Kinoen som i moderne tid er kåret til Årets norske kino femten ganger fyller hele 100 år. 1. april 2017 er det bursdag, og det er ingen aprilsnarr, forsikres det om.
Den Store Kinobursdagen kalles bursdagsfeiringen.
På denne dagen ønsker Fredrikstad Kino å vise litt av alt det de driver med. Det blir bl.a. ekstra Babykino, Pensjonistkino og Strikkekino, og kinoen gjør litt ekstra ut av Bursdagskinoen.
Det blir også filmer i samarbeid med festivalene: Animasjonsfestivalen, Nordic Docs og Fredrikstad Sci-fi Festival.
– Og selvfølgelig konkurranser, underholdning og ikke minst kake. Vi har også fått hele åtte førpremierer, forteller kinosjef Jørgen Søderberg Jansen.
Jørgen Søderberg Jansen er kinosjef ved Fredrikstad kino. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©
Lørdag 1. april er det også Bylørdag i Fredrikstad, og kinoens feiring er en del av programmet for Bylørdag.
Kinosjefen takker Norsk Filminstitutt for støtte til Den Store Kinobursdagen.
– Jubileet skal også feires internt, men først og fremst ønsker vi å feire kinopublikummet. Uten publikum, ingen kino, forteller Søderberg Jansen, som har drevet kinoen i ni år.
Jørgen Søderberg Jansen, som hadde vært kinokonsulent og tidligere kinosjef Olav Kjeldsens høyre hånd siden midten av 1990-tallet, overtok i 2008 etter å ha vært konstituert kinosjef en periode.
Reklameplakat for Fredrikstad kino.
Milepæler i kinohistorien til Fredrikstad Kino
1895
De franske brødrene Lumiere bød på verdenshistoriens første kinoforestilling da de åpnet sitt Cinematographe Lumiere i Paris den 28. desember 1895.
1896
Allerede sommeren 1896 kan levende bilder ha vært vist i Fredrikstad. Det skal ha skjedd i et stort telt som var satt opp i Gjersøhaven, som lå i Storgaten. Mannen bak visningen skal ha vært en omreisende tysker. I så fall var det trolig snakk om en såkalt kinetoskopforestilling.
1897
Den første filmvisning i Fredrikstad som lar seg dokumentere i ettertid, fant sted i den lille salen på Arbeiderforeningen 27. desember 1897. Arbeiderforeningen var et fest-, konsert- og teaterlokale som lå i Torbjørns gate, mellom Brochs gate og Bryggeriveien. Den ansvarlige var en mann ved navn C. Christensen Thomla.
1899-1904
Den blinde (!) kinopioneren Johan Widnes, bidro sterkt til at Arbeiderforeningens store sal kom til å spille en vesentlig rolle for det som var av Fredrikstads kinovisninger i de aller første årene. Widnes startet for øvrig med å gi såkalte fonograf-forestillinger, dvs. lysbilder med musikk til. I 1902 anskaffet han seg en filmfremviser, og dro fra by til by ved Oslofjorden og viste film. I Fredrikstad var Arbeiderforeningens store sal hans faste arena for de ambulerende forestillingene.
1904
Norges første faste kinodrift ble etablert den 30. november 1904 i Kristiania, Kinematograf-Teatret, som lå i Stortingsgaten.
1906
Byens første faste kino, Fredrikstad Kinematograf, hadde sin debutforestilling 18. februar 1906. Grunnlegger Hugo Hermansen, som leide en sal i håndverkerforeningen i Torbjørns gate (nå Gunnar Nilsens fate), ledet et privat kinokonsern som etter hvert omfattet 26 kinoer, fordelt på sju byer. Fredrikstad Kinematograf flyttet snart til Storgaten 4, senere til Nygaardsgate 33.
1907
Johan Widnes overtok det nybygde Verdensteateret i Nygaardsgate.
1908
Selbaks første kino var i drift allerede fra 1. august 1908. Det var den arbeidsledige bruksarbeideren Ole Ranum som bygde om sitt bolighus til kino. Hjelp til visningene fikk han av en kinomaskinist i Fredrikstad.
1912
Den 8. november 1912 åpnet Johan Widnes Verdensspeilet, som da var Fredrikstads mest moderne kino.
1913
Stortinget vedtok Kinoloven, som innførte 1) statlig filmkontroll og 2) kommunal kontroll av hvem som skulle få drive kino på det enkelte sted. Til nå hadde det vært fritt frem for det private initiativ på kinofronten i Norge.
