser du på endringene som skjer i disse dager?

– Nå er det store endringer. De sju årene jeg har vært pensjonist har det vært enorme endringer i bransjen, ikke mnst hos min gamle arbeidsplass. Nå er det snop og popcorn, det kommersielle, som dominerer. Før var det Freia som solgte alt slikt før. Jeg vil ikke ha noen meninger om det. Jeg vil leve på gullårene jeg hadde. Men det som jeg synes er synd er at filmen som kunstart på kino lider for mye under kommersielle hensyn.

– Er du opptatt av ny kinoteknologi?

– Nei, egentlig ikke, men Dolby Atmos ble jeg fryktelig imponert av. Jeg ble veldig imponert da jeg hørte det i bruk i Trondheim kino.

Opprinnelig publisert i KINOMAGASINET 1•2014 (BRANSJEUTGAVEN).

LES KINOMAGASINET 1•2014 (BRANSJEUTGAVEN) NEDENFOR