Rådmannen på Kongsberg innstiller at kinoforetaket skal legges ned og kinodriften innlemmes i den alminnelige kommunale virksomhet. Her er kinostyrets kommentarer.
Kinostyret anbefaler at foretaket består i sin nåværende form. Rådmannens alternativ innebærer først og fremst å overføre makt og styring fra politisk kontroll (kommunestyret), til administrativ kontroll (kultursjef/rådmann). En slik organisering vil være å ta skritt bakover i tid, i forhold til moderne kinodrift. Kinodrift på profesjonelt nivå har svært få likheter med annen kommunal virksomhet. Kinodrift er børs og katedral i skjønn forening, men har likevel i daglig drift mer til felles med butikkdrift enn med kommunal forvaltning. Et forretningsforetak som kinoen, på det nivå det drives i dag, passer ikke som en kommunal avdeling sideordnet med lovpålagte og ikke-kommersielle virksomheter som bibliotek, kulturskole og lignende. Dette synet støttes også av bransjeorganisasjonen Film & Kino, der Kongsberg kino er medlem. Det er ikke kjent at noen kommunal kinoeier tidligere har endret organisasjonsmodell fra AS eller KF til kommunal avdeling.
På bakgrunn av argumentasjonen om helhetlig drift i Krona mener imidlertid styret at det kan være formålstjenlig å se på en innlemmelse av Kongsberg Musikkteater i et kulturhusdriftsforetak med utgangspunkt i kinoforetaket. For øvrig viser en undersøkelse gjennomført av Norsk KulturhusForum til at flertallet av de mest veldrevne kulturhusene i Norge er organisert enten som KF eller AS.
Det er et omfattende saksframlegg som blir lagt fram, og vi kan ikke gå i dybden på alle momenter som behandles i framlegget. I det følgende notatet vil vi søke å belyse hovedpunktene og imøtegå en del påstander som settes fram.
1) Forholdet mellom foretaket og kommunens administrasjon
Saksframlegget peker på at det er mangler i rutinene for kommunikasjonsflyt mellom foretak og administrasjonssjefen. Vedtektene for foretaket slår fast at innkalling til styremøtene skal skje skriftlig, og med høvelig varsel. Det skal føres protokoll fra møtene. Her ser styret absolutt at det er rom for forbedring, og vil så fort som mulig implementere rutiner for bruk av kommunens saksbehandlingsverktøy i forberedelse av styresaker. Det må imidlertid nevnes at det før denne saken ikke har kommet noen henvendelser fra rådhuset vedrørende denne problematikken. Videre vil vi opplyse om at ønsker fra styrets side om møtepunkter med kommunens administrative ledelse først har blitt etterkommet etter lang tid og tallrike henvendelser. Det har i flere år vært kjent at rådmann og kommunalsjef har ønsket å legge ned foretaket, og endringer i rutinene for å bedre kommunikasjonen kunne vært tatt opp i andre fora enn i et saksframlegg med øyemål å legge ned foretaket.
I saksframlegget pekes det også på at det ikke foreligger delegeringsreglement for foretaket. Kommunens saksbehandler har i forbindelse med rullering av reglementet aldri kontaktet foretaket for innspill til dette arbeidet, og vi mener derfor at ansvaret for denne mangelen ikke kan tilskrives foretaket. Det er også et annet foretak i kommunen som ikke er nevnt i delegeringsreglementet som ble vedtatt i januar 2017. Kinoforetaket driver ikke med forvaltning og utfører heller ingen lovpålagte oppgaver, så det er mulig at saksbehandler ikke har sett det som nødvendig å inkludere kinoen i reglementet.
Kinostyret slutter seg til vurderingen om at det er nødvendig å revidere foretakets vedtekter, og vil, dersom foretaket består, iverksette en prosess rundt dette umiddelbart over sommerferien. Videre kan vi være enige i at og at det med fordel kan utarbeides overordnede kulturpolitiske målsettinger for Kongsberg kommune, der også kinodrift omtales. Dette kan imidlertid ikke være kinoforetakets ansvar at Kongsberg kommune mangler overordnede kulturpolitiske målsettinger. Kinoen vil imidlertid selvfølgelig bidra i en slik prosess, dersom kommunestyret ber rådmannen om å igangsette et slikt arbeid.
