Her er Norges nye kino: Vanvikan kino

Her er gjengen fra Vanvika kino: Torbjørn Bjørnsvik, Rigmor Halsli, Stig Bjørnsvik og Bjørn Andresen. Foto: Sigrun Overland, Fosna Folket. (Gjengitt med tillatelse.)

To år etter at ideen om å starte kino kom, så Vanvikan kino dagens lys i slutten av juli 2018. Her er historien om Norges nyeste kino.

Vanvikan er ikke et stort sted, med kun litt over 800 innbyggere. Og nå har bygda fått sin egen kino!

Torsdag 28. juli 2018 var det duket for første visning. Det ble Mamma Mia! The Show Must Go On.

Og det har vært litt av et «show» å få i gang en kino i Vanvikan samfunnshus i Indre Fosen – hele ti år siden sist det ble vist film der.

– Det hele startet med at jeg ble forespurt av noen i bygda om det var mulig å få i gang kinoen igjen i egenskap av å være leder i gruppa VIS – Vanvikan i Sentrum, en gruppe som ble startet for å lage positivitet, liv og engasjement i bygda, forteller styremedlem Rigmor Halsli i Vanvikan kino AS til KINOMAGASINET.

– Hvor mye har dette kostet?

– Vi har brukt mer penger enn vi hadde planlagt. Blant annet et nytt elektrisk anlegg dro opp prisene.

– Men vil dette være bedriftsøkonomisk lønnsomt?

– Vi ble en ny storkommune fra 1. januar 2018, Indre Fosen kommune, med 10.000 innbyggere. Leksvik har bygdekino annenhver torsdag. Vi vet ikke hvor mange besøkende vi får, men får vi 700 stykker pr måned, skal vi greie det ganske bra. Alt er godkjent fra banken, så de har troen på oss, svarer Halsli.

Som innrømmer:

– Jo da, vi er litt smågale, og har egentlig ikke tid til dette. Jeg driver blomsterbutikk og begravelsesbyrå. Men vi gjør det for bygda og samfunnet. Det er mange kinoentusiaster her.

Så hvordan kom Vanvikan kino i gang? Det viste seg å ta to år før initiativtaker Rainer Storheil først kontaktet Trondheim kino ved Arild Kalkvik for å få råd og tips.

Først kontaktet de Bygdekinoen, men de kunne ikke begynne å vise filmer i Vanvikan på søndager, som i gamle dager.

– Dermed måtte vi tenke i andre baner. Jeg snakket med mange og det viste seg at det var et stort savn i bygda etter å få kino igjen. Dermed ble det sånn at to til, Dag Jøran Ness og Bjørn Andresen, begynte å jobbe med kinoplanene sammen med meg, sier Rigmor Halsli.

De undersøkte litt med bransjeorganisasjonen Film & Kino, satte opp litt tall og muligheter og så var de i gang med planleggingen.

– Vi regnet først med at det kanskje var mulig å bruke de gamle kinomaskinene som stod klare med strøm på, men det kunne de ikke. Dette var jo gamle 35 mm-projektorer, forteller Halsli.

Når det var på tide å virkelig restarte og registrere kinoen, ble det med flere som også hadde et stort ønske om kino. Dermed kom Trond Damhaug, Stig Bjørnsvik, Torbjørn Bjørnsvik og Kurt Myrabakk også med som eiere i Vanvikan Kino AS. Samt gruppen VIS slik at det ble åtte andelseiere til slutt.

Alle i Vanvikan, noen jobber i bygden – mens andre pendler over til Trondheim.

– Blomsterbutikk, gatelys, snekkering, begravelsesbyrå, tilhengere, antenner er noe av det vi jobber med til daglig, så ingen jobber med noe som direkte kan relateres til kinodrift. Vi bruker istedet all den varierte erfaringene, kunnskapen og relasjonene vi har, som et Sareptas krukke når ting skal ordnes. Vi tar tak, tar ansvar med det vi kan, for at kinoen skal bli best mulig.