1915
Mange kommuner grep begjærlig muligheten til å overta den lukrative kinodriften. Noen kommuner ga konsesjon til private drivkrefter, men de fleste kommunene opprettet kommunale kinoselskaper. Den 26. 1915 august oppnevnte Fredrikstads formannskap å oppnevne en komité som skulle utrede spørsmålet om kommunal overtagelse av byens kinoer.
1916
Komiteen la frem sin innstilling som ble behandlet av formannskapet den 5. oktober 1916. Med åtte med fem stemmer ble det tilrådet bystyre å vedta at kommunen skulle overta tre av de fire privatdrevne kinoene med virkning fra 1. april 1917. (Komiteens forslag hadde vært fra 1. januar 1917, men borgermester W. E. Ramm fant ut da ble tiden for kort.) Den 12. oktober ble formannskapets vedtak stadfestet med 33 mot 24 stemmer.
1917
Den 25. januar 1917 ble S. Rikheim ble ansatt som kinobestyrer. 16. mars ble det første kinostyret konstituert, med Birger W. Due som leder. Styret besluttet at den første visningskvelden skulle være søndag 1. april 1917. Kinostyret vedtok også at Verdensspeilets bygning skulle kjøpes for 90.000 kroner. I utgangspunktet var det meningen at det kommunale kinoselskapet skulle bestå av de tre andre kinoene som eksisterte i byen: National, Verdensteatret og Fredriksstad Kinematograf, dette fordi man ikke ble enige med Widnes om leien av Verdensspeilet. Men så fikk altså kommunen kjøpe Verdensspeilet i stedet. De tre andre kinoene ble leid til å begynne med.
Ting skjedde også på Selbak. Helgen 24., 25., 26. august 1917 ble Borge kommunale kinematograf åpnet med “et utsøkt åpningsprogram” i kinoen på Selbak.
På byens 350-årsdag, 12. september 1917, ble grunnsteinen lagt for et nytt bibliotek, beliggende på Cicignon. Dette skulle få stor betydning for kinodriften også.
1919
Publikumsbesøk på kommunens kinoer vokste raskt, driftsoverskuddet likeså. I 1919 påpekte kinobestyrer Rikheim at salene allerede var blitt for små, særlig i helgene.
1920
Det kommunale kinoselskapet kjøpte opp Nygaardsgate 24 for 90.000 kroner. Her lå National Verdensteater, vanligvis kalt National, som var blitt åpnet i 1913.
1923
Den 2. mai er siste film vist på Fredriksstad Kinematograf.
1924
Den 1. desember var det Verdensteatrets tur til å bli nedlagt som kino. Verken den eller Fredrikstad Kinematograf ble erstattet, for siden 1920 hadde det vært klart at Rikheim og co. syslet med større ekspansjonsplaner. På slutten av året var arbeidet med bibliotekets foredragssal kommet så langt at man kunne åpne en ny kino her. Det skjedde 26. desember 1924.
1927
Nabokommune Glemmen opprettet sitt kinostyre om høsten 1927, og den 21. desember 1927 var det duket for kinopremiere på Røde Mølle på Trara. Kinoledelsen i byen så med meget ublide øyne på å få en konkurrent så tett inn på seg.
1929
Konkurransen skulle bli synliggjort, eller snarere hørbar. 11. desember 1929 viste Fredriksstad Kom. Kinematografer for første gang – som tredje kino i landet – en lyd- og talefilm, “Singing Fool”. Stedet var Bibliotekets Aula, der kinoen med stolthet kunne meddele at man hadde installert Western Electric, “verdens bedste lyd- og talefilmanlegg”. Samme dag annonserte Røde Mølle i pressen at kveldens forestillinger var innstilt “grundet installation av lydfilm”. Dagen etterpå, altså 12. desember, kunne Røde Mølle innby publikum til visning av musikkfilmen “Broadway Melody”.
1930-1934
Lavkonjunkturene i Norge og store deler av verden ellers gjorde også utslag på kinobesøket. Likevel gikk driften fortsatt med overskudd, og planen om å bygge en ny kino vokste frem. I motsetning til mange andre byer greide Fredrikstad å realisere disse plane før krigsutbruddet.
1934
I mai 1934 ble National i Nygaardsgate 24 tatt ut av ordinær drift og etter hvert revet for å gi plass til den nye kinoen.
1937
I oktober 1937 starter byggearbeidene i Nygaardsgate 24 på det som skal bli Blå Grotte.
1938
Blå Grotte med sin ruvende arkitektur og sitteplasser til 848 personer ble åpnet med pomp og prakt 15. oktober 1938, blant annet med urpremiere på en ny norsk film, “Familien på Borgen”. Der spilte Georg Løkkeberg fra Fredrikstad hovedrollen.