Kinosjef Even Thunes Jensen hos Krona kino på Kongsberg. Foto: Kongsberg kino.
2) Økonomi, ressursbruk, avtaler:
Saksframlegget slår fast at foretakets årsbudsjett og regnskap ikke gir «et samlet, lett tilgjengelig kostnadsbilde av virksomheten». Fram til 2013 lå det i budsjett og regnskap inne en post kalt «Tjenesteyting fra kommunen» som i 2013 år beløp seg til 264 770. Denne posten ble kun benyttet ved årsavslutning der den både ble ført som en utgift og en inntekt. Fra 2014 valgte kommunens regnskapsavdeling å utelate dette fra regnskapsoppsettet. Kinostyret har ingen motforestillinger mot å gjeninnføre dette, da etter en kartlegging av hva tjenestene reelt er verdt.
Kinoen benytter i dag kontorlokaler som kultur og velferdstjenesten leier av Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE). Som motytelse står kinoforetaket for billettsalg over disk til arrangement i Kongsberg musikkteater, og kinoens personale har ansvar for vedlikehold og lampeskift på musikkteaterets Christie-projektor. Det er avtalt å forsøke å prissette denne tjenesteutvekslingen mot slutten av 2017.
Når det gjelder finansieringen av nytt utstyr til kinosalene skjedde dette uten at rådmann involverte kinostyre eller kinoens ledelse i prosessen. Kinostyret hadde nok foretrukket en mer vanlig finansiering av kinoanlegg, der eierkommune dekker hele husleien, mens kinoforetakene selv bekoster utstyr som lånefinansieres og nedbetales over driftsbudsjettet.
Det er korrekt at kommunestyret ved anledninger har måttet dekke inn kinoforetakets underskudd, etter at kinoens fond ble tømt på tidlig 2000-tall. Dette har skjedd i de magre årene på 2000-tallet og i forbindelse med flyttingen de siste år. Inndekningen er i tråd med lovverk, og med særregnskap for foretak blir den økonomiske situasjonen etter vårt syn langt mer oversiktlig enn om driften innlemmes som en del av den ordinære kommunale virksomheten.
Kiosk
I saksframlegget savner rådmann en sammenstilling mellom kioskinntekter og utgifter til husleie for kiosk/billettsalg. Det er det unaturlig å skille billettsalget fra den tekniske kinodriften. Et utsalg for billetter er man fremdeles nødt til å ha dersom man skal drive kinovirksomhet, og de ansatte selger kioskvarer og kinobilletter (samt billetter til musikkteateret) om hverandre. Arealet benyttet til kiosk er ca. 1/10 av det totale eksklusive arealet kinoen disponerer (i tillegg kommer 169 kvm fellesareal). Kiosken er en egen avdeling i regnskapene, og de ansatte med tilknytning til kiosken lønnes i egen avdeling. Regnskapene for drift (10900) og kiosk (10910) slås ved årsavslutningen sammen. Dersom rådmann ønsker å sette ut kioskdriften på anbud, noe saksframlegget kan antyde, savner vi at dette er nevnt i drøftinger med de ansattes fagforening.
Utgifter til markedsføring
Det er riktig at KF Kongsberg Kino har utgifter til markedsføring som er høyere enn normalt i Kino-Norge. Etter blant annet henvendelser fra eldrerådet gjeninnførte foretaket avisannonsering mot slutten av 2015. Dette er kostbart, men sikrer at også de som ikke er datakyndige har tilgang til kinoprogram. I 2017 har man imidlertid gått ned på frekvens og volum på annonseringen i trykte medier, og utgiftene vil bli betydelig lavere i inneværende år. Det er for så vidt riktig at produktet selges gjennom innarbeidede salgskanaler, men film er ferskvare og produktet endrer seg fra uke til uke. Kinobesøk er også langt mer impulsbaserte enn konserter og teater, og det er derfor fremdeles viktig å være tilstede med markedsføring i mange kanaler. Det er aktuelt for foretaket å foreta markedsundersøkelser for å kartlegge via hvilke kanaler holdes orientert om kinoens oppsettinger, og så basere markedsføringsarbeidet på dette.