– Fremover er fokuset å få kinoen oppe å gå skikkelig og få markedsført den ut til så mange som mulig. Vi kommer til å drive den uten å ansette noen nå i starten, dette for å kunne få en så enkel start som mulig, forteller Rigmor Hasli.

Kinoen holder hus i samfunnshuset, i en sal som er godt egnet til kinofremvisning. Her er det et uttrekkbart amfi med 168 stoler, et sju meter bredt og nedrullbart lerret samt et stort tekninsk rom bak i salen.

Her lister Rigmor Halsli opp de utfordringer, nødvendige justeringer og innkjøp som måtte til før første film kunne snurres.

Konsesjon: For å drive kino må man ha konsesjon. Enn så lenge er det kommunene som godkjenner og deler ut slike konsesjoner. Vi søkte kommunen om å få starte kino og det gikk greit, men fikk for bare to år med lovnad om at det skulle gå greit å søke videre senere.

Driftstype: Så måtte vi bestemme oss for hvordan vi ønsket å drive kinoen. Etter flere diskusjoner og innhenting av informasjon, landet vi på et AS. Vi er 7 private og en gruppe som gikk inn med midler for å søke om å få godkjent Vanvikan kino AS. Slike ting tar tid. For å starte AS må vi ha min. kr 30.000 i banken og masse orden i papirenen våre. Vi fikk hjelp av en lokal regnskapsfører, Service- ringen, for å få riktige ting på riktige plasser, og det anbefales.

Økonomi: Når valget av bank ble tatt, gikk det greit å få på plass det økonomiske. Her var det også flere skjema som måtte fylles ut og returneres. Mange kontoer måtte også opprettes, en for innskudd i AS, lånekonto, driftskonto og en plasseringskonto. Veldig greit med en lokal bank som kjenner oss og vet hva vi står for, og vi er glade for at Stadsbygd Sparebank har trua på vår drøm om kino.

Lokal støtte: Når vi valgte å starte et AS, blir vi en bedrift og dette gjør at vi faller utenom flere av de potensielle bidragsyterne, men det føles likevel riktig når det gjelder valg av driftstype. Vi får noe støtte av noen der bl.a. Lynggruppen har tro på oss, og som takk og kompensasjon for deres støtte har disse har fått tilbud om å få dele på 4 minutter av reklameplassen ut året.

Utstyr: Vi sjekket flere aktører ang brukt utstyr, og det viste seg at en kino i Sør-Norge (Bølgen kino i Larvik. Red. anm) skulle skifte til «laserkino» og at det dermed var mulig å få kjøpt dette. Vi dobbeltsjekket med folk i bransjen for å sikre oss at dette anlegget ikke bare var bra, men at det passet til salen og vår kino.

Frakt: Så måtte vi få utstyret oppover, hele 9 paller. Forhørte oss om priser og kvalitet på kjøring og bestilte frakt. Men som «Murphys lov» sier så går alt som kan gå galt, galt. Vi venta og venta men det kom inget utstyr. Det viste seg at transportselskapet hadde glemte å kjøre innom de som vi kjøpte utstyret fra, og ta det med nordover. Så der gikk det noen dager og framdriftsplanen sprakk med henhold på oppsett, oppkobling mm.

Kinoutstyret: De to gamle kinomaskinene måtte demonteres og bæres ned den utvendige vindeltrappa. De veide «et tonn» hver, minst og begge står nå som utstilling i foajeen og i gangen bak kassa.
Så skulle server og selve framviseren opp og inn i det samme rommet. Det gikk ikke å bære opp vindetrappa, så da var vi på bygda og spurte om hjelp. En lokal entreprenør, Fosen Anleggsservice AS, stilte gladelig opp med kranbil og vi fikk løfta begge maskindelene opp og inn i filmmaskinist rommet. Likedan ble et stort forsterkerskap som vi også hadde fått, løfta opp.

