Hvis du noensinne ha måtte tørke tårer på grunn av en film, så skjønner du de intense emosjonelle opplevelsene en film kan skape. Faktisk så kan noen av våre sterkeste følelser utløses når man ser på film.
«Med tanke på at alt du oppfatter er vibrasjonene til noen høyttalere og en rekke stillbilder på en skjerm – hvorfor ser vi på det så ekte?» spurte Jeffrey Zacks, professor i psykologi og direktør for Dynamic Cognition Laboratory ved Washington University i St. Louis.
Han avslørte noen av svarene på dette i sin nye bok, «Flicker: Your Brain on Movies», som undersøker hvorfor vi har så sterke reaksjoner til filmer når hjernene våre har utviklet seg for å håndtere den ekte, fysiske, tredimensjonale verden.
Følgende er en redigert versjon av et intervju med Jeffrey.
Hvordan er filmskapere i stand til å provosere frem følelser?
Én måte vi oppfatter følelser i en film er gjennom «jeg-prosessen». Jeg kaller det «Mirror Rule», som sier at det er en god idé å etterligne det visuelle innspillet du ser. Så hvis du går bort til noen og de smiler til deg, er det godt å smile tilbake. Et annet generelt prinsipp for menneskelig atferd er det jeg kaller «Success Rule». Den sier at når du blir konfrontert med stimuli, har du en tendens til å utføre atferden som ga gode resultater som svar på lignende stimuli i fortiden. De samme følelsene du kan oppnå som når du vinner igjen og igjen på sider som nettcasino.
Hvis du observerer noen på kino når et stort smilende ansikt kommer opp på skjermen, så vil du oppleve at mesteparten i salen vil dra litt på smilebåndet.
Når vi smiler, så har vi en tendens til å føle oss mer lykkelig. Når vi rynker på pannen, har vi en tendens til å føle oss sintere. Kombinasjonen av «Mirror Rule»-prinsippet og hjernens oppfatning av kroppens nåværende tilstand er nok til å produsere følelser.
I en film så har en filmskaper muligheten til å integrere disse tingene veldig tett. De kan kontrollere eksakt hva som vises av ansiktet og alt annet som er tilstede. Seerne av filmen har begrenset mulighet til å gå unna eller fokusere på andre ting.
Hvorfor gråter vi av filmer?
Speiling av ansikt når du ser på film kan få ditt ansikt til å ende opp i en trist positur, og det fremkaller triste følelser. Du har identifisert deg med karakteren og du resonnerer om det faktumet at de blir triste av det som skjer. Dette produserer empatisk tristhet hos deg.
Musikk har også stor innflytelse på følelser og film. Ofte har triste filmer langsom musikk spilt i molltoneart, og det begynner å spille i øyeblikkene de prøver å få deg til å gråte.
Filmskapere kan putte alle disse tingene sammen med ekte problemer mange møter på i det virkelige liv, og dermed trykke på alle knappene som trengs for å fremprovosere triste følelser.
Gjelder det samme for lykke?
Helt klart. Det eneste som er tragisk er at, i både film og i virkeligheten, så er det mye lettere å få folk triste enn å gjøre folk glad.
Hvorfor skvetter vi når noe kastes på skjermen?
I fortiden så har vi funnet ut at det er lurt å dukke om det kommer et truende objekt mot hodet ditt. Dette er evolusjonært innbakt, fordi vi gjør det som har funket bra i fortiden.
Vi har en hel livstid utenfor kinosalen hvor vi må håndtere fysiske objekter og deres bevegelser. Å reagere på slike ting er ikke noe vi kan skru av når vi setter oss ned for å se på film, så om det blir kastet noe på skjermen er det helt vanlig å skvette. Om vi ikke hadde reagert så hadde vi risikert å heller ikke reagere når noe faktisk truende kommer flyvende mot oss.
Se et foredrag med Jeffrey Zacks fra 4. mars 2022 her:
Facebook
RSS