Hvordan bygge kinosaler, ifølge Rolv Gjestland

Rolv Gjestland er opprinnelig fra Rjukan. Han har jobbet i Film & Kino siden 2. januar 1984. Han har også jobbet for Oslo Kino, har lærerutdannelse og har vært sivilarbeider. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©

En liten nett bok om noe så utfordrende og spennende som det å lage den perfekte kinosal er nå i handelen for de spesielt interesserte.

«How to design a cinema auditorium» av Rolv Gjestland ble først lansert høsten 2019. Høsten 2020 er den ute i en ny versjon.

Den nye utgaven er basert på tilbakemeldinger på den første utgaven, og har en ny struktur, flere kapittel og forbedrede illustrasjoner, samt at designet er oppgradert. Boken er ikke bare rettet mot kinofagkyndige, men alle som elsker å se film på kino og som lurer på hvordan man kan få en «perfekt kino-opplevelse.»

Rolv Gjestland, opprinnelig sivilingeniør og lektor, fikk tidlig smaken på det gode kinolivet.

I 1984 begynte han som kinoteknisk sakkyndig i daværende Kommunale kinematografers landsforbund (KKL), som senere ble til senior rådgiver innen kinodesign og teknikk i Film & Kino.

I 2017 gikk Gjestland av med avtalefestet pensjon i forbindelse med nedskjæringene i Film & Kino.

Men fortsatte med eget firma, Konsikt, som Film & Kino siden har leid inn.

– Jeg synes kinobransjen er dritgøy, det er det jeg elsker å gjøre, sier Rolv, som opprinnelig er fra Rjukan.

Rolv har tidligere fortalt at hans tilnærming til det hele er sett fra forbrukerens ståsted:

– Slagordet mitt er at en film er ikke ferdig før den er vist for publikum. Det er kinoens oppgave å vise den i pakt med filmskaperenes intensjoner. Det lite dialig mellom produsent, postproduksjon og kinoen, og så har vi distributørene i mellom, og de er ikke så opptatt av visningskvaliteten.

– Nå har du altså skrevet en bok om faget ditt. Den har vært tilgjengelig på nett siden i høst, hvordan er det å få den som fysisk produkt?

– Det er litt skummelt å skrive en bok for et internasjonalt fagmiljø. Det er en ganske ensom prosess, der jeg ikke hadde noen anelse om hvordan den ville bli mottatt. Desto større var gleden over den positive responsen den fikk da den ble publisert på hjemmesidene til The International Union of Cinemas (UNIC). Så god var responsen at UNIC ønsket å trykke den opp i bokform. Det ga meg mulighet til å legge til litt mer tekst, rette noen feil og lage flere og bedre illustrasjoner. Det var en intens runde med designeren, og jeg synes hun har gjort en fin jobb. Resultatet er blitt en kul liten bok. Foreløpig har UNIC trykket 500 eksemplarer, og Film & Kino har i tillegg kjøpt 200 eksemplarer for å kunne dele med den norske kinobransjen. UNIC tenker at den skal oppdateres ved behov, både fordi det kanskje er flere tema som bør dekkes, fordi det kan være noe som må endres eller tema som bør beskrives bedre fordi teknologien utvikles, trender forandres osv. Jeg er veldig interessert i tilbakemeldinger, så ikke nøl med å ta kontakt!

– Kan du si noe generelt om hva mange ofte har glemt når de planlegger nye kinoer? Er det noen fellestrekk, og hva gjør ALLE korrekt?

– Jeg er veldig opptatt av logistikken i en kino. Både for å skape en god opplevelse for publikum og for å skape en effektiv kino der arealet utnyttes best mulig og pengene ikke sløses bort. For å få det til må man ofte ofre noen av sine «darlings», og det kan sitte langt inne. Utviklingen av kinoprosjektet kan bli en kamp – i stedet for et samarbeid. Jeg har laget «formler» for mye av det som skal ha plass i kinoen, slik som kinosaler, foajé, kiosk/servering, toaletter osv. Og det er ikke alltid så lett å få kabalen til å gå opp. Men du verden så morsom det er når det fungerer. Ofte kan små grep gjøre underverker. Det er veldig mange ulike kinoer i Norge, og man må skreddersy utformingen og innredningen til hver av dem.