Lydanlegget: Det var 16 store surroundhøytalere som skulle henges opp og kables, og her kom ungdommen til sin rett. Den yngste av oss ålte seg rundt inne i kanalgangene og trakk rør og kabler. Bak lerretet ble det plassert 3 høytalertårn på 2,3 meter, med 2 basshøytalere og mellomtonehorn og 2 diskanthorn. Disse må flyttes på og plasseres inn på sidene når salen skal brukes til andre arrangement. Likedan har vi nå 4 subwoofere med to 18 tommers basshøytalere som er plassert på gulvet foran scenekanten.  Når vi har så store og gode høytalere måtte vi kjøpe nye kabler, og vi har investert i ca 500 – 520 meter med kvalitets lyd kabler.
En annen utfordring vi fikk ang. disse høytalerne, var at der kinoanlegget stod tidligere var det fast innstalert. Nå måtte vi ha kabler som enkelt kunne kobles til og fra, og der fikk vi hjelp av «Fosen Sceneteknikk». De lagde helt nye koblinger som både forenkler og forsterker tilkoblingene. Likedan ordnet de med div oppkoblinger i samråd med Unique.

Strømtilførsel: Strøm må man jo også ha og det var et gamelt anlegget oppe i kinorommet fra før. Vi fikk lagt inn en helt ny strømkabel direkte til framviseren, samt skiftet alle gamle kurssikringer med nye. Her har Henninen Elektro AS i Vanvikan vært fantastisk å ha, da de ofte stilte opp på kort varsel.

Luft: Ventilasjonen på et kinomasinistrom er vistnok veldig viktig. For hvis man ikke får vekk varmen fra den 6 kW store pæra, kunne hele anlegget stoppe. Hva gjør man da, ingen av oss kan noe om dette temaet. Jo, i bygda har vi en kar som jobber med akkurat slike utfordringer og han var veldig villig til å hjelpe oss. Etter litt sjekking av forholdene og måltaking, ble det satt inn en tilluftskanal. Her kan vi stille inn hvor mye tilluft som presses inn i rommet, og med bakdøra åpen presses den varme lufta tilbake til kinosalen via bakrommene. Så var den utfordringa løst og i tillegg får vi gjennbrukt varmen.

Overflater: Lyd, ekko, lys, refleksjon. Vi måtte ta ned de gamle bittesmå suroundhøytalerne som hang opp fra før, samt noen tunge grå sementfiberplater som var brukt som lydplater. For å få til dette fikk vi låne av Indre Fosen Kommune et høyt stilas på hjul som var til veldig god nytte. Når alt på veggen var tatt ned, måtte vi male 4 trehvite fjøler som lyste mot oss opp imot den røde veggen. Heldigvis fant vi ei bøtte på vaktmesterrommet i originalfargen, og vi gikk i gang med å male. Resultatet ble en mye renere og roligere sal for øyet. Det ble noen ganger renning opp og ned i stilaset, som også for øvrig måtte taes ned og settes opp flere ganger pga andre arrangement. Vi ble riktig dyktige i montering og demontering av stilaset til slutt.
Når vi likevel hadde dette høye stilaset opp, tok vi en titt på oversiden av de 9 store lyddemperkassene som henger oppe i taket. Og der var det et tykt lager av støv som sikkert har fått ligge i ro og vokst siden bygget var nytt i 1985. Kronglete og varmt, men godt å vite at vi har støvgud også der oppe. Så var det dette med lyden. Det ble mye ekko i kinorommet så vi måtte ut på leit etter lydplater. Vi fikk tak i lydplater som vi malte sort og hengte opp imellom høytalerne, noe som hadde god lyddempende virkning.

Under en prøvevisning for å sjekke lyd, prøvde vi å sitte på mange forskjellige plasser i salen og der så vi raskt noe vi måtte få ordnet. Oppe i taket i salen henger det 6 fine lysekroner med mange lyspærer i og disse hang så langt ned at de sperret for utsikten for de øverste radene. Vi var glade for at di oppdaget dette og fikk hempet lysekronene helt opp i taket før den første filmvisningene.
Vi har nå masse utstyr som må plasseres vekk når det er andre ting som foregår. Slik passet det perfekt å få oppstarten nå i sommer da det ikke er noe annet som foregår i salene. Vi tok oss litt til rette og bygget oss et lite rom med låsbar bør bak i garderoben der basshøytalerne, kasse og godtekassene må kjøries inn i.

