Norsk Filminstitutt lanserte høsten filmnyheter og andre godsaker i kjent stil Filmens Hus i Oslo. Les hva regissører og skuespillere fra stortitlene hadde å si.
Direktør for Norsk Filminstitutt, Sindre Gullvåg, startet begivenheten med å oppgi målsetning for organisasjonen. Dette innebærer blant annet å gjøre norsk film bedre. Undersøkelser blant kinopublikum viser fremgang på akkurat dette når to tredjedeler sier at de liker norsk film.
I høst er det 15 nye norske filmer som skal lanseres, i tillegg til de 19 som allerede ble lansert i vårperioden. Disse femten filmer spenner i alt fra barnefilmer, komedier og drama. De vil glede og gripe et stort kinopublikum, mente Gullvåg.
Børning (13. august 2014)
Produsent John M. Jakobsen fortalte at filmen ble lansert i Vangen, ledet av en diger semitrailer som har plass til fire biler. Premieren startet i Halden. Deretter dro de til Levanger, Trondheim, Mo i Rana og videre til Bergen. De ønsket å lage en film som både voksne og barn kunne se sammen og få et kick ut av. Den tøffe lille jenta som ble vist i traileren spiller datteren til Anders Baasmo. Da hun ble presentert til regissøren ble han veldig fornøyd. Det var en karakter som ikke så ut som en barbiedukke. Og hun var «drittflink»! Da hun fikk beskjeden om at hun fikk rollen så ble hun så glad at hun måtte klemme noen og det nærmeste hun fant var et tre, forteller den anerkjente produsenten.
Beatles (29. august 2014)
Produsent Jørgen Storm Rosenberg opplevde tidlig at han ikke ville ødelegge romanmesterverket Beatles fra Lars Saabye Christensen. Han var på jakt etter en som forstod det som allerede var lagt til rette. Regissør Peter Flint var ganske uredd for oppdraget, fordi han allerede hadde lest boka, og han kjente seg igjen i karakterene.
Hovedrolleinnehaver Louis Williams forteller om hans opplevelse av å få rollen:
– Det var det beste øyeblikk i mitt liv. De lurte på om jeg ville ha rollen som Kim Karlsen. Jeg ble helt overlykkelig. Men akkurat da visste jeg ikke hvor stort det egentlig var.
Filmen ble plassert til et helt annet tiår enn det de unge skuespillerne var vant med.
– Det var veldig fjernt for oss å komme inn i stemningen, hvordan det var mellom folk og slik. Vi hadde en hel dag med foredrag fra Lars Saabye Kristensen, og vi prøvde leve slik som på syttitallet. Vi lærte ting som å sette på en plate istedenfor å skru på Spotify.
Jakten på Berlusconi (12.september.2014)
Skuespiller Atle Antonsen forteller litt om hans karakter i filmen, en røff torpedotype:
– Det er jo en veldig sanselig fyr dette her. Han klarer å lese personer ut ifra dufter de avgir. Og han er veldig glad i smerte, slik at han klarer å gjennomføre oppgaven til det fulle. Det er jo en gammel leiesoldat som hyres inn. Jeg måtte ta solarium og det var tungt å vise meg som så jålete overfor naboene når jeg trasket til solarium tre ganger i uka.
Miss Julie (12. september 2014)
Produsent Synnøve Hørsdal forklarer at Liv Ullmann har sagt at dette blir hennes siste film. Men Hørsdal håper at det ikke er tilfellet. Miss Julie har blitt forhåndsolgt til 19 land allerede før visning. Den har også premiere 7. september i Toronto. Rollene besettes av Jessica Chastain som spiller frøken Julie. Hun fikk Oscar i Zero Dark Thirthy (2012). Colin Farrell er også med på rollelisten. Musikken har intet mindre enn anerkjente Arve Tellefsen på fiolin.
Mot naturen (19. september 2014)
Ole Giæver har ikke bare regissert denne filmen, han har også skrevet manus og har hovedrollen. Han forklarer at dette ikke er en selvbiografisk film. Men prosjektet var å grave dypt i seg selv etter de banale tingene. Så han måtte lage seg en fiktiv fetter eller bror.
Ambisjonen var å få til en voice hvor seeren dykker inn i en person som ikke vet hva publikum tenker. På spørsmålet om at han går videre til filmfestivalen i Toronto forteller regissøren at det viktigste er annerkjennelsen av at filmen kommuniserer internasjonalt.
1001 gram (19. september 2014)
Fotograf John Christian Rosenlund stod for omtalen av denne filmen. Under filmingen fikk han gleden av å filme ved Justervesenets kontorer. Han fikk også dra til lukkede omgivelser i Paris hvor det aldri hadde blitt filmet før. Rosenlund forteller at i 1875 var Norge et av de første landene som fikk bli med i kilomålingen:
– Hovedpersonen i filmen er helt hengiven til alt som kan måles og alt det konkrete. I filmen kommer hun til Paris og oppdager at man faktisk ikke kan måle alt, man kan ikke måle kjærligheten.
Kaptain Sabeltann og skatten i Lama Rama (26. september 2014)
Hovedrolleinnehaver Kyrre Haugen Sydness forteller om hvordan han fikk rollen som Sabeltann.
– Jeg har vært på en virkelig tur, det kan jeg love deg. Jeg har fått være med denne karakteren i fire år. Det var artig når jeg fikk telefonen med spørsmål om jeg ville spille kaptein Sabeltann. Jeg må innrømme at jeg ikke var så opptatt av ham fra før. Dattera mi sa at pappa, du må si ja!
