Hele familien var med og laget film for hele familien

Slipper løs døtrene Vega og Billie i ny film: Filmskaperparet Silje Salomonsen og Arild Østin Ommundsen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix.

Døtrene spiller hovedrollene. Og Arild Østin Ommundsen og Silje Salomonsen vil lage film for hele familien – dog på «barnas premisser».

Med «Mongoland» og «Monstertorsdag» var de sentrale i den såkalte Stavanger-bølgen i norsk film fra årtusenskiftet.

Nå skyller Arild Østin Ommundsen (50) og Silje Salomonsen (42) med seg neste generasjon.

I ekteparets «Tottori. Sommeren vi var alene» – premiereklar fredag 7. august – spiller døtrene Vega og Billie hovedrollene.

– Da jeg så i manuset at den ene jenta var fire-fem, og den andre åtte-ni, innså jeg at her hadde jeg stjålet litt fra egne rekker, sier Ommundsen.

– Vi var på ingen måte sikre på at det skulle fungere, så vi hadde en testrunde på dem. Men samtidig har jo disse to jentene vokst opp med film «på maten» døgnet rundt, fortsetter han, og legger til at Vega formelt debuterte allerede én dag gammel i 2013-dramaet «Eventyrland».

Ny historie

Ikke bare har Ommundsen og Salomonsen laget barnefilm denne gangen. De har laget noe så ambisiøst, i 2020, som originalskrevet kinobarnefilm.

Historien følger de to unge skikkelsenes bestrebelser for å redde sin ellers sporty far etter at han faller ned i en fjellsprekk på ferieutflukt.

– Uten å ville si noe stygt om Knerten-serien og den slags …, innleder Ommundsen, som selv regisserte Knerten i knipe i 2011, før han fortsetter:

– Enkelte franchise-ting kan en gjerne få en følelse av blir litt masseprodusert, og at det er litt latskap, kanskje, fra filmskapernes side, etter hvert som ting blir vannet ut. Men grunnen til at de fleste barnefilmer i Norge baseres på ting folk kjenner fra før, er jo tendensen til at folk går og ser dem nettopp fordi de vet hva det er. Så det er en utfordring, sukker han diplomatisk.

Flere nivåer

Salomonsen forteller at det er her hun og mannen øyner et «hull i markedet». Og de håper å kunne bidra til å fylle det med en film som fungerer på flere nivåer, også for voksne.

Eksempelvis starter fortellingen med at morsfiguren er innlagt, trolig med en eller annen mental lidelse.

– De yngste vil tenke at hun «bare er på sykehuset», mens de litt eldre kanskje skjønner mer. Det kommer an på hva du har i bagasjen, hva du har erfart, enten du er barn eller voksen. Men det kan være en inngang til å snakke om sånne ting, mener Salomonsen, som røper at inspirasjonskildene rommer alt fra Terrence Malicks feirede naturstudier til Rob Reiner-klassikeren Stand by Me (1986).

Vel å merke er «Tottori» forsøksvis skapt og filmet fra et barnlig perspektiv.

– Det er gjennom ungene du ser de voksne, og det er ungene som løser situasjonene, understreker Salomonsen.

– Det er barnefilm på barns premisser. På samme måte som i «Pippi» er det ungene som ordner opp – det var vi veldig opptatt av. Det skulle ikke være noen voksne som kommer og redder ham i slutten – eller at de liksom får tak i Røde Kors.

Møtte «elgehviskeren»

– Hvordan fikk dere til scenen med elgen?

– Det var tilfeldig. Vi hadde en idé om at Vega skulle komme i kontakt med et dyr. Men det skjedde aldri da vi var ute og filmet, så vi henvendte oss til Elgtun i Setesdal.

Rogalendingene knegger godt når de beretter om den lokale eksperten og «elgehviskeren» de fikk hjelp av der. Resultatet er et av filmens høydepunkter.

– Han fortalte at en elg hadde litt vondt for å gå, og at den sannsynligvis lå et sted oppi marka, sier Ommundsen.

– Så kommer vi opp, og der ligger elgen. Elgehviskeren så at den var helt rolig og lurte på om det var «ei lita jente som hadde lyst til å komme og klappe» den. Da tenkte jeg bare: «Yes!»