«Judge Dredd» fyller 25 år. Filmen regnes som rene «læreboken» i hvordan man IKKE bør filmatisere en tegneserie

«I am the Law», sier Sylvester Stallones rollekarakter i filmen «Judge Dredd». Utsagnet er også brukt som låttittel av band som trashmetallens Anthrax og synthgjengen i The Human League.

Som tegneserie forutså «Judge Dredd» mye av dagens sosiale urettferdighet, og advarte allerede på 1970-tallet mot en fremtid i kaos – der en politimann kunne være både dommer, jury og bøddel. Men filmversjonen ble hånet.

«I am the law» kan være en av hovedrolleinnehaver Sylvester Stallones mest udødelige replikker, i tillegg til «They drew first blood, not me» fra «Rambo» og «Adriaan!» i slutten av «Rocky».

Men filmen selv – som kom i 1995 – og spesielt Stallones prestasjon ble behørig hånet for sin tonedøve adapsjon:

Den kalles ofte for den dårligste filmatiseringen av en tegneserie noensinne – nærmest som en lærebok for hvordan det ikke skulle gjøres.

Oppfølgeren lærte av originalfilmen

Da det vanket en nyinnspilling kalt «Dredd» i 2012, uttrykte den nye «dommeren» – Karl Urban, kjent fra «Ringenes herre» – seg slik om Stallone-forgjengeren til nettstedet Syfy:

– Personlig fant jeg den ganske nyttig å se på for å se hva som fungerte og hva som ikke fungerte. Den lærte meg, da jeg begynte å nærme meg rollekarakteren, hvilke valg jeg ønsket å gjøre – og hvilke jeg ikke ønsket å ta.

«Judge Dredd» utspiller seg i år 2139 når mange av dagens eksisterende problemer har forverret seg:

En underklassebefolkning av slavearbeidere bor sammentrykt i megabyer der høye murer beskytter dem mot utenforstående. Den herskende ideologien er et ekteskap mellom fascisme og kapitalisme, der innbyggerne har oppgitt sine friheter for en løgn om sikkerhet.

Dirty Harry-inspirert

Serien ble skapt med «Dirty Harry» som forbilde, og var en reaksjon mot Margaret Thatchers og Ronald Reagans høyrepopulisme som var på fremmarsj i 1977 – da «Judge Dredd» debuterte i det britiske tegneseriebladet 2000AD.

Den amerikanskfødte forfatteren John Wagner skapte en satirisk fremtidsdystopi der økonomiske forskjeller førte til kaos og uroligheter som ga politiet makt til å drepe hvem de ville uten å måtte svare for det.

Men nå har samfunnsutviklingen særlig i USA fått flere til å referere serien og se hvordan virkeligheten nærmer seg satiren, ifølge The Conversation.

Våren 2020 fikk frem den største protestbevegelsen i USAs historie.

Blant episodene som den venstreorienterte Black Lives Matter har trukket frem, er Eric Garner – som døde etter at en politimann tok kvelertak på ham under en pågripelse for ulovlig sigarettsalg. Og i «Judge Dredd”s dystre fremtidsunivers er røyking og koffein blitt straffbart, for dem som vil se parallellen.

Med hjelmen av

Men mye av den samfunnskritiske sluttmoralen fra tegneserien gikk tapt i den utskjelte filmatiseringen: Sylvester Stallone skal nemlig ha krevd at filmen skulle gjøres om fra mørk satire til en actionkomedie.

Han spiller hovedrollen som Joseph Dredd, en politimann som selv blir feilaktig anklaget for et mord. Han innser snart at den autoritære støvelen ikke er så behagelig når den trykker ned hans egen nakke.

I tegneserien tar Dredd aldri av seg hjelmen – noe som er en påminnelse om at alle i den samme dommeruniformen er kapable til godkjente grusomheter.

Men i filmversjonen plukker Stallone av seg hjelmen før det har gått et kvarter. Antagelig ville det vært lite strategisk for filmselskapet å hyre inn en stjerne som Sylvester Stallone – og ikke vise ansiktet hans.

Men den originale tegneserien lever i beste velgående, og nylig meldte 2000 AD at det i 2021 vil åpne en attraksjon i London kalt «Judge Dredd Uprising: The LIVE Experience » – der besøkende selv vil kunne kjempe i dommernes dystopiske verden, enten det er på bedrifters lagbygging eller på en date. (NTB-TT-Kristoffer Viita)