– Mens man tidligere var veldig opptatt av hvor mange plasser man kan skvise inn i en kinosal, ser man i dag at det lønner seg å lage saler med bedre komfort og kvalitet. Det gir bedre opplevelse og bedre inntjening. Vi har bare så vidt sett begynnelsen på denne trenden i Norge. Noe av det vi har vært flinke på i Norge er høy kvalitet på det kinotekniske utstyret. Vi ligger f.eks. på topp i verden når det gjelder Dolby Atmos lydanlegg, med 62 av 500 saler (12,4%). Og hvis man ser den tekniske kvaliteten i forhold til kinoenes størrelse blir det enda mer imponerende. De beste kinosalene ligger ofte på små steder.

– Du ble jo hedret så det holdt i 2019. Hvordan føles det å bli anerkjent av sine egne?

– Jeg har holdt på siden 1984, og har elsket jobben hele tiden. I disse årene har jeg fått mange gode tilbakemeldinger og jeg har inntrykk av at kinoene setter pris på den jobben jeg gjør. Det er den type «priser» som betyr mest for meg. Men i 2019 opplevde jeg plutselig å få tre priser. Den første under CineEurope i Barcelona, der jeg ble tildelt CineEurope Gold Medal Award for 2019. Så fikk jeg Æresprisen fra Fremtidens Kino under Kinokonferansen i Tromsø, og det hele toppet seg med at jeg fikk CTC (Cinema Technology Community) sin Long Time Achievement Award i London i desember. For et år! Det er selvfølgelig veldig stas å få slike tilbakemeldinger på at man både blir lagt merke til, og at folk setter pris på den jobben jeg gjør. Det kunne kanskje tolkes som et hint om at jeg nå bør være fornøyd og trekke meg tilbake … Men det har jeg ikke tenkt å gjøre, i alle fall ikke ennå. Jeg føler at jeg ennå har mye å gi, og at jeg fortsatt har inspirasjon og masse entusiasme.

– Har du noen tanker om «fremtidens kino», da tenker jeg post-korona og spesifikt en del på LED-vegger/skjermer.

-Jeg opplevde det som uvirkelig da alle kinoene var stengt. Når de nå har åpnet igjen, synes jeg det er rart at kino, teater og konserter skal ha strengere regler enn andre steder der folk møtes. Ikke minst fordi det også er blant de mest kontrollerte møtestedene. Jeg håper dette endrer seg snart, og at avstandsmeteren kan måles fra nese til nese og kinoene igjen gis mulighet for en lønnsom drift og produsenter og distributører igjen kan slippe flere filmer. Selv da kinoene stengte, stanset ikke planleggingen, og jeg har hadde travle dager på mitt hjemmekontor.

– Mange planlegger å bytte til laserprojektorer og oppgradere lydanleggene. Andre skal ruste opp salene og sette inn nye og bedre stoler, og så er det flere store prosjekter med både utvidelse av antall saler og helt nye kinobygg. Det har vært mye snakk om Active LED skjermer («Direct View») i kinosaler et par år, men det har stilnet litt av. Systemet fikk ikke det gjennombruddet som var forventet, kanskje først og fremst fordi prisen er veldig høy. Og når det er så få av dem, er det sjelden distributørene tar seg råd til å mastre filmer for systemet, som bl.a kan gjengi langt høyere lystetthet (luminans). De store fordelene og mulighetene med slike systemet blir dermed ikke utnyttet, og forskjellen fra kinoer med projeksjon blir liten.

– Foreløpig er det bare Samsung sitt Onyx system som dominerer med ca 35 saler i verden, hvorav sju i Europa. LG har, så vidt jeg vet bare én installasjon, men flere fabrikanter har fått sine systemer godkjent av DCI, og sitter på gjerdet og venter. En gang i fremtiden kommer de sikkert, men det vil ta litt tid. Og innen de får sitt gjennombrudd kan det ha skjedd teknologiske endringer som gjør at de som installeres nå blir litt gammeldagse. Det blir litt som da vi digitaliserte kinoene, og de tidlige modellene ikke kunne utnytte mulighetene i de nye formatene som kom etter digitaliseringen. Det kan ha sin pris å være først ute, men ære være dem som tør å satse og som på den måten bidrar til utviklingen.

Les også:

30 år og «still going strong»

Pensjonist-Rolv lover fullt tempo

Enquête: Bransjekolleger om Rolv Gjestland

Kinoteknisk veteran hedret for lang og tro tjeneste. Nå skriver Rolv Gjestland bok om hvordan man lager den perfekte kinosal.