1939
I november 1939 gikk bestyrer S. Rikheim av for aldersgrensen. Karl A. Hansen overtok som bestyrer fra 1/12-1939.
1940
Den 8. april ble Verdensspeilet stengt som kino, i utgangspunktet for at bygningen skulle renoveres. Men dette skulle bli Verdensspeilets siste kinodag etter 28 år. Den tyske okkupasjonen som inntraff en dag senere skulle nemlig føre til at kinoen forble stengt frem til freden kom 8. mai 1945, og da manglet det på midler, så kinostyret solgte bygningen.
1940-1945
Krigsårene skulle bli vanskelige for kinoen som for samfunnet ellers. En tragisk hendelse inntraff, da kinomaskinist Thorolf Rikheim ble arrestert av Gestapo etter en bagatellmessig krangel med to NS-politifolk. Rikheim ble først sendt til Grini, senere til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Der avgikk han ved døden i mai 1944. Men ellers var probleme trivielle, og kinodriften ble holdt i gang. I mangel av annen offentlig underholdning var kinobesøket stort.
1945
Fra 28. mai 1945 var det sist valgte kinostyret før invasjonen 9. april 1940 tilbake i funksjon, og kinodriften ble gjenopptatt under tilnærmet vanlige forhold. Fra 1. oktober 1945 ble det således atter faste visninger på Bibliotekets Aula, som hadde vært ute av drift i krigsårene grunnet mangel på tilfluktsrom.
1952
Formannskapet vedtok et nytt navn på det kommunale kinoselskapet: Fredrikstad Kinematografer. Samtidig ble tittelen på kinoens daglige leder endret fra bestyrer til kinosjef. På dette tidspunktet er Fredrikstad kino den sjette største kinoen i landet i besøk.
1954
Blå Grotte kunne som kino nr. to i Norge innby til filmvisning i formatet cinemascope. Premierefilm den 27. juli var “Men jeg så ham dø”.
1956
Blå Grotte ble pusset opp.
1957
I februar 1957 vedtok kinostyret å søke bystyret om å bli tildelt en tomt til en kino på Østsiden. Kinostyret tenkte seg en lokalisering ved østre brohode, siden Bybrua skulle åpnes sommeren samme år.
1959
Tiåret ble avsluttet med at Karl A. Hansen gikk av som kinosjef, etter 32 dynamiske år i bransjen.
1960
Fra 1. januar 1960 tiltrådte Håkon Hansen som kinosjef.
1961
Som femte kino i landet kunne Blå Grotte fra og med 21. august 1961 vise filmer i det såkalte Todd AO-systemet (med fremvisere for 70 mm-film). Premierefilm var “South Pacific”.
1962
I februar 1962 vedtok bystyret – fem år etter at kinostyret tok sitt initiativ – å få utredet bygging av en kino på Østsiden, alternativt et samfunnshus der det kunne kjøres kinoforestillinger tre-fire kvelder i uka.
1963
På tampen av 1963 gikk kinostyret inn for å droppe byggeplanene på Østsiden. Konkurransen med det nye massemediet fjernsynet gjorde prosjektet for risikabelt å gjennomføre på det økonomiske planet, lød begrunnelsen. I stedet vedtok bystyret 5. desember 1963 å reise et tilbygg til Blå Grotte i Nygaardsgate 22, en eiendom som kommunen i mellomtiden hadde kjøpt opp.
1964
Som følge av kommunesammenslåingen av Glemmen og Fredrikstad 1/1-1964 ble Røde Mølle fra 1. juli samme år innlemmet i Fredrikstad kinomategrafer. Samtidig ble Sigurd Bergman, Glemmens kinobestyrer, kinosjef. Fredrikstads kinosjef siden 1960, Håkon Hansen, fikk nå stilling som kinoinspektør. Ellers hadde formannskapet allerede på våren 1964 gitt grønt lys for å rive Nygaardsgate 22 for å utvide kinoen så snart det forelå tilsagn om byggetillatelse.
1965
Overnevnte byggetillatelse ble gitt først i 1965. Senere på året startet byggingen av det som skulle bli til den kombinerte teater- og kinosalen Speilet, foyer, kafeteria m.m.
