Gemma Arterton vil gi «alle kvinner» et kinoansikt

Gemma Arterton i London 26. april, Foto: Grant Pollard/Invision/AP.

Kinoaktuelle Gemma Arterton (34) – som har hovedrollen i Summerland – synes det er blitt for mye snakk om «sterke kvinner» i filmbransjen. Men hun ville ikke spilt Bond-pike igjen.

Jakten på «strong female leads» er blitt så intens i Hollywood og omegn at sentrale strømmetjenester opererer med det som egen innholdskategori.

Engelske Gemma Arterton, som fikk et skuespillergjennombrudd som Strawberry Fields i Bond-avsnittet Quantum of Solace (2008), begynner å gå lei.

– Jeg er opptatt av å fortelle historier om alle kvinner, sier hun.

– Det er en hel greie om «sterke kvinner» nå. Jeg spør meg selv om hvorfor. Ikke alle kvinner er sterke.

– Du vil slå et slag for de ikke-fullt-så-sterke?

– Ja – selv om det selvfølgelig er flott å vise de sterke, er det like flott å vise alle typer kvinner. Det er det visuell kunst burde handle om, å vise alle aspekter ved mennesket. Hvis ikke risikerer vi å presentere noe som ikke er relaterbart eller sant.

(Intervjuet fortsetter nedenfor.)

Les anmeldelsen av Summerland her:

Anmeldelse: Summerland

Høsten 2020 er Arterton aktuell med det Jessica Swale-regisserte 40-tallsdramaet Summerland. Her spiller hun en lesbisk vriompeis av en forfatter som får sin landlige tilværelse snudd på hodet idet en ung evakuert londoner ved navn Frank tropper opp.

– Det er en film om kjærlighet, håp og å finne tilbake til fantasien, sier Arterton, som fikk æren av å gjenåpne øyrikets kinoer med den etter koronaavbrekket.

– Skikkelsen min, Alice, lever litt på siden av samfunnet og er temmelig vanskelig av seg, iallfall innledningsvis. Etter hvert tiner hun og åpner seg opp på grunn av gutten som en dag lander uventet på dørstokken. Hun blir også minnet om ting i sin egen fortid.

 

Ifølge Arterton styrker det relevansen at det finnes en slags parallell mellom virussommeren 2020 og isolasjonen britene opplevde under blitsen.

– Gjennom hele nedstengningen har vi registrert stor nostalgi, spesielt her i Storbritannia, for Andre verdenskrig, rapporterer hun via telefonen.

– Jeg antar at det skyldes hvordan folk evnet å komme sammen og hjelpe hverandre gjennom en tøff periode. Samtidig er mange blitt separert, ofte med lang avstand til dem de er glade i, fortsetter skuespilleren, før hun understreker at Summerland ikke skildrer krigen som sådan.

– Den utgjør kun et bakteppe. Det handler mer om hva som foregikk mens den utspilte seg, om livene som ble levd, og den kvinnelige erfaringen.

– Når du ser tilbake på erfaringen med Bond og Fields, hva ser du?

– Ha, for å være ærlig har jeg ikke sett den filmen siden den kom ut. Jeg husker heller ikke så mye. Jeg tror ikke jeg ville spilt en sånn figur igjen, selv om det føltes som en mulighet der og da. Jeg var fersk, det var en diger franchise, og jeg bare gjorde det uten å tenke. Nå ville jeg helt klart ønsket meg mer substans.

– Det har vært snakk om en kvinnelig Bond. Har du noe hett bransjetips til hvem som kommer til å overta rollen?

– Gosh, nei, jeg har ikke peiling! utbasunerer Arterton smørblidt.

– De ville aldri fortalt meg det, siden jeg er sånn en sladrehank. (NTB)