
Hanne Liseth måtte gi tapt for en aggressiv form for leukemi, men ga aldri opp kampen for å bli frisk. – Hun skulle bli frisk. Det var aldri snakk om å gi opp. Det var sånn Hanne var.
Det forteller Svanhild Sørensen, som startet firmaet Kulturmeglerne sammen med Hanne Liseth i 1997. De var også nære venner.
– Ja, jeg har både vært en venn og kollega.
– Mange visste ikke om at Hanne var var syk. Derfor fikk mange sjokk da de fikk vite om det. Alt dette fine som er sagt om henne, burde hun fått høre mens hun levde. Man burde si slike ting mens man lever. Jeg skulle ønske at Hanne fikk oppleve det jeg har lest.
Svanhild forteller at Hanne hadde leukemi, og tilbragte nesten hele 2014 på sykehuset, med lange behandlingsperioder.
– Det var en krefttype vi trodde hun kunne leve med i mange år. Men så fikk hun et aggressiv oppblussing sommeren 2014. Hun fikk tilbud om en spesiell behandling de hadde hatt gode resultater med i utlandet. Men man visste at den var tøff for kroppen. Legene og alle var overbeviste, også Hanne. Hun var veldig sterk og alltid vært fysisk aktiv. Men så gikk det veldig bratt de siste dagene. Da innså vi at kroppen hennes ikke klarte.
– Hvordan har reaksjonene vært etter hennes dødsfall?
– Det jeg har opplevd en overveldende. Mange har kontaktet meg fra bransjen. De kjente oss to sammen, og ikke familien hennes. Det er tydelig at Hanne har berørt mange. Ingen var uberørte av Hanne. Alle husket henne med en gang. Det står utrolig mye vakre kommentarer på Facebook. Hun var et helt menneske.
– Hvordan taklet hun sykdommen?
– Det var ikke hemmelig at hun var syk. Mange besøkte henne på sykehuset. Men hun skulle bli frisk. Hun ønsket å fokusere på livet fremover. Hun la planer fremover. De hadde solgt gården, som lå 16 kilometer utenfor Rakkestad, og holdt på å diskutere om de skulle flytte tilbake til Oslo eller bo nærmere Oslo. Hun gledet seg å komme tilbake på jobben i Nationalteatret.
– Hvordan fører dere arven fra Hanne videre i Kulturmeglerne?
– Den har vi egentlig hatt med oss i ryggraden hele veien. Det er helt enkle prinsipper. Være rettskaffen, ikke gi seg. Hanne ga seg aldri. Det var derfor utenkelig at hun ikke skulle overleve. Det var aldri et valg. Jeg kan ikke huske en eneste gang hun sa «nå gir jeg opp, dette går ikke». Hun fant alltid en løsning og utvei. Hun var handlingsorientert. Det tar vi med oss videre, både jeg og Anne Berentsen. Så det vi fører videre er å aldri gi seg. Finne gode løsninger for oppdragsgiverne. Og ha en høy arbeidsmoral.
– Avslutningsvis, da dere startet for 17 år siden var mediebildet helt annerledes og Internett var i sin spede begynnelse som en del av folks arbeids- og fritidsliv. Hvordan er det nå å få oppmerksomhet rundt en event eller film?
– Vi hadde faktisk et kurs for kinosjefer i 1997, hvor Torgrim Eggen skulle lære kinosjefene å komme på Internett! Det var virkelig i den spede begynnelsen. Ting har forandret seg voldsomt. Det er mange flere små steder. Du må være enda tydeligere i å definere målgruppen og finne ut hvilke kanaler målgruppen bruker. Jeg ser f.eks .at ungdomsfilmer har 100.000 besøkende første helg, og det er filmer jeg selv ikke har hørt om før lanseringen. Så vår jobb er å finne ut hvor målgruppen er. Det er ikke slik at vi bare jobber med å få redaksjonell omtale. Vi skaper mer innhold selv til å publisere på Facebook og andre sosiale medier.
Facebook
RSS