Forlik om Filmmeldingen 2015
Familie- og kulturkomiteen i Stortinget og stortingsflertallet ønsker at Cinemateket i Oslo skal forbli under statlig styring, grunnet den nødvendige bindingen mellom filmarkiv og nasjonale cinematekoppgaver. Komiteen mener derfor det ikke vil være hensiktsmessig å skille ut Cinemateket i Oslo fra Norsk filminstitutt.
Hva gjelder filmformidling og avgiften til Norsk Kino- og Filmfond slår komiteen fast at kino fortsatt er den viktigste plattformen for visning og formidling av film og at en desentralisert kinostruktur skal opprettholdes. Komiteen mener derfor at avgiftsmidler som inntektsføres i statsbudsjettet også i fremtiden skal kunne nyttes til til ulike tiltak innen film- og kinosektoren og nevner:
• import og distribusjon av kvalitetsfilm
• filmtiltak for barn og unge medregnet dubbing av film for barn
• teksting og dubbing av film for barn på samisk
• filmfestivaler
• cinemateker utenfor Oslo
• støtte til Norsk Filmklubbforbund og barnefilmklubber
• film- og kinoteknisk rådgivning
Komiteen viser til at regjeringen foreslår at NFI får et overordnet nasjonalt ansvar for å iverksette den statlige politikken på filmformidlingsområdet, at NFI overtar forvaltningen av avgiftsmidlene som til nå har blitt fordelt gjennom Norsk kino- og filmfond (NKFF), samt at NFI får ansvaret for å kreve inn avgiften. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen viser til at kinoene mener det vil være konkurransevridende dersom de betaler inn en avgift som kan gå til støtte til formidling av audiovisuelt innhold forbeholdt andre plattformer enn kino. Komiteen støtter i utgangspunktet regjeringens forslag om å gjøre støtteordningene plattformnøytrale, men ber regjeringen utsette gjennomføringen av dette frem til det er avklart hvordan de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle norsk film og audiovisuelt innhold vil bidra til å finansiere nytt audiovisuelt innhold. Komiteen understreker at dersom avgiftsmidler etter at et medfinansieringsansvar er på plass skal benyttes til formidlingstiltak på flere plattformer enn kino, må formålet også der begrenses til å sikre publikum et filmtilbud med god kvalitet og bredde, som utgjør et supplement til det kommersielle tilbudet.
Et bredt forlik om fremtidens norske filmpolitikk ble vedtatt i Stortinget tirsdag 1. desember av partiene på Stortinget. Rosen satt løst fra Stortingets talerstol.
Spesielt Arild Grande fra Arbeiderpartiet fikk mye ros.
– Når jeg får skryt vil jeg være tydelig på at dette resultatet er takket være god vilje i komiteen og Svein Harberg som komiteeleder, for vi måtte skyve på frister for å få dette i havn, sier en blid stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag, Arild Grande.
– Det er lenge siden det har vært så stor samling om en omfattende melding, fastslår hans komiteekollega Svein Harberg.
MØTTES I TELEMARK
De to hadde også møter i sakens anledning på Dalen Hotell i Telemark, ettersom Svein Harberg – innvalgt fra Aust-Agder – har hytte i området, mens Arild Grande har kjæreste på samme sted.
– Æres den som æres bør. Arild Grande har vært saksordfører og dratt lasset i koordineringen. Det kan være ganske krevende spesielt fordi det også har dreid seg om partiene utenfor komiteen. Vi i komiteen snakker jo mye sammen, mens i stortingsforlik er det vanlig å involvere alle.
Som regel sitter alle partiene i komiteene, men ikke i kulturkomiteen, grunnet at Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti og Venstre ikke har nok stortingsrepresentanter til det. Men også disse partiene fikk sitt å i si i forliket, og representanter fra partiene var også fornøyde da de var på talerstolen under den nesten to timers lange behandlingen av saken.
GI OG TA
– Følte Høyre at dere strakk dere mye på enkelte punkt i den opprinnelige meldingen?
– Nei, da hadde det ikke blitt forlik, så vi strakk oss så langt vi kunne, sier Harberg.
– Vi gir alle i et forlik, og så mener vi at det er formuleringer vi alle kan stå inne for. Jeg har vært spesielt opptatt av at vi sprer makten og kompetnasemiljøene. Det har det vært stor enighet om. At mer skal ut i regionene.
FILM & KINO KAN FORTSATT DRIVE KJERNEVIRKSOMHET
– Her i Oslo er makten mer konsentrert rundt Norsk filminstitutt, mens Film & Kino ikke kan drive videre uten avgiftsmidlene?
– De får midler. Det er bare endring på hvem som håndterer midlene. Når Film & Kino gjorde om på sitt regelverk og mandat og ble en interesseorganisasjon, er det ikke naturlig at de krever inn statlige midler. Så dette er selvforskyldt. Om de tar det inn og fordeler til de oppgavene, eller om Staten gjør det via NFI, så er det bare ryddighet det går på, svarer Harberg.
– Er det da klart at NFI skal gi midlene videre til Film & Kino da?
– Til de oppgavene som Film & Kino utfører så skal de få finansering gjennom det systemet. Nå er det samtaler om det. Det er jo eksempelvis Film & Kino som driver Bygdekinoen. Hvis de fortsatt gjør det, må det dekkes av de midlene.
– Hva med de andre tiltakene?
– Det er midler som alle som driver med det samme kan henvende seg til NFI og søke om, så fordeler de utfra faglige vurderinger disse midlene. Så de kan som før få midler. Det er en bransje som har organisert mange av tingene før og det greier de helt sikkert å fortsette med, sier Høyres komiteeleder.
VIL IKKE DETALJREGULERE
Han og Ap-kollegaen er enige om at politikerne skal legge føringer. Nå er det opp til bransjen.
– Vi lager politikk for fremtiden. Nå er det film. Vi har jobbet med media før. Det er masse utvikling og ting som skjer. Det er viktig for oss å plassere ansvaret. Jo mer vi begynner å detaljregulere, jo fortere tar vi feil, mener Harberg.
Grande føyer til:
– Vi konsentrerer oss om det overordnede nasjonale ansvaret, så kan oppgavene løses på ulikt vis. Vi har tillitt til at NFI og Regjeringen følger opp, sier Grande.
Facebook
RSS