Fra musikkmoro til skrekk

Skrekkelig moro å lage skrekkfilm. Fra venstre: Regissør Alex Herron foran en trio av Leave-plakater, sammen med produsentene Ilana Pinker og Dave Spilde og skuespiller Herman Tømmeraas. Foto: Per Mork. ©

Skrekk og gru – for en særegen skrekkfilm! Det dreier seg om Leave, med en helt spesiell forhistorie.

Regissør Alex Herron (f. 1970, fra Drøbak) har holdt på med film siden 1970-tallet og med en mor som jobbet innen filmbransjen og en stefar som laget spesialeffekter.

Alex debuterte som skuespiller allerede som femåring. Han la sin elsk på James Bond-filmene, Superman: The Movie og Star Wars, selvsagt.

Han klarte tidlig å etablere seg i USA som regissør med fokus på musikkvideoer.

– Overgangen fra musikkvideo til spillefilm er ganske naturlig og man ser mange regissører som har tatt den veien. Men også fra musikkvideo til skrekkfilm. Begge lever i en sterk visuell verden med character i sentrum og lyd som en forsterker det hele, mener Alex.

– Hvordan var din overgang?

– Jeg følte at det var riktig tid å bevege med over til spillefilm etter så mange år, men det skal sies at det dukket opp prosjekter på veien som jeg enten sa nei til eller som ikke ble noe av. Det er en del av jobben. Jeg ble kjent med produsent Dave Spilde for nesten ti år siden og synes han virket som en dyktig og sulten person og inviterte han til å bli med på en black metal skrekkfilm, som senere ble Leave. Vi hoppet begge av black metal-filmen fordi vi ikke var enige med de andre produsentene hvilken film som burde lages. Etter det bestemte vi oss for å utvikle et eget prosjekt, som fremdeles hadde Norge som fokus og black metal-tematikken som bakgrunn denne gangen. Så prosjektet har eksistert i mange år, men ideen har blitt utviklet og formet til det den er i dag. Den opprinnelige historien var det Dave og jeg som utviklet og så tok Thomas Moldestad over, formet, eltet og skrev selve manuset i den formen vi ser i dag.

– Er skrekk favorittsjangeren?

– Det er en av dem. Jeg synes bra skrekk er veldig interessant. Hvis det gjøres riktig så er det mange sjangere i samme film. Drama for å bygge opp karakter og historie, så vi som seere blir investert i de vi ser på. Thriller for å bygge og nøste opp og skrekken er konsekvensen av de to forrige. Ofte er det hovedrollens valg som leder til det. The Ring gjorde det. Get Out gjorde det. Dont Breathe og så videre.

– Fortell mer om Leave – spoilerfritt!

– For meg handler denne filmen om en ung kvinne, Hunter. som prøver å finne ut hvem hun er. Hun har vokst opp uten å vite sannheten om hvordan hun ble funnet, hvem hennes egentlige foreldre er og i vårt tilfelle, hvilket land hun er fra. Men den handler også om familie, hvor vi hører hjemme og hvor hjemmet er og hvem familie er. Er det de biologiske, adoptivforeldrene eller steforeldre som er familie? Det er et stort spørsmål som jeg liker å i filmen vår. Men i Hunter White sitt tilfelle så leder konsekvensene av disse spørsmålene til det verste hun noen gang kommer til å gå gjennom.