Kulturdepartementet (KUD) har gransket regnskapene til Film & Kino i årene 1987 til 2014 og ber nå om mer informasjon om «Kinofondet».
I brevet heter det:
I forbindelse med utarbeidelsen av filmmeldingen har Kulturdepartementet foretatt en gjennomgang av regnskapene til Film&Kino (NKFF, Film&Kino og Kinofondet), basert på årsmeldingene fra 1987-2014. Hensikten med gjennomgangen har vært å få et mer overordnet bilde av resultatutviklingen, med særlig sikte på å identifisere grunnlaget for den opptjente egenkapitalen som i dag er plassert i Kinofondet. Denne egenkapitalen har i årsregnskapet for 2014 en bokført verdi på 90,6 mill. kroner.
Det er derfor rimelig å legge til grunn at størstedelen av fondets nåværende egenkapital stammer fra økningene i inntektene fra videoavgiften som fant sted første del av 2000-tallet.
KUD ber nå Film & Kino om mer informasjon innen 15.08.2015:
1) En redegjørelse for det rettslige grunnlaget for praksisen med å overføre udisponerte avgiftsmidler fra Norsk kino- og filmfond til Kinofondet.
2) En oversikt over hvor mye av Kinofondets resterende egenkapital som stammer fra avgiftsmidler innkrevet med hjemmel i film- og videogramloven § 3.
3) Forutsatt at endel av egenkapitalen i Kinofondet stammer fra avgiftsmidler, jf.pkt2, ber departementet om en redegjørelse for hvorfor disse midlene ikke har blitt benyttet til ulike filmformidlingstiltak ihht forskrift om film og videogram § 3-2. Departementet viser her til at Film & Kino har redusert utgiftene til ulike filmformidlingstiltak de senere årene.
I et tilsvar på KINO.no skriver Film & Kino til sitt forsvar at NRKs reportasjer om dette (se lenke her og her) er «unyanserte».
«Det er imidlertid slik at all disponering knyttet til forvaltningen av kinofondet er gjort i forståelse med Kulturdepartementet helt siden avgiften ble lovpålagt i 1987. Fra den tid er det operert med to fond; et kinofond og den lovpålagte avgiften til Norsk kino- og filmfond. Det er førstnevnte det nå stilles spørsmål ved. Der er det i dag avsatt midler til avslutningen av digitaliseringen av de norske kinoene (ca. 30 mill.), lovpålagte pensjonsforpliktelser (ca. 20 mill.) og midler de norske kinoene frivillig betalte inn i mange år før avgiften ble lovpålagt og offentlig (ca. 30 mill.). I tillegg kommer avkastning på dette beløpet. I fondet ligger det også 7,2 millioner kroner som stammer fra Film & Kinos salg av aksjer i Filmweb. Film & Kino har i lang tid forsøkt å få en dialog med departementet om disponeringen av eventuelt overskytende beløp.»
Skriver Film & Kino.
NRKs reportasje fokuserer på at Film & Kino kappet i støtten til filmfestivaler, cinematek og barnefilmtiltak de siste årene, grunnet nedgangen i avgiftsmidler – som igjen skyldes synkende fysisk videosalg. (Og i støtten til videobransjen, som NRK, ikke nevner.)
NRK nevner som eksempel:
Ved slutten av 2012 overførte Film & Kino fire millioner offentlige avgiftskroner til Kinofondet. I 2013 måtte cinemateket i Stavanger stenge fordi de ikke fikk 180.000 kroner i støtte av Film & Kino.
– Departementet har hele tiden vært orientert og med på landsmøtet. Hvis de ikke har fått med seg at det er satt av penger til Kinofondet, så får de svare for det selv, sier Guttorm Petterson, direktør i Film & Kino, til NRK.
NRK har snakket med jurister som mener at praksisen mellom NKFF og Kinofondet er «uryddig».
– Det framstår som rart at man går til departementet og ber om ekstra midler til den type formål. For her er det jo åpenbart at man har hatt midler i et fond, midler som er samlet inn nettopp for å støtte den type aktivitet, sier Bjørnar Borvik, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Han stusser på at Film & Kino brukte avgiftsmidler på tiltak som nasjonale kinokampanjer og billettsalgsløsninger når forskriften sier at pengene skal brukes på filmformidlingstiltak som filmfestivaler og bygdekino.
– Hvis man har krevd inn penger som man deretter har brukt på andre formål enn det man skal, og samtidig framsetter et krav til departementet om at man skal få økonomiske midler, så synes jeg det stiller Film & Kino i et litt uheldig lys, sier Borvik til NRK.
Også andre reagerer, ifølge NRK.no.
– Jeg ser at alt fra jurister til andre fra kulturlivet reagerer. Det skjønner jeg, for det ser uheldig ut, sier Kulturpolitisk talsperson i Høyre, Kårstein Eidem Løvaas, til NRK.
Av de 90 millioner kronene i fondet er 30 millioner satt av til digitalisering. Nå skal Kulturdepartementet og Film & Kino bli enige om hva resten av pengene skal brukes på, skriver NRK.
Facebook
RSS