Internett: Det var lagt inn internett i samfunnshuset fra før, men det var til en barnehage og vi fikk ikke bruke dette nettet til vårt kinobruk. Vi undersøkte da om kommunen kunne legge inn fiberlinje. Ja det kunne de sikkert – etter ferien. Det var ikke tatt høyde for dette i kommune budsjett, så vi tok skjeen i egen hånd og bestilte likegodt egen fiberlinje for kinoen vår. Rissa Kraftlag via DOGI var behjelpelige, kom, jobbet og linje ble det.

AVTALER:

Unique: Det er de som hadde satt opp dette kinoanlegget da det var helt nytt og har nå satt det opp hos oss. De var hos oss i to dager og koblet, testet og ferdigstilt alt med bilde og lyd. Vi har også fått god opplæring i hvordan vi styrer systemet og vi har nå inngått en serviceavtale med dem. Unique var også veldig behjelpelig på telefon når vi «grønne» skulle legge opp kabler og tilpasse disse opp imot maskina som de skulle koble opp når de kom.

Capa Kinoreklame: Reklame på kino forstod vi på Kosmorama kunne gi er kjærkommen inntekt til kinoen. Vi undersøkte litt rundt hva andre tilsvarende kinoer hadde og valget vårt ble Capa Kinoreklame. Har skrevet en avtale med dem og vi tror dette skal bli veldig bra når vi får alt på plass. Som skrevet over, har vi fått til en avtale der lokale bidragsytere får reklametid for sin støtte.

Kassesystem: Dette må man ha for å få lov til å vise filmer. Det er viktig med riktig rapportering til filmselskapene, og vi er veldig nøye med at dette blir rett. Vi valgte DX som leverandør og det fungerer greit. Selvsagt har vi visse oppstartproblemer, og disse løser vi sammen med DX. Noe vi ikke hadde på plass til premieren var terminalen. Den fikk ikke kontakt med nettet og gikk automatisk på reserveløsning. Å ha det sånn gikk vel greit for et par dager, helt til det var ungdommer under 18 år som skulle handle. De hadde tydeligvis ikke lov til å signere på slike løsninger. Så på vår andre forestilling ble det litt utfordriner, der mødre måtte hentes inn, penger trylles fram og «vippse» til kjente mm. Men vi stod han av og kom i mål.

Billetter: I systemet vi har gjorde vi vel en tungvint måte å registrere billetter på. Vi skrev ut alle billetter i kassa både de som var betalt på forhånd og de som ble kjøpt i kassen. Dette var den samme kassa som alt annet kjøp også ble foretatt. Dette gikk forholdsvis greit med litt over 50 solgte billetter, men det ble for hektisk når vi fikk 95 stk på kino. Billettene kunne ikke scannes inn når folk kom med sin kvittering på mobilen og vi ble nødt til å bla oss gjennom alle kjøp for å finne riktig billetter for utskrift.
Det vi nå gjør heretter er å laste ned en app på en iphone og kan stå i døra å scanne disse billettene. Dette frigjør mye tidsbruk i kassa. På den andre forestillinga brukte vi så mye ekstra tid at vi ikke fikk til å registrere alle som ønsket billett før kassa stilte denne kinovisningen som lukket ti minutt etter planlagt filmstart. Da måtte vi improvisere litt og må legge inn de 5 siste billettene på neste forestilling av samme film. Filmen ble startet 19.20 og folk var tålmodige og hyggelige selv om det ble litt venting. Greit å ha ei bøtte med popcorn når man står i kø.

Hjemmeside: DX har satt opp en hjemmeside for oss der folk kan se hvilke filmer vi sender og kjøpe billetter. Her legger vi selv inn filmene og spillelisten vi ønsker å ha. Dette ser ut til å fungere bra.