1966
Fra 3. juli 1966 var det slutt på kinoforestillinger i Bibliotekets Aula, hvilket hadde pågått siden 1924, med et avbrekk under okkupasjonsårene. Litt senere samme år, den 2. september, ble et flott nybygg åpnet i Nygaardsgate 22. Det rommet en særpreget vestibyle, samt kino- og teatersalen Speilet. Det nye kino- og teaterkomplekset med adresse Nygaardsgate 22/24 hadde i alt 1078 sitteplasser. Et omfattende åpningsprogram ble avsluttet med at Studiescenen fremførte en enakter av den irske forfatteren John B. Priestley, “Den fremmede”. Kvelden etterpå, altså 3. september, ble første film vist i salen, “En streif av blått”, et stillferdig drama med Sidney Poitier og Shelley Winters i hovedrollene. Den hadde kinosjefen valgt for å markere at Speilet var tenkt som et kultursentrum. Speilet ble også fast spillearena på Riksteatrets turneer.
1968
Den 1/1 1968 ble Sigurd Bergman pensjonist. Håkon Hansen var tilbake som kinosjef.
1969
Røde Mølle ble pusset opp. Hadde nå 471 seter totalt.
1973
Kinosjef Håkon Hansen gikk av for aldersgrensen på tampen av 1973.
1974
Fra 1/1 1974 overtok Kjell Holme som kinosjef. Ansettelsen vakte reaksjoner blant de filminteresserte. Holme kom fra en jobb som politisekretær på politistasjonen i Fredrikstad, og hadde som Høyre-politiker i Glemmen kommune vært mest opptatt av administrative og økonomiske saker.
1976
Blå Grotte fikk en høyst påkrevd og omfattende “ansiktsløftning”. For å gi bedre plass mellom stolradene, ble antall seter i storsalen redusert fra 848 til 710.
1977
I desember 1977 hadde Revyselskapet Glade Bjørn premiere på sin aller første revy på Speilet, “På spærke'”. Det innledet en serie av i alt Glade Bjørn-revyer som ble fremført i Speilet til og med 1982. Men etter hvert vokste det frem en konflikt mellom revyselskapet og kinoledelsen om når på året og hvor lenge salen kunne brukes til revy.
1982
Galleriet i Blå Grotte ble ombygd til en liten kinosal, Blå Grotte II, kalt “To’ern”, med 90 sitteplasser. “To’ern” skulle primært vise eksperimentell film. Hovedsalens plasskapasitet ble samtidig redusert til 525. Det skyldtes også skifte til mer komfortable stoler. Speilet hadde 230 seter. For fleste gang i Fredrikstad kinos historie gikk driften i minus i 1982.
1984
Kinodriften opphørte ved Røde Mølle sommeren 1984, etter 57 års drift.
1985
Vinteren 1985 var turen for nedleggelse kommet til Borge kino, etter å ha feiret sitt 75-årsjubileum året i forveien. Derved ble Fredrikstad kino “kvitt” sin geografisk nærmest beliggende konkurrent. Kinoen på Selbak hadde vært drevet på samme sted siden 1908.
1994
Kulturkonsulent Olav Kjeldsen overtok som leder fra 1/4-1994 (i praksis fra 1/1), til å begynne med tittelen konsulent. Snart fikk han tittel kinosjef. Dette skulle innlede en meget dynamisk periode for kinoen. Allerede i Kjeldsens første lederår steg besøket fra 100.000 til 160.000.
1995
Kinoen startet med billettsalg på data. Som første kino i landet fikk Fredrikstad lagt inn digitallyd i samtlige saler. Kåret til Årets Kino i Norge for første gang. Besøket steg til over 200.000, altså mer enn fordoblet på to år. I 1995 gikk kinoledelsen over til å bruke navnet Fredrikstad kino (i stedet for Fredrikstad Kinematografer), mens kinoforestillinger ble avertert under Blå Grotte.
1996
Kinoen gikk i 1997 over til å kalle seg Fredrikstad kino også i markedsføringen.
1997
Ny kjempesuksess på Den Store Kinodagen, og nok en gang vanket det heder som Årets Kino i Norge. I romjula 1997 ble Røde Mølle midlertidig gjenåpnet for ordinære kinovisninger. Det anskueliggjorde et stadig mer presserende forhold for kinostaben: Behovet for å få flere kinosaler.
1998
I februar 1998 vedtok Fredrikstad kommunes nærings- og utvalg å starte et forprosjekt som hadde til mål å utrede følgende: Utvide den eksisterende kinoen med tre nye saler. “Titanic” satte besøksrekord for kinoen i nyere tid med 30287 solgte billetter. I dette året overtok kinoen også kioskdriften, hvilket viste seg å være lukrativt. Og: Fredrikstad kino arrangerte den første av sine etterhvert tallrike premierefester der medvirkende celebriteter lot sine håndavtrykk avstøpes i sement. Det var Harald Zwarts debutspillefilm “Hamilton”. Både regissøren og hovedrolleinnehaver Peter Stormare kastet glans over stunden.