Lønn og styrehonorar
I framlegget står det å lese at «Når det gjelder lønnskostnader hos Kongsberg kino KF (…) så vurderer rådmannen dette som en betydelig satsing på filmfremvisning». Dette oppfatter vi som en underlig formulering. Utgiftene til bemanning er ikke høyere enn ved sammenliknbare kinobedrifter, og de siste årene har utgiftene ligget i tråd med, eller godt under rammene i budsjett vedtatt av kommunestyret. Det er viktig å huske at kinokiosken også leverer salg av billettjenester til musikkteateret, og ved større arrangement der er det behov for ekstrabemanning. I 2016 brukte også daglig leder anselige mengder av arbeidstiden sin på tilrettelegging og oppfølging av billettsalg til arrangement i musikkteateret. Noe av kostnadene til dette ble dekket inn av et moderat billettgebyr, men dette var knapt nok tilstrekkelig til å dekke inn formidlingskostnadene til leverandøren av billettsystemet. I dag står musikkteateret selv for arrangementsadministrasjonen, men musikkteaterets nye billettsystem har et brukergrensesnitt som er tidkrevende å bruke, og det er følgelig fremdeles behov for ekstrabemanning i kiosk ved større arrangement. Inntektene av varesalg er sterkt begrenset av musikkteaterets forbud mot snacksprodukter inne i salen.
Man må også huske på at foretaket har bemanning hele 362 dager i året, og det er betydelige kostnader som påløper i form av tariffestede kvelds – helge og helligdagstillegg. Arbeidsstokken på kveldstid er avlønnet som servicearbeidere, og har dermed den laveste grunnlønnen i KS-tariffområdet. Styre og administrasjon har kontinuerlig fokus på effektiv drift for å minimere utgifter til bemanning.
Kinoadministrasjonen består per i dag av 1,7 årsverk, der også kioskledelse er inkludert. Bemanningen på kveldstid holdes på et minimum og tilpasses behovet. I 2015 tilsvarte bemanningen på dagtid 2,2 årsverk og driften er således godt rasjonalisert.
Kjøpte tjenester var høye i 2016 på grunn av modifikasjoner på bygget, som for eksempel malerarbeid, installasjon av nytt kioskinventar, elektrikertjenester etc. Dette kan knyttes direkte opp til flyttingen av foretakets virksomhet. inn i Krona.
Kinoforetaket har rundt 120 000 i årlige utgifter til styrehonorar. Styreleders honorar utgjør brorparten av dette, og det er kommunestyret som har vedtatt honoraret. Kommunestyret står fritt til å vurdere om styrelederhonorarer i Kongsberg kommune graderes etter arbeidsmengde og ansvar. Dagens styre arbeider samstemt og målrettet for å ivareta kinodriften på en god måte. De representerer ulike fagområder, og har hver og en mye å bidra med. De ansatte er også sikret representasjon i foretakets styre, noe som vil falle bort ved nedleggelse av foretaket. Det er også verdt å merke seg at det eksisterte et kinostyre også før kinodriften ble organisert som et eget foretak. Dette ble ansett for å være fornuftig, all den tid kinodriften skiller seg så vidt mye fra ordinær kommunal tjenesteproduksjon.
Logoen til Krona kino på Kongsberg.
Husleie
Det som ikke nevnes i rådmannens innstilling, men som er den faktoren som legger størst begrensninger for kinoforetakets utvikling er den høye husleien. Selv om husleien også dekker utgifter til FDV (reinhold, vaktmestertjenester og strøm á konto), er det en kjensgjerning at med 3,2 millioner i årlig husleie (hvorav kommunen nå dekker 60% og foretak 40%) er vanskelig, om ikke umulig, å få en drift som går med overskudd som kan benyttes til investering i tekniske nyvinninger og utvikling av prosjekter. De fleste sammenliknbare kinoer får dekket husleien fullt og helt, eller har ingen husleie i det hele tatt. Allerede i 2013 slo kinostyret alarm vedrørende dette, og kinostyret signerte ikke leiekontrakten. Kontrakten ble signert av Rådmann, noe som er i strid med Kommuneloven.