Haram (3. oktober 2014)
Regissør Ulrik Imtaz Rolfsen forklarer at han prøver å si noe alvorlig, selv om han pakker det inn i godteripapir for å få folk på kino. Da må han nemlig balansere på grensen av hva som er kutyme (sedvane). Det er veldig mange tabuer i Norge og særlig blant innvandrermiljøene. Han forteller at han prøver å bruke hans bakgrunn som norsk-pakistaner for å svinge begge veier.
Flink pike (10. oktober 2014)
Solveig Melkeraaen er en dokumentarist som ble rammet av akutt depresjon. Å lage feel-good film av depresjon er ikke enkelt, men det finnes en oppskrift, forklarer regissøren.
– Måten å få diskutert dette på er ikke ved å gjøre kinopublikum depressive, men ved å bruke humor. Det ufarliggjør temaet.
– Du velger deg en ballerinafigur som du tar helt ut med et drømmebilde, var det gøy? spurte konferansieren.
– Ja, det var helt fantastisk. Vi hadde større greenscreen enn kon-tiki. Vi fikk et stort budsjett å jobbe med. Jeg hadde dermed mange fantasier og indre tanker.
Filmen skal frem som hovedprogram på Haugesund filmfestival.
Bjørnøya (10. oktober 2014)
Regissør og medvirkende Inge Wegge forteller at filmen tok to år med planlegging. Bjørnøya er ikke bare et sted man kan dra til ved å bestille billett. En må ha tillatelse og transport:
– Vi lekte oss på drømmeøya vår. Mange kaller det djeveløya, det er kanskje det verste stedet å være hvis man ikke vil være der. Men for oss var det paradis. Naturen ga oss mye. Grensa var at man ikke skulle legge igjen menneskespor etter seg. Hver eneste camp vi var på så ryddet vi mye søppel. Filmen har blitt vist på 80 filmfestivaler og vunnet mange priser. Det er forventninger til denne filmen, og vi håper å innfri dem.
Operasjon Arktis (17. oktober 2014)
Dette er en overlevelsesfilm for barn. Regissør Grete Bøe-Waal sier at hun fant den norske barneboken fra 1971 filmen er bygget fra. Hun lovte den da fem år gamle sønnen sin at hun skulle lage film ut av den. 13 år senere etter mye slit og avslag, så ble det endelig film. Det var opprinnelig en guttebok, men hun ville utforske hvordan hovedrollen var med en jente. Hun Ville også undersøke omsorgsevnen når en må handle i ekstreme omgivelser. Under filming ble det rapportert helt ned til frysende 41 grader. – Jeg har aldri vært så redd før i mitt liv, sa hun da «skuespillerisbjørnen» glefset og bykset mot opppasseren under innspillingen. Men alt gikk bra!
Her er Harold (31. oktober 2014).
Hovedrolleinnehaver Bjørn Sundquist forteller om hovedkarakteren Harold i filmen:
– Det er en stakkars mann som er så uheldig som det går an. Han må gå gjennom ild og vann. Han driver en møbelforretning som satser på kvalitet, men så bygges IKEA rett over veien.
– Hva var det morsomste for deg?
– Det var en kald affære. Min favorittscene er den som endelig ble ferdig. Det var en scene jeg måtte stå med en søkkvåt skjorte i 27 kuldegrader. Jeg måtte gjøre den om og om igjen. Det ble min favorittscene når det endelig var ferdig.
Karsten og Petras vidunderlige jul (7. november 2014).
Regissør Arne Lindtner Næss, kjent fra å ha laget Olsenbanden (2003), forteller at han synes at det er viktig at det lages film for de aller minste. Barn helt ned til tre år har blitt glad i Karsten & Petra. Nå er det klart for den tredje filmrunden. Også de to hovedrolleinnehaverne kom på scenen og sjarmerte et blasert bransje og pressepublikum i salen.
Illusjonisten Dirk Ohm (25. desember 2014).
Produsent Maria Ekerhovd forteller at regissør Bobby Piers kunne gi sin visjon av prosjektet. Det var dermed en stor glede for henne å kunne produsere dette. Piers portretterer en person som er i en psykisk tilstand. Filmen har masse magi og masse kjærlighet, forteller Ekerhovd. Publikum må bestemme selv hva som er sant og hva som ikke er det. Den virkelige Dirk er død. Ingen vet hva som hendte med ham. Og dette er et mysterie man blir fasinert og rørt av.
Remake.me (Høst 2014)
Regissør Unni Straume broderer om hennes siste prosjekt.
Straume forklarte at filmen ble til ved at hun lastet inn sine tidligere filmer i Final Cut Pro, i et forsøk på å lære seg filmredigeringsprogrammet.
– Jeg begynte å lage film mens jeg var deprimert. Det var en vanskelig periode med samlivsbrudd og min far som døde. Jeg fikk mye tid på meg og det er nok filmens styrke. Jeg har alltid vært misunnelig på kunstnere som har direkte kontakt med verket sitt. Og det er vanskelig med film. Nils Petter Molvær (en norsk jazztrompetist, komponist og produsent) laget musikken. Det underbygger stemningen.
Redaksjonen i KINOMAGASINET ser frem til den norske filmhøsten full av snadder i alt fra komedie til tankevekkende beretninger.
Facebook
RSS