Kiosk: En skikkelig kino må ha en god kiosk og selvsagt popcorn, så vi inngikk en avtale med Location og var på besøk til de inne i Trondheim. Skal man selge popcorn må man ha popcornmaskin, varmeskap, brus og bruskjøler samt et utvalg av godteri og sjokolade.  For å få plass til dette måtte vi ha hyller eller reoler og lette rundt på finn.no og andre sider, og plutselig seint en kveld stod de der på nettet. Tre lekre, fine, hvite og akkurat passe store sokkerullestativ fra en dressmannbutikk. Helt perfekte, dem fikk vi tak i og fraktet hit.  Så måtte det plukkes ut, beregnes og bestilles varer. Pakkes ut og plasseres, prises og plasseres på kjøla imellom forestillingsdagene.

GODE HJELPERE:

I hele prosessen har Rolv Gjestland og Arild Kalkvik vært med som gode støttespillere helt fra vi startet på vår drøm om kino og fram til i dag. Har vi lurt på noe, tok vi en telefon eller skrev en e-post. Arild tok også en tur over fjorden for å se på fasilitetene og mulighetene vi hadde før vi startet prosessen for alvor. Han sa at lerrettet var bra og at kinosalen var grei med noen tilpasninger.

Konklusjon?

– Det som til å begynne med virket som en enkel sak, ble til et stort prosjekt. Vi har prøvd å notere ned de timene vi har lagt ned i jobbing fram til første kinofilm, men den siste tiden ble det ikke denne listen oppdatert. Fram til og med 12.7 har kinogruppa lagt ned minst 375 timer, og med en timepris på 200 kr blir dette over 75.000 kr. Når vi i tillegg vet at det mye og intensiv jobbing siden den 12.7.2018 er det sikkert snakk om i hvert fall 600 dugnadstimer. Dette gir en dugnadsinnsats som er verdt 120.000 kr. Driften av kinoen vil i den første tiden bli drevet som dugnad, fram til vi får på plass en kinokjører. Så alt i alt kan det sikkert komme opp i 200.000 i dugnadsinnsats for å få kinoen opp å gå og i drift nå den første tiden. Og når vi ser alle de i nærmiljøet som har bidratt, samt støttespillere rundt om, så har vi fått erfare at det er både masse tid og arbeid som må til for å få ting opp å gå.

– Hvis noen spør oss nå i etterkant om det var verdt det, er jeg sikker på at alle sier JAAA. Når vi ser hva vi har fått til, det store engasjementet i nærmiljøet og folk som gleder seg til å gå på kino. Vi har skapt en kulturarena for alle i Indre Fosen, så kan vi klappe oss selv på skuldra å si, VI KLARTE DET! I dag er vi endelig i gang og vi føler at vi har passert mållinja for oppstarten av kino her i Vanvikan. Så får det være opp til kommunens innbyggere å bruke oss for den sosiale verdien en kino har.

Hvis vi skal summere opp hva vi ville gjort annerledes, har vi et par punkter:

Registrert AS-et mye tidligere. Når ting begynte å rulle i prossessen, måtte vi vente på denne godkjenningen før vi kunne gå videre. Spesielt viktig opp imot leverandører.

Påse at kinoen står registrert i de riktige registrene opp imot de som distribuerer filmer. Kinoen må ha avtale med hver enkelt før første film kan vises. Akkurat med dette har Film & Kino et forbedringspotensiale. Vi fikk av Film & Kino beskjed om at siden vi var så liten kino, kunne vi bruke deres opplegg opp imot leverandørene av filmer. Dette trodde vi var nok, men vi måtte uansett ha en avtale med hver enkelt i tillegg. Godkjenne deres retningslinjer og kriterier, før vi får tildelt film og nøkkel. Mamma Mia! The Show Must Go On hadde vi fått inn på maskinen, men vi fikk ingen nøkkel for å få åpnet filmen. Vi hadde planlagt første film samtidig med resten av verden, og trodde vi kunne vise Mamma Mia! The Show Must Go On. Men det var ikke så enkelt. Av en eller annen grunn hadde vi ikke blitt registrert i alle registre som var nødvendig.