
HAUGESUND: For tiden eks-kinomann Ivar Halstvedt tar til orde for at bransjeorganisasjonen Film & Kino bør styrkes.
– Jeg er mest bekymret for at vi (kinoene. Red. anm.) ikke har penger til å jobbe sammen gjennom en organisasjon som Film & Kino, sa Halstvedt til KINOMAGASINET etter sitt foredrag på seminaret «Fremtidens kinopolitikk», under Den norske filmfestivalen 2019 i Haugesund, søndag 19. august 2019.

Ivar Halstvedt – som har karenstid ut året 2019 etter å ha sluttet hos ODEON kino – innledet til kinoseminaret «Fremtidens kinoseminar». Her holdt han frem blant annet «Arven». Foto: John Berge, Kinomagasinet.no ©
Her holdt han frem blant annet «Arven», rapporten han selv var med på å utarbeide.
Det såkalte organisasjonsutvalget foreslo at midlene fra Norsk kino- og filmfond, som Film & Kino (tidl. NKKL) hadde forvaltet siden 1970, ikke skulle være hos Film & Kino mer.
– Denne rapporten ble trolig ikke lest med særlig interesse i Kulturdepartementet, sa Halstvedt fra talerstolen.
– Det uheldige med en så brå endring i overføring av makt, penger, tradisjon og ansvar er at Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt sammen med kinoene ikke fikk anledning til å bli bedre kjent og oppnå en større felles forståelse for kinobransjens behov, sa han videre.
– Du mente at Kulturdepartementet ikke hadde lest Arven?
– Det vet jeg ikke, men de lyttet ikke til erfaringene. Det som utvalget konkluderte med var at man skulle se på at Film & Kino kan ikke forvalte Norsk kino- og filmfond. Man kan ikke både kreve inn og dele ut og bruke av det. Det må skilles ut og det må tas vare på og så sette ned et styre, hvor vi så for oss at kinorepresentanter og kanskje distributører, Norsk filminstitutt og politikere skulle være med. Og så så vi at Film & Kino måtte reorganiseres. Så kom filmmeldingen etterpå og Norsk filminstitutt fikk forvaltningen av midlene, mens kinoene ikke var nevnt med ett ord.
– Vil de de to private kjedene, ODEON og Nordisk Film Kino som står for 60 prosent av markedet, ha noe interesse av en bransjeorganisasjon, utifra din erfaring?
– Begge kjedene er jo medlemmer og sitter i styret.
– Men de har ikke det samme behovet som små- og mellomstore kinoer?
– Kanskje ikke, men det er kanskje som Jannicke Haugen fra Nordisk Film Kino svarte i paneldebatten, at felleskap er viktig, både sentralisert og bransjefelleskap, sier Halstvedt.

Ivar Halstvedt innledet til kinoseminaret «Fremtidens kinoseminar». Foto: John Berge, Kinomagasinet.no ©
Som ellers i foredraget tok en kort historisk gjennomgang av over 100 år med norsk kinopolitikk, med særlig fokus på tiltak fra sent 80-tallet, 90- og 2000-tallet, herunder etableringen av Den store kinodagen (1988), Filmweb (1997), gavebillett (1999), Kinosommer (2000), digitaliseringen av kino-Norge m.v.
– Finansieringen av alle disse utviklingsprosjektene ble vedtatt av landsmøtet og finansiert av fondsmidlene og resultatet kom alle kinoer til gode, slo Halstvedt fast.
Halstvedt sa i foredraget at siden avgiftsmidlene nå kun tilbakeføres til kinoene etter søknader til Norsk filminstitutt, er det mange som mener at kinobransjen er svekket. Halstvedt beskrev det som en «ulykke at politikken og politikerne forlot Film & Kino». og minnet om at kommunene fortsatt har ansvaret for å utdele kinokonsesjoner.
– Kinoene og kommunene forholder seg til Film & Kino, som kjenner dem, og de som er igjen i Film & Kino står på, men er ute av stand til å virke som tidligere, uten tilstrekkelig finansieringsgrunnlag. Kinoene ønsker en samlet film og kinopolitikk, hvor kinoene er premissleverandører og bidragsyter. Norsk film er avhengig av kinoene av å lykkes. Den unike norske kinofloraen med mange små kinoer og med den ambulerende bygdekinoen vil ikke overleve uten at politikerne sikrer felles finansering av en bransjeoverbyggende organisasjon og med videre utviklingstiltak. Det bør inngå som en integrert del av norsk film og kinopolitikk, sa Halstvedt.

Julie Ova, avdelingsdirektør formidling hos Norsk filminstitutt. Foto: John Berge, KINOMAGASINET.no ©
PS! Julie Ova, avdelingsdirektør formidling hos Norsk filminstitutt, opplyste fra salen at kinoenes andel av Norsk kino- og filmfond-avgiften nå er på ca 30 millioner kroner i året, mens Norsk filminstitutt setter av 50 millioner kroner til formidlingstiltak.
Les mer om Ivar Halstvedts «comeback» i Haugesund her:
Facebook
RSS