Forretningsdrift
Saksframlegget nevner i svært liten grad de forretningsmessige aspektene ved kinodriften. Selv om kommunestyret i forbindelse med reetableringen i Krona har vært nødt til å dekke inn underskudd i foretaket er det viktig å huske på at brorparten av foretakets inntekter stammer fra salg av billetter og varer. Dersom prognosene, med utgangspunkt i status pr 22/6, slår inn vil foretaket i 2017 selge billetter for om lag 8,2 millioner (inkl. mva), og ha en omsetning av kioskvarer på 3,8 millioner. I tillegg kommer inntekter fra salg av kinoreklame på om lag 500 000,-. Krona Kino er blant de aller beste i landet på lokal kinoreklame og lokale produksjonsselskap er i ferd med å opparbeide seg nasjonalt ry som leverandører av reklame.
Kinoene er aktører i en global underholdningsindustri, og er i konstant konkurranse med andre fritidstilbud, med hjemmeunderholdning og, for Kongsberg sin del, i konkurranse med andre kinobedrifter som er eiet av multinasjonale selskaper. Eierskapet i Kinoalliansen, og de kollektive avtaler dette innebærer er derfor svært viktig for kinoforetaket (noe det sås tvil om i saksframstillingen). Kjededannelser og allianser vil bli stadig viktigere når en så vidt stor del av kinomarkedet er privatisert og de store aktørene (SF er nå eid av kinesiske Wanda Group) presser på for å oppnå bedre filmleieavtaler. Forhandlinger om filmleier er et nullsumspill, og får de store aktørene lavere filmleie, vil regningen sendes over til de små og mellomstore. I et slikt landskap er det fordelaktig å være organisert som et foretak, og KF, eller aksjeselskap, er den foretrukne organiseringsformen når nye selskap etableres i bransjen. Det er også kjent for styret at private aktører ser på mulighetene for å etablere seg i eller i umiddelbar nærhet til Kongsberg, og det er vår mening at en kinobedrift organisert som KF er bedre rustet til å møte slik konkurranse enn ren kommunal virksomhet.
Kinoen som underholdnings- og kulturaktør
Det er en kjensgjerning at publikum i størst grad søker til de kommersielle filmene, levert av de store internasjonale filmstudioene, og mange av foretakets spesialarrangement retter seg mot dette publikummet, ofte i samarbeid med kommersielle aktører. Krona Kino har imidlertid som målsetning å til enhver tid presentere minst én smalere film og én barnefilm. Kinoen er også tilrettelegger/arrangør for to festivaler: Jazzfilm og Kongsberg Musikkfilmfestival. Det er tvilsomt om det er riktig at kinoen som KV bør involvere seg i slikt arbeid. Kinoledelsen har også lagt ned et betydelig arbeid for å programmere et godt tilbud til skolene gjennom Sølvtråden. Dette er tiltak som har blitt finansiert gjennom statlige midler til foretaket, uten at kommunale budsjett har blitt belastet.
Kinoforetaket har allerede et strålende samarbeid med andre kulturaktører – både innenfor og utenfor kommunen. Friheten som ligger i foretaksmodellen muliggjør også samarbeid med kommersielle aktører og framover vil samarbeid med næringsliv om kick-offs, spesialvisninger og andre arrangement bli stadig viktigere. Kinostyret mener at det er mest ryddig at denne kommersielle virksomheten best kan ivaretas utenfor KV.
Det må forventes at daglig leder må bruke mer tid på samhandling og møtevirksomhet internt i sektoren dersom kinodriften innlemmes i KV, og at det dermed blir mindre rom for direkte arbeid med produktet som selges.
OPPSUMMERING
Styret for KF Kongsberg Kino vil sterkt anbefale å opprettholde kinoforetaket i sin nåværende form. Styret anbefaler imidlertid også å se på muligheten for å samle virksomheten i kinoen og musikkteateret i ett foretak, for å oppnå fordeler med tanke på profesjonalisering av planlegging, avvikling og markedsføring av kultur og underholdningsaktiviteter.
Vi ser at det snarlig må etableres en formålstjenlig rutine for kommunikasjon mellom foretak og kommunens administrative ledelse, og imøteser en prosess for å inkludere kinoforetaket i kommunens delegeringsreglement. Kinostyret vil også snarest iverksette arbeid med revidering av foretakets vedtekter, og ser fram til å komme med innspill til kulturpolitiske målsetninger for kinodriften.
Kongsberg 26.06.2017
Styret for KF Kongsberg Kino
Jørn Longva, styreleder
Åge Bergerud, nestleder
Vera Henden
Gry Charlotte Ljøterud Andersen
Øystein Hovstad, ansattes representant
Facebook
RSS