1999
Snart vokste ideen frem om å se kinoens behov for mer areal i sammenheng med byggingen av nytt rådhus i Nygaardsgate. 26. mai la plan- og byggekomiteen for nytt rådhus frem et forprosjekt som også omfattet kulturtorv i kinofoajeen og ni kinosaler. Men en del reagerte på kostnadsanslagene, minst 210 millioner kronet. I juni 1999 vedtok bystyret at det skulle bygges et bygningskompleks i Nygaardsgate 30 der antall kinosaler var redusert til seks. Disse skulle sprenges inn i Lykkebergfjellet, under rådhuset. Den gamle kinoen skulle senere bygges om til kulturhus.
Byggeplanene ble lagt merke til utenfor Fredrikstad. Samme år fikk kinoledelsen en forespørsel fra Oslo Animation Festival om animasjonsfestivalen deres kunne flyttes til Fredrikstad. Responsen fra Kjeldsen og co. var begeistret.
2000
Byggingen av Fredrikstad kommunes nye rådhus i Nygaardsgate, og med altså den byens nye kino, startet opp. Animerte Dager ble arrangert for første gang i Fredrikstad. Årets Kino for tredje gang.
2001
Under Glommafestivalen i juli arrangerte kinoen Sail-In-kino i Vesterelven. Animerte Dager ble arrangert for annen gang, og det var cubansk uke på kinoen. På premierefesten for Harald Zwarts første Hollywood-film, “One Night at McCool’s”, var kjendisfaktoren meget høy.
2002
Den nye kinoen ble tatt i bruk 8. februar 2002. Åpningen ble markert ved at ordfører Ole Haabeth litt før klokka 20 klippet over en filmrull som fungerte som snor ved kinoinngangen i Nygaardsgate. Inne i Lykkebergfjellet ventet det seks hypermoderne kinosaler på sitt publikum. Ellers ble kinoåpningen markert med et stort show. Et skår i gleden var at kinosjef Kjeldsen var fraværende. Han var overarbeidet etter mange slitsomme måneder og blitt sykemeldt. Dagen og kvelden i forveien var det for øvrig ingen kinovisninger i Fredrikstad, for Blå Grottes nesten 64 år lange historie som kino tok slutt etter endt program søndag 6. Det første året i ny kino gikk tålig bra og besøket økte, til tross for at byggingen av det nært beliggende rådhuset gjorde kinoens inngang til et byggeområde.
Ellers i 2002: I juni avholdt Film & Kino sitt årlige filmtreff på den nye kinoen. Over 100 kinosjefer kom på besøk. Babykino ble startet opp for ferske foreldre med barn, og Fredrikstad ble for fjerde gang kåret til Årets Kino i Norge.
2003
Dette året ga full uttelling for de nye lokalene, så 2003 ga ny besøksrekord i nyer for Fredrikstad kino: 310.825 solgte billetter totalt. Samtidig fikk det gamle kinoutstyret nytt liv på Cuba, i et unikt bistandsprosjekt som ble iverksatt i regi av kinostaben. Animerte Dager, som skiftet navn til Fredrikstad Animation Festival, satte ny besøksrekord. Stor premierefest for Harald Zwarts nye Hollywood-film, “Agent Cody Banks”. I august fant også den første digitale filmvisning sted på kinoen.
2007
Blå Grotte ble gjenåpnet i april 2007 som kulturhus, etter at hele det tidligere kinobygget var blitt modernisert/ombygd med musikk- og teaterscene og flyttbart publikumsamfi.
2008
Olav Kjeldsen sluttet som kinosjef 1/1-2008. Jørgen Søderberg Jansen, som har vært kinokonsulent og Kjeldsens høyre hånd siden midten av 1990-tallet, overtok etter å ha vært konstituert kinosjef en periode.
2009
Kinoen hadde i april 2009 sin første visning i digital 3D, “Avatar”.
2011
8. mars 2011 bød på mer enn Kvinnedagen for Fredrikstad kino. Dette var siste dag at kinomaskinistene kjørte ruller med 35 mm-film i fremviserne. Heretter var det bare digitale visninger; filmene avspilles fra harddisker som i ytre utforming kan minne om videokassetter. En teknisk omlegging som var like epokegjørende som da lydfilmen kom i 1929.
Facebook
RSS