Regidebutant Hallvard Bræin elsker bilfilmer, og nå er drømmen oppfylt: han har laget verdens første norske bilfilm – Børning.
– Hva høsten vil bringe er jeg spent på! sier en sprudlende, sommerglad 48-åring på telefon fra en italiensk strand, fjernt fra norske regntunge bygdeveier og fjorder og fjell.
MED ET BROOMBRØL
Men sikkert er det i alle fall at Børning innleder den norske kinohøsten med vrooom og effekter som er ment å skulle måle seg med de beste bilfilmene. Ikke bare de som inspirerte Bræin til å drive med film, men også mer moderne saker som Fast & The Furious-filmene. En serie selv Børnings reklameplakat henspiller på.
– Fast & Furious er knallbra filmer. Jeg elsker de filmene. Det er bare gøy, moro, og spenning. Det er det som vi har prøvd på. Så sånn sett er vi veldig inspirert av Fast & Furious, selvfølgelig, men samtidig er det et eller annet med humoren i de eldre filmer som ligger tettere opp til Børning.
80-TALLETS KLASSIKERE
Og de filmene er av den typen som 80-tallets utleiebutikker bugnet over av, og som den gang unge herr Bræin fikk med seg mens han noe omflakkende fulgte foreldre og stefar rundt på legepraksis. Han ble født i Volda, men har bodd i Sunndal, Stavanger, Trondheim og Oslo.
– Jeg vokste opp med å se filmene til Hal Brett Needham, som The Cannonball Run og Smokey and the Bandit. I min ungdom var det store filmer. De var i hyllene på alle videobutikker. De filmene har jeg alltid vært fascinert av, og filmer som Vanishing Point. Bilfilmer er alltid spennende, så det å skulle gjennomføre noe som har en original form i norsk sammenheng, var en spennende idé. Akkurat som Trolljegeren noe som har noe genuint norsk i seg (Bræin var filmfotograf på den filmen. Red. anm.), er det å gjøre noe om bilmiljøet i Norge, selv om det amerikanske gatebiler, likevel noe genuint norsk. Det handler om en hel kultur i Norge og Sverige – bilkultur og landsbygden. Jeg har vokst opp på bygda og kjenner til kulturen. Mye av tilværelsen til ungdommen foregår i bil, forteller Bræin til KINOMAGASINET.
– Med såpass mye 80-talls estetikk i bagasjen, vil filmen ressonsere med dagens filmpublikum?
– Det føler jeg meg trygg på. Bilmiljøet har sagt til meg at de synes det at en del av disse nyere bilfilmene er blitt for tegnefilmaktige. Det er for vanvittige ting som skjer med bilene. Litt vel mye datagrafikk – CGI. Det beveger seg bort fra realistisk, men jeg har prøvd å holde tak i det. Det er noen vanvittige ting som skjer, men man skal oppleve det som realistisk.
– Med min bakgrunn, hvor jeg har bodd rundt omkring, tror jeg at den norske folkesjelen og kinopublikum har lyst på en sånn type film. Børning viser store deler av Norge – fantastiske steder som Dovrefjell, Rondane, Nordland, hele veien til Nordkapp. Folk er interessert i å se landet på film, det er en eksotisk opplevelse.
– Ideen til Børning er din egen. Hvordan fikk du realisert filmen?
– Etter Trolljegeren dro jeg på møte med Filmkameratene. Jeg hadde et veldig godt kreativt samarbeid med John M. Jacobsen under arbeidet med den filmen. Han er etter min mening den fremste produsenten i Norge. Jeg pitcher to ideer for ham, den ene var Børning. Da tente John på alle plugger og sa at «da har vi en avtale, den skal vi gjøre!». Det var utrolig morsomt, vi bestemte oss for å lage film der og da, våren 2012.
Så ble det en lang manusprosess med Linn-Jeanethe Kyed etter en historie av Christopher Grøndahl. Rammen har vært den samme hele veien, men historien har tatt forskjellige retninger.
LOGISTIKK
Hallvard Bræin mener han har «landet med en god film».
– Det er også en fin kjernehistorie, en fin historie mellom faren og datteren, dritbra spilt av Ida Husøy, dritbra! Og Anders Baasmo Christiansen, som faren, har jeg aldri sett så bra.
Filmen har kostet 25 millioner kroner. Norsk filminstitutt ga ikke støtte, men det gjorde Filmfond Nord og Filminvest Midt-Norge, og i tillegg står Filmkameratene og SF Norge bak finansieringen.
Dataeffektene er laget av Gimpville og et engelsk stuntteam, med erfaring fra Jason Bourne og James Bondfilmene, er med på teamet.
– Dere fikk mange presseoppslag og kjørte hardt på sosiale medier sommeren 2013 da dere spilte inn Børning?
– Ja. Det var ikke vanskelig å få statister og biler til filmen, og ikke vanskelig å «caste», alle skuespillerne hadde griselyst. «Bilfilm, sa du? Jeg er med!»
– Hva var mest utfordrende?
– Logistikken. Vi hadde et vanvittig stort team, hvor vi skulle forflytte oss hele tiden. Det var en av tingene vi besluttet, nemlig å gjøre opptakene på de riktige stedene. Det er en kjensgjerning at det ikke er så stabilt vær i Norge, så det ble en ganske stor operasjon. Men det var veldig gøy at alle synes det var moro å jobbe med filmen. De beit tenna sammen når det var harde tak og ga jernet.
– Har du forventninger til lanseringen?
– Jeg håper på det beste! Jeg har veldig tro på filmen, som har fått veldig positiv respons på testvisninger. Jeg synes filmen er bedre enn jeg håpet på. Jeg tror det er et stort publikum for dem, så ja, jeg har store forventninger til filmen. Jeg bryr meg alltid om hva kritikerne mener, men er mer opptatt av hva publikum vil si. Jeg gleder meg, for det kommer til å bli svidd gummi overalt.
– Hva kjører så regidebutanten?
– Jeg kjører en Land Cruiser 1981-modell, en skikkelig klassiker – en ørkenkriger. Ikke er den spesielt rask, heller!
Facebook
RSS